rapport fra arbeidsgruppen for vern av koraller - Fiskeridirektoratet
rapport fra arbeidsgruppen for vern av koraller - Fiskeridirektoratet
rapport fra arbeidsgruppen for vern av koraller - Fiskeridirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
Bergen 10.12.03<br />
RAPPORT FRA<br />
ARBEIDSGRUPPEN FOR<br />
VERN AV KORALLER
2<br />
A. INNLEDNING side 4<br />
B. FORSTÅELSE AV MANDATET side 5<br />
C. OPPSUMMERING AV TILRÅDNINGENE side 6<br />
D. KORALLREVENE I NORGE. BIOLOGI, ØKOLOGI OG KARTLEGGING. side 9<br />
1. Korallrevenes økologiske betydning side 9<br />
2. Korallrevenes voksemåte, størrelse og tetthet side 10<br />
3. Revenes økologisk betydning relatert til revenes størrelse og tilstand side 11<br />
Artsmangfoldet på korallrevene<br />
Fisk på korallrevene<br />
4. Korallrev til h<strong>av</strong>s, ved kysten og i fjordene side 14<br />
5. Korallrev og CO 2 –balansen side 14<br />
6. Korallkartlegging side 15<br />
6.1 H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttest korallkartlegging<br />
6.2 Korallkartlegging i oljeindustrien<br />
7. Forekomst <strong>av</strong> korallrev i Norge side 18<br />
E. ANDRE UTREDNINGER OG FORHOLDET TIL DISSE side 19<br />
1. Biomangfoldlovutvalgets mandat side 19<br />
2. H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets mandat side 21<br />
3. Rådgivende utvalg <strong>for</strong> marin <strong>vern</strong>eplan side 22<br />
4. Forholdet til Biomangfolds- og H<strong>av</strong>ressurslovutvalget side 23<br />
F. DET RETTSLIGE GRUNNLAG FOR VERN side 24<br />
1. Rettslige rammer side 24<br />
2. Iverksatte tiltak uten<strong>for</strong> 4 n mil <strong>av</strong> grunnlinjene side 25<br />
3. Iverksatte tiltak innen<strong>for</strong> 4 n mil <strong>av</strong> grunnlinjene side 25<br />
G. EN DEL PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VERN AV KORALLER side 26<br />
1. Generelt side 26<br />
2. Fiskeri side 27<br />
3. Oppsummering side 29<br />
4. Andre aktiviteter side 30<br />
5. Oppsummering side 33<br />
6. Vurdering <strong>av</strong> <strong>vern</strong>etiltak i relasjon til ulike aktiviteter side 34
3<br />
H. NØDVENDIGE LOVMESSIGE ENDRINGER side 36<br />
I. ANDRE FORHOLD SOM KAN MINSKE FARE FOR SKADE PÅ KORALLREV side 39<br />
J. BEHOVET FOR YTTERLIGERE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING side 40<br />
Foreslåtte planer og videre behov<br />
K. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER side 43<br />
VEDLEGG 1. Mandatet.<br />
VEDLEGG 2. Dagens rettslige rammer.<br />
Billeder i <strong>rapport</strong>en er <strong>fra</strong> Fosså et al.2000
4<br />
A. INNLEDNING<br />
Det <strong>fra</strong>mgår <strong>av</strong> St.meld. nr 12 (2001-2002) Rent og rikt h<strong>av</strong> at det skal nedsettes og fastsettes<br />
mandat <strong>for</strong> en raskt arbeidende arbeidsgruppe med representanter <strong>fra</strong> berørte<br />
<strong>for</strong>valtningsmyndigheter. Gruppen skal identifisere og <strong>for</strong>eslå tiltak som kan gi bedre beskyttelse<br />
<strong>av</strong> de gjenværende korallrevene. Med bakgrunn i dette har Miljø<strong>vern</strong>departementet, Olje- og<br />
energidepartementet og Fiskeridepartementet blitt enige om at <strong>Fiskeridirektoratet</strong> skal samordne<br />
opprettelsen <strong>av</strong> en slik gruppe.<br />
Fiskeridepartementet ba i brev <strong>av</strong> 10. januar 2003 om at <strong>Fiskeridirektoratet</strong> samordnet<br />
opprettelsen <strong>av</strong> <strong>arbeidsgruppen</strong> og følgende har vært medlemmer <strong>av</strong> gruppen:<br />
Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag<br />
Kjell Arne Sungot, Norges Kystfiskarlag<br />
Jan Stenløkk, Oljedirektoratet<br />
Eva Degre, Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning<br />
Erik E Syvertsen, Statens <strong>for</strong>urensingstilsyn<br />
Robert Farestveit, Oljeindustriens lands<strong>for</strong>ening<br />
Egil Lekven, <strong>Fiskeridirektoratet</strong> (leder)<br />
Sækretær har vært Eilif Sund, <strong>Fiskeridirektoratet</strong><br />
I tillegg er Jan Helge Fosså, H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet, Dag Furevik, H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet og<br />
Lárus Thór Kristjánsson, <strong>Fiskeridirektoratet</strong>, vært faglige rådgivere <strong>for</strong> <strong>arbeidsgruppen</strong>.<br />
Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 8. april 2003. På grunn <strong>av</strong> den relativt korte fristen<br />
gruppen har hatt <strong>for</strong> sitt arbeid er kanskje ikke alle sider ved <strong>vern</strong>espørsmålene vurdert så<br />
grundig som ønskelig. Gruppen har likevel <strong>av</strong>sluttet sitt arbeid innen den frist som er satt – også<br />
<strong>for</strong>di den seneste kartleggingen viser nye korall<strong>for</strong>ekomster, og som kan føre til øket behov <strong>for</strong><br />
en bredere hjemmel <strong>for</strong> <strong>vern</strong>.<br />
I St.meld. nr 12 (2001-2002) fastslås det at et godt h<strong>av</strong>miljø er en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> <strong>fra</strong>mtidig<br />
næringsutvikling og bosetting basert på levende marine ressurser. Det er mange trusler og<br />
utviklingstrekk som kan hindre et godt h<strong>av</strong>miljø. Skal potensialet <strong>for</strong> verdiskapning utløses slik<br />
at bosetting og gode livsvilkår langs kysten sikres på lang sikt, må det der<strong>for</strong> skje en vesentlig<br />
styrking <strong>av</strong> innsatsen <strong>for</strong> å sikre rene og produktive økosystemer langs kysten og i h<strong>av</strong>et.<br />
Næringsutvikling, bosetting og miljø er gjensidig <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> hverandre. Det er der<strong>for</strong><br />
<strong>av</strong>gjørende viktig at utviklingen <strong>av</strong> en helhetlig h<strong>av</strong>miljøpolitikk skjer i samspill mellom<br />
myndigheter og næringslivet langs kysten.<br />
Mer konkret sies det i samme stortingsmelding at korallrev trolig er den mest sårbare marine<br />
naturtypen vi har. Det er antatt at vesentlige deler <strong>av</strong> korallrevene i norske farvann kan være
5<br />
skadet eller knust, etter alt å dømme hovedsakelig som følge <strong>av</strong> bunntråling.<br />
H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet får fremdeles <strong>rapport</strong>er <strong>fra</strong> fiskere om <strong>for</strong>tsatte ødeleggelser. Dette er<br />
alvorlig <strong>for</strong>di korallrevene er verdifulle økosystemer med et særlig rikt biologisk mangfold.<br />
Korallrevene er <strong>av</strong> stor betydning både <strong>for</strong> fiskeriene og <strong>for</strong> <strong>for</strong>skningen som kilde til marine<br />
genressurser. Det er usikkert om ødelagte korallrev vil bygge seg opp igjen. Dette vil uansett ta<br />
svært langt tid – de eldste delene <strong>av</strong> revene er hundrevis til tusenvis <strong>av</strong> år gamle.<br />
Norske myndigheter har først de senere år iverksatt tiltak <strong>for</strong> å beskytte korallrevene. Dette er<br />
gjort gjennom en <strong>for</strong>skrift om beskyttelse <strong>av</strong> korallrev under saltvannfiskeloven og lov om<br />
Norges økonomiske sone. Forskriften <strong>for</strong>byr bevisst ødeleggelse <strong>av</strong> korallrev og krever<br />
aktsomhet ved fiske i nærheten <strong>av</strong> kjente korallrev. Bruk <strong>av</strong> bunntrål på nærmere angitte spesielt<br />
verdifulle korallrev er også <strong>for</strong>budt. I tillegg er et gruntliggende korallrev i Trondheimsfjorden<br />
midlertidig <strong>vern</strong>et etter natur<strong>vern</strong>loven.<br />
