Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Skogstatistikk 1963 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
11<br />
Fordeling av skogeiendommene og det produktive skogareal etter størrelsen<br />
av skogarealet er gitt i tabell IV.<br />
Utenom oppgavene over eiendommer med produktiv skog og skogreisingsareal,<br />
gav Skogbrukstellingen 1957 også opplysninger om arealene av andre<br />
markslag ved de telte eiendommer. Av særlig interesse er oppgavene over sammen.-<br />
hengen mellom skogbruk og jordbruk. Av de 124 237 eiendommer som Skogbrukstellingen<br />
1957 omfattet, var det i alt 112 033, eller 90 prosent av eiendommene<br />
som hadde både jordbruksareal og skogareal. Disse eiendommer hadde<br />
i alt 44 565 km2, eller 75 prosent av det produktive skogareal under barskoggrensen,<br />
og 6 758 km2, eller vel 65 prosent av det samlede jordbruksareal i landet.<br />
Oversikt over eiendommer med både jordbruksareal og skogareal gruppert etter<br />
arealstørrelsen er gitt i tabell III. Fylkesvise oppgaver over det produktive skogareal<br />
under barskoggrensen, og jordbruksarealet gruppert etter størrelsesklasser,<br />
finnes i Skogbrukstellingen 1957, hefte 1, tabell 7.<br />
Til Skogbrukstellingen 1957 ble det også innhentet oppgaver over skogeiendommer<br />
med teigdeling. Det ble oppgitt at for 33 287 eiendommer var skogarealet<br />
delt i flere teiger, men nærmere spesifiserte oppgaver over hvor mange<br />
teiger, deres størrelse og form, ble gitt bare for 24 371 eiendommer, med et samlet<br />
produktivt skogareal av 16 758 km2, fordelt på 87 212 teiger. Fullstendigere oversikt<br />
over disse oppgaver er gitt i <strong>Skogstatistikk</strong> 1957-1960, side 17 o.fl.<br />
Landsskogtakseringen<br />
Stortingsbeslutningen av 13.juni 1917 om at det skulle settes i gang statistiske<br />
undersøkelser over alle skoger i landet, ble startgrunnlaget for den moderne<br />
skogstatistikk her i landet. De direkte resultater av beslutningen var gjennomføring<br />
av den første fullstendige skogbrukstelling og opprettelse av Landsskogtakseringen.<br />
Se mer om det i Skogbrukstelling for Norge (NOS VIII 34) og<br />
publikasjon fra Landsskogtakseringen: Taksering av Norges skoger. Sammendrag<br />
for hele landet (1933). Landsskogtakseringens arbeide er også omtalt i <strong>Skogstatistikk</strong><br />
1961 og 1962, side 14.<br />
I årene fra 1937 til 1956 ble det gjennomført nye takseringer (revisjonstakseringer)<br />
av de 11 fylker over Østlandet, Sørlandet, i Trøndelag og av Helgeland<br />
i Nordland.<br />
En ny tredje taksering av de samme fylker ble begynt av Landsskogtakseringen<br />
i 1957. Til utgangen av <strong>1963</strong> var tredje taksering gjennomført for Østfold,<br />
Akershus, Hedmark, Nord-Trøndelag, Vestfold og Oppland fylker, og da var<br />
nær halvparten (49 prosent) av skogarealene under barskoggrensen taksert tre<br />
ganger. I årene 1960 til 1962 ble dessuten deler av Hordaland, Møre og Romsdal<br />
og Troms fylker taksert.<br />
I den første landsskogtaksering og senere revisjonstakster som ble utført før<br />
1954, var det brukt linje- (belte-) taksering, mens det ved takseringen av Telemark<br />
i 1954 og senere takster har vært brukt prøveflatetaksering.<br />
De takserte skogarealer gruppert etter treslag, boniteter<br />
og hogstklasser<br />
Den første landsskogtaksering tok også med lauvskog over barskoggrensen,<br />
og boniteringen av skogarealene var en relativ bonitering i tre klasser, nemlig<br />
høg, middels og lay. Ved takseringene utfort etter 1937 ble taksering av lauvskog
Change language