Behovet <strong>for</strong> ytterligere beskyttelse <strong>av</strong> korallrev vil også bli vurdert i <strong>for</strong>bindelse med den marine<br />
<strong>vern</strong>eplanen. Forskning knyttet til de norske korallrevenes <strong>for</strong>ekomst, tilstand og<br />
økosystemfunksjon skal styrkes.<br />
Arbeidsgruppen vil <strong>for</strong> øvrig vise til tilrådningene <strong>fra</strong> Rådgivende utvalg <strong>for</strong> marin <strong>vern</strong>eplan pr.<br />
17. februar 2003. Nevnte utvalg har gjort inngående greie <strong>for</strong> bakgrunnen <strong>for</strong> planarbeidet og <strong>for</strong><br />
vurderinger som er gjort med hensyn til med marin <strong>vern</strong>eplan.<br />
Videre er det beskrevet natur<strong>for</strong>hold og –verdier i aktuelle marine <strong>vern</strong>eområder. Mye <strong>av</strong> det<br />
som er redegjort <strong>for</strong> i nevnte tilråding vil også være gyldig <strong>for</strong> denne gruppens arbeid. Det synes<br />
lite hensiktsmessig å gå inn på alle de sider i Rådgivende utvalgs tilrådninger som er relevante<br />
også <strong>for</strong> vår arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen gjør der<strong>for</strong> en generell henvisning til det arbeid som<br />
nevnte utvalg har gjort.<br />
Internasjonalt er fokus i sterkere grad enn tidligere rettet mot h<strong>av</strong>miljø, og senest Johannesburgerklæringen<br />
synliggjør dette. Denne erklæringen samsvarer rimelig godt med norsk h<strong>av</strong>- kyst og<br />
fiskeripolitikk. Johannesburg-erklæringen opp<strong>for</strong>drer blant annet til innføring <strong>av</strong><br />
økosystembasert <strong>for</strong>valtning innen 2010. Innføring <strong>av</strong> økosystembasert <strong>for</strong>valtning er også et<br />
hovedtema i h<strong>av</strong>miljømeldingen (St.melding nr.12 (2001-2002). Det må således antas at<br />
Johannesburg-erklæringen vil legge føringer <strong>for</strong> norsk politikk <strong>fra</strong>mover.<br />
B. FORSTÅELSE AV MANDATET<br />
Selve mandatet er angitt i 6 punkter , se Vedlegg 1 til <strong>rapport</strong>en. I bakgrunnsangivelsen <strong>for</strong><br />
mandatet vises det til at korallrev er blant våre mest sårbare og verdifulle marine benthiske<br />
habitater. Store ødeleggelser <strong>av</strong> korallrev som følge <strong>av</strong> bunntråling og annen fiskeriaktivitet har<br />
aktualisert behovet <strong>for</strong> beskyttelse <strong>av</strong> korallrev. Det blir imidlertid i mandatet også pekt på at det<br />
er andre trusler mot korallrevene og blant annet kan legging <strong>av</strong> rørledninger og kabler - spesielt<br />
ved bruk <strong>av</strong> drivanker, nedslamming og øvrig <strong>for</strong>urensing og fysiske uttak <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> og andre<br />
tilknyttede organismer gjøre skade.<br />
Videre heter det at korallrevenes sårbarhet, rike biologiske mangfold og vitenskapelige verdi<br />
sammenholdt med antatt irreversibiliteten <strong>av</strong> deres ødeleggelse i et tusenårsperspektiv, gjør at<br />
videre ødeleggelser <strong>av</strong> korallrev både som følge <strong>av</strong> fiskeri og øvrig virksomhet bør unngås.
6<br />
Arbeidsgruppen skal identifisere både eksisterende og potensielle trusler mot korallrevene og<br />
nødvendige beskyttelsestiltak mot disse, herunder tiltak <strong>for</strong> oppfølging <strong>av</strong> eksisterende regelverk.<br />
I tillegg er <strong>arbeidsgruppen</strong> bedt om at det i den grad det er hensiktsmessig, vurdere tilsvarende<br />
råd <strong>for</strong> andre marine bunnhabitater med tilsvarende sårbarhet. Arbeidsgruppen fremmer <strong>for</strong>slag<br />
til definisjon <strong>av</strong> ”<strong>koraller</strong>” som omfatter bunnhabitater, som er mykere og har en vokse<strong>for</strong>m som<br />
busker og småtrær; horn<strong>koraller</strong>. For øvrig har en, med den tid gruppen har hatt til disposisjon,<br />
ikke funnet det hensiktsmessig å gå videre inn på andre bunnhabitater, men den tilnærming til<br />
spørsmålet om <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> som <strong>arbeidsgruppen</strong> er kommet frem til, bør kunne gis<br />
tilsvarende anvendelse på andre sårbare marine bunnhabitater.<br />
I hht. mandatet skal det <strong>for</strong>eslås tiltak <strong>for</strong> å beskytte ”gjenværende” korallrev. Arbeidsgruppen<br />
har lagt til grunn at med ”gjenværende” menes <strong>koraller</strong> slik de er på stedet, med eller uten skader<br />
eller lignende påvirkning. Gruppen antar også at områder som er skadet eller påvirket/ overtrålt<br />
o.a., teoretisk sett kan være gjenstand <strong>for</strong> <strong>for</strong>valting.<br />
Arbeidsgruppen <strong>for</strong>står mandatet slik at en ikke skal fremme <strong>for</strong>slag til <strong>vern</strong> <strong>av</strong> konkrete<br />
geografiske områder, men skal utarbeide <strong>for</strong>slag til rammeregelverk som kan gi myndighetene et<br />
bedre verktøy enn i dag <strong>for</strong> å iverksette nødvendige <strong>vern</strong>etiltak <strong>for</strong> korallrev.<br />
Videre skal en angi hvilke <strong>for</strong>skningsplaner som <strong>for</strong>eligger, men også tilkjennegi hvilke<br />
<strong>for</strong>skningsbehov som <strong>for</strong>eligger <strong>for</strong> å kunne sikre et bedre <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallområder.<br />
Arbeidsgruppen skal også gi råd om tiltak <strong>for</strong> å sikre at gjeldende lovverk og bestemmelser<br />
følges.<br />
Sett hen til de dokumenter og den politiske behandling <strong>av</strong> disse som ligger i bunn <strong>for</strong> mandatet,<br />
synes grunnlaget <strong>for</strong> å fremme generelle <strong>vern</strong>e<strong>for</strong>slag å være tydelig. En oppfatter det der<strong>for</strong> slik<br />
at gruppen har relativt vide rammer <strong>for</strong> å komme med <strong>for</strong>slag - innen<strong>for</strong> det gitte mandat.<br />
B. OPPSUMMERING AV TILRÅDNINGENE<br />
Arbeidsgruppen legger til grunn at <strong>koraller</strong> og korallrev som ressurs og verdifulle habitater vil få<br />
større og større innvirkning på utnyttelse og <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> sjø og sjøbunnen i fremtiden.<br />
Kartleggingen hittil viser store og rike funn <strong>av</strong> <strong>koraller</strong>. All kartlegging som er gjort til nå<br />
indikerer at det finnes langt flere <strong>koraller</strong> og korallrev som ennå ikke er registrert.<br />
Korallproblematikken er der<strong>for</strong> et saksfelt som er kommet <strong>for</strong> å bli. Eksisterende og ny<br />
kunnskap om korallenes biologiske og økologiske betydning vil i stadig større utstrekning måtte<br />
tas hensyn til når en skal <strong>for</strong>valte, bevare, utnytte og bruke sjøen og sjøbunnen i fremtiden.<br />
…. Det er riktigere å vurdere den økologiske betydningen <strong>av</strong> korall<strong>for</strong>ekomster enn å sette en<br />
nedre grenser <strong>for</strong> hva som er en viktig korall<strong>for</strong>ekomst. Spredte og små <strong>for</strong>ekomster innen<strong>for</strong> et<br />
stort område kan være viktigere enn vi er klar over nå.<br />
Arbeidsgruppen tilrår at det i lov <strong>av</strong> 21. juni 1963 nr. 12 om kontinentalsokkelen § 2 lages et nytt<br />
femte ledd som kan gi hjemmel <strong>for</strong> å fastsette egne <strong>for</strong>skrifter om bevaring <strong>av</strong> korallrev m.v.<br />
Denne hjemmelen er ment å være midlertidig inntil en permanent hjemmel kan fastsettes.
7<br />
Ved å legge hjemmelen til denne lov vil jurisdiksjonsområdet ikke ha samme <strong>av</strong>grensing som<br />
dersom hjemmelen blir plassert som <strong>for</strong> eksempel i lov om Norges økonomiske sone o.l.<br />
Innen<strong>for</strong> territorialgrense kan imidlertid natur<strong>vern</strong>loven anvendes som grunnlag <strong>for</strong> <strong>vern</strong> og<br />
representanten <strong>fra</strong> Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>vern</strong> mener at denne loven er vurdert å være godt egnet<br />
med sikte på bevaring <strong>av</strong> korallrev innen<strong>for</strong> nevnte grense og må således være et sentralt<br />
virkemiddel <strong>for</strong> å ta vare på naturverdier <strong>av</strong> regional, nasjonal og internasjonal betydning inne<strong>for</strong><br />
virkeområdet.<br />
Arbeidsgruppens flertal er likevel <strong>av</strong> den oppfatning at vurderingstemaene i relasjon til<br />
<strong>vern</strong>etiltak i all hovedsak vil være de samme ved <strong>vern</strong> etter de <strong>for</strong>eslåtte bestemmelser som ved<br />
<strong>vern</strong> etter natur<strong>vern</strong>loven. Ved å legge hjemmelen <strong>for</strong> <strong>vern</strong>etiltak til kontinentalsokkelloven vil<br />
en imidlertid få en mer ensartet vurdering i hele lovens virkeområde. Det vil si at vurderingene<br />
som må gjøres i prinsippet vil kunne være like både uten<strong>for</strong> den økonomiske sonen som<br />
innen<strong>for</strong>, så vel som innen<strong>for</strong> territorialgrensen. Arbeidsgruppens flertall finner det således<br />
naturlig at de <strong>for</strong>eslåtte bestemmelser gjelde i alle områder; på sokkelen uten<strong>for</strong> 200 nautiske<br />
mil, i den økonomiske sonen og innen<strong>for</strong> territorialgrensen.<br />
Gruppen har vært noe i tvil om det også vil være behov <strong>for</strong> å endre lovens § 1, slik at<br />
virkeområdet klart angis til også å omfatte <strong>vern</strong>tiltak. Slik <strong>arbeidsgruppen</strong> <strong>for</strong>står lovens § 1<br />
gjelder den vitenskapelig ut<strong>for</strong>skning, undersøkelser og utnyttelse <strong>av</strong> andre undersjøiske<br />
natur<strong>for</strong>ekomster enn petroleums<strong>for</strong>ekomster. En har likevel ikke funnet grunn til å <strong>for</strong>eslå noen<br />
endring <strong>av</strong> § 1, men vil peke på at dette bør vurderes nærmere ved innføring <strong>av</strong> et nytt femte ledd<br />
i § 2.<br />
Hensikten med gruppens <strong>for</strong>slag er, etter behov, raskt å kunne etablere <strong>vern</strong> i relasjon til alle<br />
<strong>for</strong>mer <strong>for</strong> tiltak som kan medføre fare <strong>for</strong> skade på korallrev. I medhold <strong>av</strong> <strong>for</strong>skriften gitt i<br />
medhold <strong>av</strong> den <strong>for</strong>eslåtte lovhjemmel, skal det kunne fastsettes mer spesifikke <strong>for</strong>skrifter om<br />
<strong>vern</strong> <strong>av</strong> nærmere angitte områder mot eventuell skadevoldende aktivitet. Om et område skal gis<br />
særskilt beskyttelse og i hvilket omfang, vil da skje gjennom en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> behovet <strong>for</strong> <strong>vern</strong>,<br />
opp mot blant annet eventuelle næringsmessige- og/eller andre samfunnsinteresser.<br />
Gruppen har sett på Biomangfoldlovutvalget og H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets mandater og tilrår at det<br />
vurderes etablert en mer permanent hjemmel <strong>for</strong> <strong>vern</strong> <strong>av</strong> bunnhabitater, herunder korallrev.<br />
Denne <strong>arbeidsgruppen</strong> <strong>for</strong>eslår der<strong>for</strong> en midlertidig lovendring, i erkjennelse <strong>av</strong> at det vil ligge<br />
til de andre utvalgene å komme frem til de endelige regler.<br />
Arbeidsgruppen peker på behovet <strong>for</strong> og viktigheten <strong>av</strong> in<strong>for</strong>masjon om korallområder som et<br />
ledd i beskyttelsen <strong>av</strong> disse. En mener at en gjennom in<strong>for</strong>masjon om den økologiske betydning<br />
<strong>av</strong> korallrev, samt kjente korallrev plassering, i større grad kan unngå ødeleggelse. Allmennheten<br />
vil gjennom in<strong>for</strong>masjon få en bedre <strong>for</strong>ståelse <strong>av</strong> viktigheten <strong>av</strong> <strong>vern</strong>, noe som i seg selv kan gi<br />
en viss beskyttelse – samtidig som eventuelle skadevoldere ikke vil kunne påberope seg<br />
manglende kjennskap til hvor korallområder finnes.<br />
In<strong>for</strong>masjon kan etter gruppens oppfatning gis i flere <strong>for</strong>mer. En <strong>av</strong> de mer praktiske, og kanskje<br />
og mest virkningsfulle vil være å få kjente korallområder satt ut i sjøkart, slik at disse blir<br />
alminnelig kjent blant fiskere, andre sjøfarende og øvrige brukere <strong>av</strong> sjøbunnen. Arbeidsgruppen<br />
tilrår at det blir arbeidet videre med dette.
8<br />
Fiskefartøy over 24 m st.l. som fisker i Norges økonomiske sone og Svaldbardsonen er underlagt<br />
et satelittsporingsystem. Dette vil kunne være et relevant kontrollmiddel, i tillegg til de vanlige<br />
kontrollordninger (Kystvakt m.fl.), dersom korallområder blir <strong>av</strong>merket i sjøkart.<br />
Kartlegging <strong>av</strong> sjøbunnen <strong>for</strong> å undersøke utbredelsen <strong>av</strong> korall<strong>for</strong>ekomster er viktig.<br />
Arbeidsgruppen viser til at det er lite <strong>av</strong> de aktuelle områder innen norsk jurisdiksjonsområde<br />
som ennå er kartlagt mht til korallrev og en understreker behovet <strong>for</strong> at ytterligere undersøkelser<br />
gjennomføres og at dette gis prioritet, jamfør Mareano-planen.<br />
Korallene vokser gjerne på morene<strong>av</strong>setninger som danner små bakker eller hauger på<br />
kontinentalsokkelen eller fjordterskler, men antakelig også på rygger og hardbunn i fjordene.<br />
Skjematisk kan et rev deles inn i 3 soner. 1. øverst finner vi <strong>for</strong> det meste levende Lophelia med<br />
bare få andre arter, f.eks. sjøtre og litt lenger nede risengrynskorall. 2. neden<strong>for</strong> finnes en sone<br />
dominert <strong>av</strong> døde og delvis nedbrutte <strong>koraller</strong> som danner et strukturelt komplekst habitat. Her<br />
er diversiteten <strong>av</strong> påvekstarter høy. 3. Nederst ved foten <strong>av</strong> revet finnes en sone med korallgrus<br />
bestående <strong>av</strong> små korallbiter i sand og mudder. Her er diversiteten <strong>av</strong> påvekstarter l<strong>av</strong>ere enn i<br />
sonen over, men som antydet på figuren finnes det mange svamper i denne sonen.
9<br />
D. KORALLREVENE I NORGE. BIOLOGI, ØKOLOGI OG KARTLEGGING<br />
1. Korallrevenes økologiske betydning<br />
I norske farvann finnes det en revdannende steinkorall, Lophelia pertusa. Den har trivialn<strong>av</strong>nene<br />
steinkorall, glasskorall, øyekorall. Dens nære slektning, Madrepora oculata, er også en<br />
steinkorall, men denne danner ikke rev.<br />
Hornkorallene er en annen viktig gruppe <strong>koraller</strong>. Disse er mykere og har en vokse<strong>for</strong>m som<br />
minner mye om busker og småtrær. Der<strong>for</strong> har de trivialn<strong>av</strong>n som sjøtre og sjøbusk. Fiskerne<br />
kaller disse <strong>for</strong>ekomstene <strong>for</strong> korallskog. Sjøtreet (Paragorgia arborea) og risengrynskorallen<br />
(Primnoa resedae<strong>for</strong>mis) er de vanligste representantene <strong>for</strong> hornkorallene.<br />
Korallskogene er yndede fiskeplasser <strong>fra</strong> fjordene til åpent h<strong>av</strong>. Line- og garnfiskere synes sette<br />
sine bruk ved korallskogen etter brosme og lange, akkurat som de gjør ved Lophelia-revene.<br />
I denne <strong>rapport</strong>en har vi funnet det hensiktsmessig å bruke følgende uttrykk <strong>for</strong> <strong>for</strong>skjellige typer<br />
<strong>av</strong> <strong>koraller</strong> og <strong>for</strong>ekomster:<br />
Korallrev: Lophelia -<strong>for</strong>ekomst hvor døde skjellettdeler er akkumulert eller har begynt å<br />
akkumulere.<br />
Korall<strong>for</strong>ekomst: <strong>for</strong>ekomst <strong>av</strong> Lophelia eller andre <strong>koraller</strong>.<br />
Korallskog: ”mer eller mindre tett <strong>for</strong>ekomst” <strong>av</strong> horn<strong>koraller</strong> innen<strong>for</strong> et spesifisert område.<br />
Korallområde: ”mer eller mindre tett <strong>for</strong>ekomst” <strong>av</strong> Lophelia eller horn<strong>koraller</strong> innen<strong>for</strong> et<br />
spesifisert område.
10<br />
2. Korallrevenes voksemåte, størrelse og tetthet<br />
Lophelia-korallene kan danne alt <strong>fra</strong> meget små <strong>for</strong>ekomster, mindre enn en meter i utstrekning<br />
og høyder på desimetre, til store kilometer-lange sammenhengende <strong>for</strong>ekomster. Revene bygges<br />
opp <strong>av</strong> døde skjellettrester <strong>av</strong> korallene og vokser meget langsomt.<br />
Sularevet er best kartlagt og beskrevet. Det kan betraktes som en sammenhengende <strong>for</strong>ekomst ca<br />
13 km langt og 200-300 m bredt med høyder opp til 30 m.<br />
Korallrevene kan vokse seg store som distinkte hauger på høyder i terrenget. Dette gjør de typisk<br />
i Haltenbank- og Sula-området. Langs Haltenpipe finnes det tall <strong>for</strong> størrelse og tetthet <strong>av</strong> rev.<br />
Langs rørledningen er den gjennomsnittlige tettheten <strong>av</strong> rev 0.09 per km 2 . Dette gir en<br />
gjennomsnittlig dekningsgrad på 0.05 % <strong>av</strong> h<strong>av</strong>bunnen i området. Lokalt er dekningsgraden mye<br />
høyere, opp til 0.45 %. Arealet på individuelle rev varierer <strong>fra</strong> 1230 m 2 til 37 319 m 2<br />
(henholdsvis 35 x 35 m og 193 x 193 m). Høyden varierer mellom 2 og 33 m.<br />
Revene kan også vokse i en slags vifte<strong>for</strong>m langs bakker både i fjordene og langs eggakanten.<br />
Da er det ikke alltid at det dannes distinkte rev-hauger.<br />
Det er vanskelig å definere eller å sette en nedre størrelsesgrense på et korallrev. Så vidt vi vet er<br />
det heller ikke definert nedre størrelsesgrenser <strong>for</strong> tropiske korallrev. På den annen side vil en<br />
liten ung korall<strong>for</strong>ekomst uten noe korallgrus under eller rundt vanskelig kunne defineres som et<br />
rev, men en <strong>for</strong>ekomst.<br />
Korallskog har en liknende økologisk funksjon som Lophelia-revene. Kanada <strong>vern</strong>et i fjor et<br />
stort område med horn<strong>koraller</strong> i Northeast Channel sør <strong>for</strong> Nova Scotia. Der ble det påvist skader<br />
etter fiskeriaktivitet i området. Når det gjelder tettheter <strong>av</strong> horn<strong>koraller</strong> i norske farvann har vi<br />
ikke noen opplysninger. I det <strong>vern</strong>ede området i Northeast Channel i Kanada er den<br />
gjennomsnittlige tettheten <strong>for</strong> Primnoa resedae<strong>for</strong>mis og Paragorgia arborea henholdsvis 5 og<br />
0.6 kolonier per 100 m 2 .
11<br />
3. Revenes økologisk betydning relatert til revenes størrelse og tilstand<br />
Korallrevene danner et komplekst 3-dimensjonalt habitat som tiltrekker mange andre arter,<br />
spesielt mange hvirvelløse dyr, men også fisk.<br />
Artsmangfoldet på korallrevene<br />
I Norge har vi <strong>for</strong>eløpig registrert 614 arter på Lophelia-revene, mens man i nordøst-atlanteren<br />
som helhet har registrert mer enn 1300 <strong>for</strong>skjellige arter. Dette viser at korallrevene er ”hot<br />
spots” når det gjelder biologisk mangfold.<br />
Det er allikevel gjort få undersøkelser <strong>av</strong> artsmangfoldet på revene og ikke noen om <strong>for</strong><br />
eksempel antall arter er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> størrelse og alder på revene. Imidlertid er det et generelt<br />
positivt <strong>for</strong>hold mellom areal og artsmangfold <strong>for</strong> mange naturtyper. Hvis dette generelle<br />
<strong>for</strong>holdet gjelder <strong>for</strong> Lophelia-rev vil store rev inneholde flere arter per arealenhet enn små rev.<br />
I det marine miljø er det en positiv korrelasjon mellom habitatkompleksitet og artsdiversitet. Det<br />
betyr at når habitatkompleksiteten reduseres vil man <strong>for</strong>vente at diversiteten også <strong>av</strong>tar. Når<br />
korallrev blir ødelagt reduseres potensielle gjemmesteder og antallet nisjer <strong>for</strong> den assosierte<br />
faunaen. Vi har ikke målt denne effekten kvantitativt, men erfaring viser at dette vil skje. Man<br />
regner med at antall arter som lever på korallrevene er flere ganger høyere enn <strong>for</strong> den<br />
omkringliggende bløtbunnen. Dette betyr at korallrevene langs eggakanten og på fiskebankene<br />
utgjør konsentrasjoner med høy diversitet i et landskap med l<strong>av</strong> diversitet. En vesentlig<br />
reduksjon i mengden korallrev kan medføre at vi på dypere vann står tilbake hovedsakelig med<br />
l<strong>av</strong>diversitetsområder.<br />
En <strong>av</strong> funksjonene vi tenker oss, er at revene er spredningssentre <strong>for</strong> den assosierte faunaen. Selv<br />
om faunaen på Lophelia-rev er rik, har vi ingen eksempler på arter som utelukkende lever i dette<br />
habitatet. Revene kan allikevel vise seg å ha en nøkkelrolle som levested <strong>for</strong> visse arter. Noen<br />
arter, f.eks. Munidopsis serricornis (korallkreps), Ophiacantha spp (slangestjerner) og Eunice<br />
spp (korallmakk), finnes i størst mengder på revene og møtes bare sjelden i andre habitater. Dette<br />
kan bety at korallrevene er et bedre habitat <strong>for</strong> disse artene enn andre habitater vi kjenner. Det<br />
betyr igjen at hvis revene <strong>for</strong>svinner kan dette få betydning <strong>for</strong> artens fremtid i våre farvann da<br />
det kan tenkes at artene kan få problemer med å spre seg og opprettholde populasjonene <strong>for</strong>di<br />
kjernepopulasjoner tynnes ut. Mange <strong>av</strong> artene som lever på korallene har et kort larvestadium<br />
(f.eks. de aller fleste mosdyrene) eller føder ferdigutviklede unger (f.eks. slangestjerner i slekten<br />
Ophiacantha). Ved rekolonisering, eller ved nyetablering <strong>av</strong> et korallsamfunn vil sannsynligvis<br />
artene uten pelagiske larver trenge lenger tid på å etablere seg enn de med et pelagisk<br />
larvestadium. Dess nærmere det er til et normalt utviklet korallrev, dess hurtigere kan man tenke<br />
seg at denne koloniseringen vil skje.
12<br />
Fisk på korallrevene<br />
Det er vist at line og garn satt i korallområder fanger mer <strong>av</strong> fiskeartene uer, brosme og lange<br />
enn uten<strong>for</strong> korallområdene. Det <strong>for</strong>eligger ingen undersøkelser om størrelsen på korallrevene<br />
har betydning <strong>for</strong> fisketettheten i et korallområde.<br />
Det <strong>for</strong>eligger heller ikke kvantitative undersøkelser på om ødelagte rev tiltrekker fisk eller ikke.<br />
Imidlertid har vi mange kvalitative video-observasjoner som tyder på at selv små<br />
korall<strong>for</strong>ekomster, også ødelagte, tiltrekker fisk.<br />
H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet har <strong>for</strong>eløpig tolket det som om at det er selve korallstrukturene som<br />
tiltrekker fisken og ikke at det er Lophelia-arten. Dette støttes <strong>av</strong> at også steiner og i høy grad<br />
svamp tiltrekker fisk. Vi kan allikevel ikke ekskludere muligheten <strong>for</strong> at korallene har kvaliteter<br />
som gjør at disse områdene blir mer fiskerike. Korallene fanger mat <strong>fra</strong> vannsøyelen og er der<strong>for</strong><br />
en kopling mellom det planktoniske og benthiske økosystemet. Korallene kan på denne måten<br />
være med å øke produksjonen i området de vokser.<br />
Lusuer (Sebastes marinus) og vanlig uer (Sebastes viviparus) er de vanligste fiskene å se på<br />
Lophelia-revene. Uerne kan både ligge å ”hvile” direkte på korallene eller stå i stimer rett over<br />
korallene. Fiske<strong>for</strong>søk med line viser at fangstene <strong>av</strong> uer er opptil 6 ganger større i<br />
korallområder sammenliknet med <strong>fra</strong> områder uten<strong>for</strong> korallene.
13<br />
Brosme og lange ser ut til å nyttigjøre seg <strong>av</strong> byttedyrproduksjonen på revene. Om dette vet vi<br />
noe, men alt<strong>for</strong> lite.<br />
Sannsynligvis er slike 3-dimensjonale komplekse habitater som gir skjul viktige <strong>for</strong> overlevelsen<br />
<strong>av</strong> fisk og i et langsiktig perspektiv blir det viktig å ta vare på korall<strong>for</strong>ekomstene.<br />
Det er riktigere å vurdere den økologiske betydningen <strong>av</strong> korall<strong>for</strong>ekomster enn å sette en nedre<br />
grenser <strong>for</strong> hva som er en viktig korall<strong>for</strong>ekomst. Spredte og små <strong>for</strong>ekomster innen<strong>for</strong> et stort<br />
område kan være viktigere enn vi er klar over nå.
14<br />
4. Korallrev til h<strong>av</strong>s, ved kysten og i fjordene<br />
Faunaens artssammensetning på korallrev i fjordene og til h<strong>av</strong>s er <strong>for</strong>skjellig. Faunaen på<br />
Lophelia-revene sør i Atlanteren er meget <strong>for</strong>skjellig sammenliknet med faunaen på revene i<br />
norske farvann. Artsmangfoldet på revene gjenspeiler artsmangfoldet i området hvor revene<br />
vokser. Der<strong>for</strong> <strong>for</strong>venter vi at faunaen på korallrevene endrer seg med de biogeografiske<br />
regionene i våre h<strong>av</strong>områder.<br />
De økologisk trekk ved eggkanten kjennetegnes ved at Atlanterh<strong>av</strong>sstrømmen følger kanten<br />
nordover. Det er et produktivt område med mange korallrev som nyttigjør seg <strong>av</strong> de store<br />
planktonmengdene som driver <strong>for</strong>bi. Fiskerimessig må vi anta at revenes <strong>for</strong>ekomst i disse<br />
områdene er <strong>av</strong> stor betydning.<br />
I fjordene og kystnære strøk er korallrevene (korallbakkene, korallskogene, også kalt uerstø)<br />
også yndede fiskeplasser <strong>for</strong> garn og line. Den fiskerimessige betydningen er vanskelig å<br />
kvantifisere, men fiskerne selv mener at de er meget viktige.<br />
Trusselbildet er <strong>for</strong>skjellig mellom h<strong>av</strong> og kyst. Innen<strong>for</strong> 4 n mil er bunntråling, bortsett <strong>fra</strong> rekeog<br />
krepsetråling <strong>for</strong>budt. Dette betyr at fiskeriaktiviteten er en større trussel til h<strong>av</strong>s enn langs<br />
kysten og i fjordene. Eksemplet med Tislerrevet i Hvaler viser imidlertid at også innaskjærs kan<br />
revene stå i fare <strong>for</strong> å bli trålt bort hvis de ligger i nærheten <strong>av</strong> rekefelt.<br />
Revene har den samme økologiske betydningen enten de vokser i fjordene eller ute til h<strong>av</strong>s.<br />
Trusselbildet er derimot <strong>for</strong>skjellig.<br />
5. Korallrev og CO 2 –balansen<br />
I følge Martin Hovland og Pål B. Mortensens bok Norske korallrev og prosesser i h<strong>av</strong>bunnen<br />
(John Grieg Forlag 1999) kan korallrevene sannsynligvis ha en større betydning <strong>for</strong> h<strong>av</strong>ets CO 2 –<br />
balanse enn man tidligere regnet med. Det er beregnet at tropiske korallrev tar opp 2 % <strong>av</strong><br />
menneskeskapt CO 2. Dyph<strong>av</strong>srevene er spredt over et større område enn de tropiske, men det<br />
totale arealet er ikke kjent. Man regner faktisk med at det totalt kan være 10 ganger større enn<br />
det som dekkes <strong>av</strong> tropiske (grunne) <strong>koraller</strong>. Der<strong>for</strong> er deres betydning <strong>for</strong> CO 2 –balansen et<br />
viktig og ubesvart spørsmål.
15<br />
6. Korallkartlegging<br />
Det er H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet og oljeselskapene som er hovedaktørene i korallkartleggingen, og<br />
de seneste årene er mange nye rev kartlagt. F.eks. har H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet kartlagt i Træna-<br />
Lofoten området, mens det er registrert mye korallrev i <strong>for</strong>bindelse med ”Haltenpipe” og<br />
oljefeltprosjektene ”Kristin” og ”Ormen Lange”.<br />
Kartleggingsmetodikken har endret seg mye de senere årene og er <strong>for</strong>tsatt i en rivende utvikling.<br />
På slutten <strong>av</strong> 90-tallet da HI startet kartlegging var tilgangen til moderne instrumenter og dyrt<br />
utstyr begrenset. I og med overtakelsen <strong>av</strong> det nye <strong>for</strong>skningsskipet ”G.O. Sars” våren 2003 har<br />
HI fått tilgang til ny metodikk. Oljeindustrien har hatt større ressurser noe som har gitt tilgang til<br />
store ROV’er og mye bra kartleggingsutstyr allerede <strong>for</strong> mange år siden.
16<br />
Billede UIB<br />
I dag finnes det mange metoder til kartlegging <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> hvor<strong>av</strong> de fleste og mest effektive er<br />
basert på akustikk, mens de sikreste er basert på visuell observasjon ved hjelp <strong>av</strong> foto og video.<br />
Av akustiske metoder som brukes kan nevnes enkeltstråle-ekkolodd med<br />
bunnklassifiseringssystem, sidesøkende sonar, mutlistråle-ekkolodd, sub bottom profiler og<br />
diverse seismiske metoder. Instrumentene kan brukes <strong>fra</strong> <strong>for</strong>skjellige platt<strong>for</strong>mer, e.g.<br />
skrogmontert på overflatefartøy, ROV (Remotely Operated Vehicle), AUV (Autonomus<br />
Underwater Vehicle) og ’slepefisk’ (akustisk utstyr oa om slepes). Man får høyest oppløsning på<br />
dataene når svingerne er nær h<strong>av</strong>bunnen og ved bruk <strong>av</strong> høye frekvenser.<br />
Kartlegging med multistråle-ekkolodd gir høyoppløselige topografiske kart <strong>av</strong> h<strong>av</strong>bunnen. På<br />
disse kartene kan man så finne <strong>for</strong>masjoner som er mulige korallrev. Men ekkoet eller<br />
”backscatteringen” inneholder mye mer in<strong>for</strong>masjon enn bare dybde. Det er nå et stort arbeid ved<br />
<strong>for</strong>skjellige institusjoner <strong>for</strong> å <strong>for</strong>søke å relatere backscatter-in<strong>for</strong>masjonen til <strong>for</strong>skjellige typer<br />
<strong>av</strong> bunnsubstrat, f.eks. korallrev. Lykkes man i dette arbeidet kan man kartlegge bunntopografi<br />
og korallrev på en og samme tid. Dette vil kunne effektivisere korallkartlegging betydelig.<br />
For øyeblikket bruker HI enkeltstråleekkolodd og ”RoxAnn” bunnklassifiserings-system til<br />
korallgjenkjenning. Dette virker relativt bra ved relativt jevne bunn<strong>for</strong>hold, men kan gi<br />
feiltolkninger spesielt i bratte skråninger.
17<br />
6.1 H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttets korallkartlegging<br />
HI kartlegger på en litt annen måte enn oljeselskapene. De sistnevnte kartlegger med tanke på<br />
boring, installasjoner <strong>av</strong> <strong>for</strong>skjellig slag f.eks. rørledninger, mens HI kartlegger i områder hvor<br />
det <strong>for</strong>ventes å være mange korallrev. HI går ofte på indikasjoner <strong>fra</strong> fiskere og tar ellers<br />
utgangspunktet i h<strong>av</strong>bunnstopografien ved kartleggingen.<br />
En brukbar fremgangsmåte er:<br />
Først kartlegges det med multistråle-ekkolodd og ”RoxAnn” detektering<br />
(bunnklasifiseringssystem). Deretter importeres mutlistråledatatene i ”Olex” kart- og<br />
n<strong>av</strong>igasjonssystem og en hurtig tolking <strong>av</strong> kartet og RoxAnn-dataene <strong>for</strong>etas. Verifisering<br />
(ground truthing) skjer så ved hjelp ROV med video som n<strong>av</strong>igeres på multistrålekartet i Olex.<br />
En enklere <strong>for</strong>m <strong>for</strong> ground truthing er å bruke et drop-kamera. Det er ganske enkelt et<br />
videokamera, lyskilde og eventuelt opptaker som senkes til bunnen <strong>for</strong> inspeksjon.<br />
6.2 Korallkartlegging i oljeindustrien<br />
Hensikten med kartleggingen er å unngå å legge rør og andre installasjoner i nærheten <strong>av</strong><br />
korallrev samtidig som en unngår å påvirke korallrev ved fremtidige inspeksjons- og<br />
vedlikeholdsoperasjoner.<br />
Normalt deles korallundersøkelsene inn i fire faser:<br />
1. Først kartlegges en <strong>for</strong>holdsvis bred korridor (150-300 m) ved hjelp <strong>av</strong> multistråleekkolodd<br />
(skrogmontert), Sidesøkende sonar og høy- til ultrahøyoppløselig 2D-seismikk (250-1500 Hz).<br />
Hensikten er å få et regionalt bilde så raskt og billig som mulig, samt sannsynliggjøre<br />
tilstedeværelse <strong>av</strong> <strong>koraller</strong>.
18<br />
2. Dernest prosesseres og tolkes dataene og mulige korallrev koordinatfestet og planlagte traseer<br />
blir justert med hensyn til observasjonene.<br />
3. I den tredje fasen utføres punktundersøkelser ved hjelp <strong>av</strong> en ROV (Remotely Operated<br />
Vehicle) påmontert videokamera og eventuelt SSS (1000 kHz og 25 m rekkevidde) og SBP<br />
(ultrahøyoppløselig 2D-seismikk). Ved slike undersøkelser konsentrerer en seg om å<br />
dokumentere resultatene <strong>fra</strong> fase 2 og undersøke områder der det kan oppstå konflikter.<br />
4. Til slutt sammenstilles alle dataene og endelig plasseringsvalg <strong>for</strong>etas.<br />
7. Forekomst <strong>av</strong> korallrev i Norge<br />
I følge H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttets <strong>rapport</strong> nr. 2-2003 om h<strong>av</strong>ets miljø er alle korallobservasjoner<br />
nå samlet i en database og kan visualiseres med geografiske in<strong>for</strong>masjonssystemer. Det gir<br />
muligheter <strong>for</strong> å kople korall<strong>for</strong>ekomster sammen med andre georefererte opplysninger, f. eks.<br />
substrat, dyp, fiskerivirksomhet, oljefelt, rørledninger. Databasen er under stadig bearbeiding, og<br />
nå arbeides det spesielt med kommentarer som skal følge observasjonene. Alle kommentarer er<br />
ikke lagt inn.<br />
Kartleggingene viser at det er Lophelia-korallrev langs hele kysten, <strong>fra</strong> Hvaler i sør til Finnmark<br />
i nord. Det gjenstår å bestemme den nordligste og østligste utbredelsen. Ellers finnes korallene i<br />
mange fjorder, spesielt Trondheimsfjorden er rik på rev, det er store konsentrasjoner langs<br />
eggakanten og på rygger, høyder og morenebakker på kontinentalsokkelen. Sommeren 2003<br />
kartla H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet et område på 300 km 2 uten<strong>for</strong> Træna. Her ble det brukt<br />
multistråleekkolodd og ROV. Det ble funnet mer enn 1400 mulige korallrev med en<br />
gjennomsnittslengde på 150 m. All kartlegging som er gjort til nå viser at det finnes langt flere<br />
korallrev som ikke er registrert ennå.<br />
Nyheter og mer in<strong>for</strong>masjon om de norske korallrevene kan finnes på H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttets<br />
internettsider: www.imr.no/coral.
19<br />
Billede utsetting <strong>av</strong> ROV<br />
E. ANDRE UTREDNINGER OG FORHOLDET TIL DISSE.<br />
På nasjonalt nivå <strong>for</strong>egår det <strong>for</strong> tiden to viktige utredningsarbeider <strong>av</strong> betydning <strong>for</strong><br />
<strong>arbeidsgruppen</strong>s arbeid. Det ene er Biomangfoldlovutvalgets (<strong>for</strong>kortet BLUT) utredning. Det<br />
andre er H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets utredning. Begge utvalg skal utrede og <strong>for</strong>eslå et samordnet<br />
regelverk innen<strong>for</strong> gitte mandater. Det har der<strong>for</strong> vært nødvendig <strong>for</strong> Arbeidsgruppen <strong>for</strong><br />
korallrev å se nærmere på disse mandatene i relasjon til eget mandat.<br />
1. Biomangfoldlovutvalgets mandat.<br />
Fra mandatet gjengis en del sentrale elementer:<br />
”Mandatet <strong>for</strong> lovutvalget tar særlig utgangspunkt i :<br />
St meld nr 58 (1996-97) om miljø<strong>vern</strong>politikk <strong>for</strong> en bærekraftig utvikling<br />
St meld nr 8 (1999-2000) om regjeringens miljø<strong>vern</strong>politikk og rikets miljøtilstand<br />
I tillegg kommer stortingsmeldinger som omhandler <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold innen de aktuelle<br />
sektorene, som <strong>for</strong> eksempel St meld nr 17 (1998-99) om verdiskaping og miljø – muligheter i<br />
skogsektoren.<br />
I St meld nr 58 (1996-97) om miljø<strong>vern</strong>politikk <strong>for</strong> en bærekraftig utvikling sies det blant annet:<br />
”Regjeringen vil vurdere å endre natur<strong>vern</strong>loven <strong>for</strong> å styrke det juridiske grunnlaget <strong>for</strong> <strong>vern</strong>earbeidet.<br />
Endringene vil bl.a. kunne omfatte hjemler <strong>for</strong> <strong>vern</strong> <strong>av</strong> nøkkelbiotoper, tids<strong>av</strong>grenset meldeplikt på tiltak i<br />
områder som konkret vurderes <strong>for</strong> <strong>vern</strong>, klargjøring <strong>av</strong> skjøtselshjemlene, regulering <strong>av</strong> utsetting, eksport<br />
og import <strong>av</strong> planter og virvelløse dyr på land, samt vurdering <strong>av</strong> natur<strong>vern</strong>lovens § 7”.<br />
Videre heter det i St meld nr 8 (1999-2000) om regjeringens miljø<strong>vern</strong>politikk og rikets miljøtilstand:
20<br />
”Ved spørsmål om inngrep i særlig verdifulle og hensynskrevende naturtyper er det viktig å sikre at alle<br />
myndigheter, grunneiere og andre brukere tar de hensyn som områdene krever. Dette betyr at <strong>for</strong>skjellige<br />
myndigheters virkemidler må virke sammen. Regelverket tar som oftest utgangspunkt i en aktuell type<br />
inngrep, f.eks. kraftutbygging, oppdrett, vannuttak, og ikke i en spesiell naturtype eller leveområder <strong>for</strong><br />
spesielle arter. Det finnes noen bestemmelser som tar utgangspunkt i områdenes verdi, f.eks. om <strong>vern</strong>skog<br />
(skogbruks-loven), 100-meters belte langs sjøen (plan- og bygnings-loven) og <strong>vern</strong>ete vassdrag og<br />
kantsonevegetasjon i <strong>for</strong>slag til ny vannressurslov. Bestemmelsene er spredt og dekker i liten grad alle<br />
aktuelle arealer og naturtyper. Det er der<strong>for</strong> nødvendig å <strong>for</strong>eta en gjennomgang <strong>av</strong> alle virkemidlene med<br />
sikte på å styrke og koordinere <strong>for</strong>valtningen <strong>av</strong> truete og hensynskrevende naturtyper. Lovverket skal<br />
gjennomgås med tanke på en mer samordnet regulering der visse områder får en status som krever at<br />
spesielle hensyn tas når inngrep vurderes. ”<br />
Økosystem-tilnærmingen er også understreket i arbeidet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold.<br />
På partskonferansen i mai 2000, ble det vedtatt prinsipper <strong>for</strong> en slik tilnærming som bør legges til grunn<br />
<strong>for</strong> norsk lovverk. I dette ligger også hensynet til å ivareta økosystemenes tjenester og funksjoner.<br />
Det er behov <strong>for</strong> å utrede et samordnet regelverk mht inngrep i særskilt truede og hensynskrevende<br />
naturtyper og leveområder <strong>for</strong> truede og sårbare arter. De <strong>for</strong>skjellige sektorlovene må ses i sammenheng,<br />
og man må finne en riktig balanse mellom <strong>vern</strong> og bærekraftig bruk.<br />
Det vil i tillegg <strong>for</strong>tsatt være behov <strong>for</strong> mer ”tradisjonelle” <strong>vern</strong>evedtak slik de nå treffes etter<br />
natur<strong>vern</strong>loven, og utvalget bør utrede behovet <strong>for</strong> å supplere <strong>vern</strong>ekategoriene, og fremme <strong>for</strong>slag til<br />
eventuelle lovendringer. Bl.a. kan det være aktuelt med en uttrykkelig lovfesting <strong>av</strong> grunnlaget <strong>for</strong> <strong>vern</strong> i<br />
sjø, og en vurdering <strong>av</strong> spørsmålet om nasjonalpark på privat grunn. Det er også grunn til å se på<br />
<strong>vern</strong>e<strong>for</strong>men landskaps<strong>vern</strong>område, sett i <strong>for</strong>hold til plan- og bygningsloven og kulturmiljøfredning etter<br />
kulturminneloven.” Utvalgets råd må bygge på internasjonale standarder <strong>for</strong> <strong>vern</strong> (særlig naturreservat og<br />
nasjonalpark), og vedtatte nasjonale mål <strong>for</strong> biologisk mangfold på området. Spørsmålet om hjemmel <strong>for</strong><br />
ekspropriasjon til natur<strong>vern</strong><strong>for</strong>mål må drøftes. Utvalget skal vurdere spørsmål om hjemmel <strong>for</strong><br />
ekspropriasjon <strong>for</strong> natur<strong>vern</strong><strong>for</strong>mål, tids<strong>av</strong>grenset meldeplikt på tiltak i områder som konkret vurderes <strong>for</strong><br />
<strong>vern</strong>, og en klargjøring <strong>av</strong> skjøtselshjemlene.<br />
I tillegg til den alminnelige <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold etter sektorlovgivningen, bør noen områder<br />
<strong>av</strong> særlig verdi <strong>for</strong> biologisk mangfold sikres gjennom eksisterende sektorlovgivning, evt. endringer i<br />
denne. Utvalget skal vurdere hvordan man kan sikre en best mulig samordning <strong>av</strong> slik bevaring, og om det i<br />
tillegg er behov <strong>for</strong> regler om sikring <strong>av</strong> slike områder i en eventuell ny lov om biologisk mangfold.<br />
1.2 Nærmere om utredningsoppg<strong>av</strong>en<br />
Den nye lovgivningen om biologisk mangfold skal gi gjennomgående hovedprinsipper <strong>for</strong> <strong>vern</strong> og bruk <strong>av</strong><br />
biologisk mangfold, som skal gjelde u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilken sektor det er snakk om. Det <strong>for</strong>utsettes at dagens<br />
ansvars- og myndighets<strong>for</strong>deling mellom Miljø<strong>vern</strong>departementet og øvrige departement legges til grunn.<br />
De <strong>for</strong>skjellige sektorlover slik som skogbruksloven, jordloven, vassdrags- og energilovgivingen,<br />
oppdrettsloven, saltvannsfiskeloven, såvareloven, dyre- og plantesjukdomsloven, og plante<strong>vern</strong>middelloven<br />
beholdes, men utvalget skal utrede lovgivning som kan bidra til å sikre gjennomgående, felles prinsipper<br />
<strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold. En styrking <strong>av</strong> sektorlovgivning på aktuelle områder vil være et<br />
viktig bidrag til en helhetlig lovgivning om biologisk mangfold, jf pågående prosesser <strong>for</strong> bl.a. å styrke<br />
skogbruksloven og saltvannsfiskeloven (ny h<strong>av</strong>lov), den vedtatte nye vannressursloven, og revisjon <strong>av</strong><br />
oppdrettsloven. Utvalgets oppg<strong>av</strong>e er å se lovgivningen i sammenheng og <strong>for</strong>eslå regler som bidrar til at<br />
lovene trekker i samme retning.<br />
Forpliktelsene under FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal legges til grunn <strong>for</strong> utredningsarbeidet.<br />
Det er videre særlig viktig å følge opp vedtak under konvensjonssamarbeidet (jf bl.a. vedtakene på<br />
partskonferansen i mai 2000) mht regulering <strong>av</strong> genressurser, introduksjoner <strong>av</strong> fremmede arter, økosystem<br />
tilnærming, og erstatning <strong>for</strong> miljøskade.”
21<br />
2. H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets mandat.<br />
Fra mandatet gjengis en del sentrale elementer:<br />
”Formålet med ny lov er å vurdere: 1. utvidelse <strong>av</strong> lovens virkeområde, 2. revisjon og <strong>for</strong>enkling <strong>av</strong><br />
eksisterende bestemmelser og 3. innføring <strong>av</strong> nye bestemmelser som harmoniserer med ny lovgivning og<br />
folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser.<br />
Da det vurderes å utvide lovens virkeområde, vil revisjonen <strong>av</strong> saltvannsfiskeloven ut<strong>for</strong>mes som ny lov<br />
med arbeidstittelen ”h<strong>av</strong>ressursloven”.<br />
Behovet <strong>for</strong> å revidere fiskerilovgivningen er nevnt i bl.a. St.prp. nr. 1 (2000-2001) <strong>for</strong> budsjetterminen<br />
2001 - Fiskeridepartementet, St.meld. nr. 42 (2000-01) om Biologisk mangfold – Sektoransvar og<br />
samordning, St. meld nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling <strong>av</strong> norsk fiskerinæring, Ot.prp. nr. 38<br />
(2000 – 2001) Om lov om miljø<strong>vern</strong> på Svalbard (svalbardmiljøloven), St. meld Nr 12 ( 2001-02) Rent og<br />
rikt h<strong>av</strong>, samt i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan 2000 – 2004.<br />
Stortinget har stilt seg positiv til arbeidet.<br />
2.2 Formålet med lovutredningen<br />
Overordnet mål.<br />
Det er et overordnet mål med <strong>for</strong>valtningen <strong>av</strong> levende marine ressurser å legge til rette <strong>for</strong> en<br />
samfunnsøkonomisk lønnsom og bærekraftig utnyttelse, slik at de marine næringene de nærmeste tiår kan<br />
realisere en betydelig økt verdiskapning.<br />
Dette hovedmålet skal legges til grunn <strong>for</strong> utvalgets arbeid.<br />
Utvidelse <strong>av</strong> lovens virkeområde.<br />
Fiskeri<strong>for</strong>valtningen må sikre en langsiktig <strong>av</strong>kastning <strong>fra</strong> fiskebestandene gjennom ansvarlig<br />
ressurs<strong>for</strong>valtning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar <strong>for</strong> det biologiske mangfold. Kommersielt<br />
viktige organismer er en del <strong>av</strong> dette mangfoldet på linje med <strong>for</strong> tiden ikke-kommersielle organismer som<br />
plankton, bunnlevende organismer m.v. Det er viktig at de marine økosystemene <strong>for</strong>valtes slik at deres<br />
struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes og kan gi grunnlag <strong>for</strong> blant annet et optimalt utbytte.<br />
Et viktig <strong>for</strong>mål med å revidere fiskerilovgivningen blir dermed å utvide fokus <strong>fra</strong> utøvelsen <strong>av</strong> spesielt<br />
fiske slik som i dag, til også å omfatte <strong>for</strong>valtningen <strong>av</strong> h<strong>av</strong>ets øvrige levende ressurser. Et viktig <strong>for</strong>mål<br />
med utredningen er også å <strong>for</strong>eslå endringer i saltvannsfiskeloven <strong>for</strong> å klargjøre virkeområdet i <strong>for</strong>hold til<br />
å ivareta miljøhensyn.<br />
Man tar der<strong>for</strong> sikte på å utvide lovens virkeområde til å <strong>for</strong>valte enhver levende ressurs i h<strong>av</strong>et. Loven<br />
<strong>av</strong>grenses naturlig mot <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> ikke-levende ressurser i h<strong>av</strong>et.<br />
Utvidelsen <strong>av</strong> lovens virkeområde må ses i sammenheng med Biomangfoldlovutvalgets pågående arbeid.<br />
Biomangfoldlovutvalget skal utrede et nytt lovgrunnlag <strong>for</strong> samordnet <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold.<br />
Lovgrunnlaget vil her måtte harmoniseres opp mot den fremtidige biomangfoldloven, samt<br />
<strong>for</strong>urensningsloven og natur<strong>vern</strong>loven.<br />
Når det gjelder tilgang til genressurser og vilkår <strong>for</strong> slik tilgang, ligger det i Biomangfoldlovutvalgets<br />
mandat å utarbeide regler som dekker hovedprinsippene <strong>for</strong> gjennomføring <strong>av</strong> de <strong>for</strong>pliktelsene som følger<br />
<strong>av</strong> FN-konvensjonen om biologisk mangfold art. 15, også sett i sammenheng med art. 8 j. Det <strong>for</strong>utsettes i
22<br />
mandatet at iverksettelsen <strong>av</strong> disse hovedprinsippene skjer gjennom sektorlovgivning der dette er aktuelt. I<br />
denne sammenheng vil h<strong>av</strong>ressursloven være <strong>av</strong> stor betydning.<br />
Folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser<br />
Det er i dag et behov <strong>for</strong> å tydeliggjøre Norges folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser <strong>for</strong> h<strong>av</strong>ets levende ressurser etter<br />
FNs H<strong>av</strong>rettskonvensjon <strong>av</strong> 1982 og konvensjonens tillegg <strong>av</strong> 1995 - Fiske på det åpne h<strong>av</strong>.<br />
Utvalget bør også se hen til Norges internasjonale <strong>for</strong>pliktelser i henhold til FN-konvensjonen om biologisk<br />
mangfold <strong>av</strong> 5. juni 1992, og konvensjonen om beskyttelse <strong>av</strong> det marine miljø i det nordøstlige<br />
Atlanterh<strong>av</strong> som setter rammene <strong>for</strong> arbeidet. Dessuten bør utvalget vurdere <strong>for</strong>holdet til de politiske<br />
<strong>for</strong>pliktelser som er trukket opp i FAOs atferdskodeks <strong>for</strong> ansvarlig fiskeri. Utvalget bør videre ta hensyn til<br />
Agenda 21 og Johannesburg-erklæringen <strong>av</strong> september 20021.<br />
Det er ut <strong>fra</strong> dette ønskelig at utvalget i samråd med Biomangfoldlovutvalget tilstreber en internrettslig<br />
klarering <strong>av</strong> de <strong>for</strong>pliktelser Norge har påtatt seg <strong>for</strong> å bevare et felles levende og rikt biologisk mangfold.<br />
Utredningsoppg<strong>av</strong>ene<br />
Utvalget skal vurdere hvordan virkeområdet i saltvannsfiskeloven kan utvides <strong>fra</strong> å gjelde fisk, hval, sel,<br />
pigghuder, skall- og bløtdyr til å omfatte <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> marine organismer generelt - herunder sjøpattedyr<br />
(mer generelt enn i dag), tang og tare, <strong>koraller</strong>, samt hittil uutnyttede organismer på l<strong>av</strong>ere nivå i<br />
næringskjeden mv.<br />
Utvalget bes vurdere <strong>for</strong>holdet til soneloven, fiskerigrenseloven, h<strong>av</strong>beiteloven, råfiskloven, deltakerloven,<br />
svalbardmiljøloven, kontinentalsokkelloven, <strong>for</strong>urensningsloven, natur<strong>vern</strong>loven, h<strong>av</strong>ne- og farvannsloven,<br />
kystvaktloven, plan- og bygningsloven mv. med tanke på en materiell grenseoppdraging og harmonisering<br />
opp mot disse og andre lover på området.<br />
Utvalget skal videre vurdere hensiktsmessige grensesnitt og koblinger mellom "h<strong>av</strong>ressursloven" og<br />
fremtidig lovgivning <strong>for</strong> en samordnet <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold.<br />
I <strong>for</strong>bindelse med utredningen (……..) bør H<strong>av</strong>ressurslovutvalget ha nær kontakt med<br />
Biomangfoldlovutvalget <strong>for</strong> å sikre en hensiktsmessig <strong>av</strong>grensning <strong>av</strong> lovgrunnlaget og organisering <strong>av</strong><br />
arbeidet. ”<br />
3. Rådgivende utvalg <strong>for</strong> marin <strong>vern</strong>eplan.<br />
I tillegg til de to lovutvalg som er omtalt i <strong>for</strong>egående punkt, ble det som nevnt under pkt 1<br />
” Generelt” oven<strong>for</strong>, nedsatt et utvalg i etterkant <strong>av</strong> Stortingets behandling <strong>av</strong> Kystmeldingen (St.<br />
meld nr. 43 (1998-99)); ”Rådgivende utvalg <strong>for</strong> marin <strong>vern</strong>eplan”. Utvalget skal i første omgang<br />
gi konkrete råd om etablering <strong>av</strong> marine beskyttede områder med hovedvekt på kystsonen (første<br />
fase). Det vises til gjennomgangen oven<strong>for</strong> om midlertidig tilrådning <strong>av</strong> 17. februar 2003 og det<br />
arbeidet som Rådgivende utvalg hittil har gjort.
23<br />
4. Forholdet til Biomangfold- og H<strong>av</strong>ressurslovutvalget.<br />
I ht. Biomangfoldlovutvalgets (BLUT) mandat vil det nye lovutkastet som utvalget skal<br />
utarbeide, angi; ”… gjennomgående hovedprinsipper <strong>for</strong> <strong>vern</strong> og bruk <strong>av</strong> biologisk mangfold,<br />
som skal gjelde u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilke sektorer det er snakk om”.<br />
Videre fremgår det <strong>av</strong> mandatet at de <strong>for</strong>skjellige sektorlover, herunder saltvannsfiskeloven<br />
(eventuelt ny h<strong>av</strong>ressurslov) og oppdrettsloven skal beholdes. Men, Biomangfoldlovutvalget skal<br />
likevel utrede lovgivning som kan bidra til å sikre gjennomgående, felles prinsipper <strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold i disse sektorlovene.<br />
Biomangfoldlovutvalget og H<strong>av</strong>ressursutvalget <strong>for</strong>ventes å ha slik kontakt med hverandre at man<br />
får en hensiktsmessig <strong>av</strong>grensing mellom de to utvalgenes arbeid, samt en hensiktsmessig<br />
organiseringen <strong>av</strong> de to utvalgenes arbeid.<br />
Når det gjelder fiskerisektoren, heter det i H<strong>av</strong>ressursutvalgets mandat at en langsiktig<br />
<strong>av</strong>kastning <strong>fra</strong> fiskebestandene skal sikres bl.a. gjennom ansvar <strong>for</strong> det biologiske mangfold.<br />
Videre følger det <strong>av</strong> H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets mandat at lovområdet skal utvides til å gjelde ikkekommersielle<br />
organismer så som bunnlevende organismer m.v.<br />
Med grunnlag i ovennevnte, er det Arbeidgruppen <strong>for</strong> korallrev sitt syn at de gjennomgående<br />
hovedprinsipper <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> korallrev blir utviklet i <strong>for</strong>bindelse med<br />
Biomangfoldlovutvalgets og H<strong>av</strong>ressurslovutvalgets arbeid.<br />
Arbeidsgruppen <strong>for</strong> korallrev legger videre til grunn at sektorlovene vil bestå, og at disse lover<br />
eventuelt styrkes når det gjelder <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> biologisk mangfold.<br />
H<strong>av</strong>ressurslovutvalget skal også vurdere hvorvidt den fremtidige <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> bunnlevende<br />
organismer og <strong>koraller</strong> skal falle innen<strong>for</strong> den nye h<strong>av</strong>ressurslovens saklige virkeområde. Også<br />
andre sektorlover - så som petroleumslovgivningen - kan være aktuelle når det gjelder å<br />
implementere gjennomgående hovedprinsipper <strong>for</strong> bevaring <strong>av</strong> korallrev.
24<br />
Arbeidsgruppen finner det naturlig at disse to utvalgene vurderer permanente lovhjemler som<br />
kan gi <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallrev – og andre habitater. Det kan være behov <strong>for</strong> et samordnet regelverk mht<br />
inngrep i særskilt truede og hensynskrevende naturtyper og leveområder <strong>for</strong> truede og sårbare<br />
arter (Biomangfoldlovutvalgets mandat). Også i H<strong>av</strong>ressursutvalget mandat er det angitt at en må<br />
sikre <strong>av</strong>kastning <strong>fra</strong> fiskebestander gjennom ansvarlig ressurs<strong>for</strong>valtning, rasjonelle<br />
beskatningsstrategier og ansvar <strong>for</strong> det biologiske mangfold. Videre heter det mellom annet i<br />
dette utvalgs mandat at en skal utvide fokus <strong>fra</strong> utøvelsen <strong>av</strong> fiske slik som i dag, til også å<br />
omfatte <strong>for</strong>valtningen <strong>av</strong> h<strong>av</strong>ets øvrige levende ressurser. Hvor det eventuelt vil være naturlig å<br />
plassere en slik permanent hjemmel <strong>for</strong> beskyttelse <strong>av</strong> korallrev m.v., vil utvalgene selv måtte<br />
vurdere.<br />
Arbeidsgruppen antar imidlertid at det kan ta noe tid før ovennevnte lovutvalgsarbeider er<br />
<strong>av</strong>sluttet, lovutkastene har vært på høring og nye lovbestemmelser er fastsatt. En vil der<strong>for</strong><br />
<strong>for</strong>eslå noen endringer i eksisterende lovverk <strong>for</strong> hurtigere å kunne få et bredere og bedre<br />
lovgrunnlag <strong>for</strong> <strong>vern</strong> mot ulike aktiviteter, <strong>fra</strong>m til permanente hjemler kan fastsettes.<br />
F. DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR VERN<br />
1. Rettslige rammer.<br />
Ett <strong>av</strong> mandatpunktene er å gi råd om behovet <strong>for</strong> utvikling <strong>av</strong> regelverk på området. I den<br />
<strong>for</strong>bindelse er det hensiktsmessig kort å angi noe <strong>av</strong> regelverket som kan få anvendelse. En vil<br />
samtidig vise til det som er sagt oven<strong>for</strong> om H<strong>av</strong>ressurslovutvalget og Biodiversitetslovutvalgets<br />
mandater.
25<br />
Arbeidsgruppen har innledningsvis sett litt på hvilke folkerettslige rammer som kan få<br />
anvendelse på korallrevproblematikken, derpå har <strong>arbeidsgruppen</strong> beskrevet den interne<br />
lovgivning vi har i dag.<br />
I norsk territorialfarvann har Norge i utgangspunktet suverenitet som på landterritoriet, jfr<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonens (HRK) artikkel 2. Arbeidsgruppen erkjenner at i siste hånd vil det tilligge<br />
Utenriksdepartementet å tolke det folkerettslige regelverk, men <strong>for</strong>di folkeretten influerer på<br />
korallrevproblematikken, har <strong>arbeidsgruppen</strong> funnet det riktig å gå noe inn på problemstillinger<br />
<strong>av</strong> betydning <strong>for</strong> eventuell opprettelse <strong>av</strong> <strong>vern</strong>eområder.<br />
Nevnte gjennomgang og vurdering om det rettslige grunnlaget <strong>for</strong> <strong>vern</strong> er i sin helhet inntatt som<br />
Vedlegg 2 til <strong>rapport</strong>en.<br />
2. Igangsatte <strong>vern</strong>etiltak.<br />
Vernetiltak uten<strong>for</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene (territorialgrensen før 1. januar 2004).<br />
Korallrev<strong>for</strong>ekomster langs kysten har vært kjent gjennom lang tid. På 1990-tallet ble det, bl.a.<br />
etter initiativ <strong>fra</strong> fiskerhold, gjennomført et visst kartleggingsarbeide <strong>for</strong> å kartlegge utbredelsen<br />
<strong>av</strong> korall<strong>for</strong>ekomster, med sikte på å klargjøre betydningen <strong>for</strong> fiskebestandene og å undersøke<br />
nærmere hvordan <strong>for</strong>ekomstene påvirkes <strong>av</strong> fiskeriaktivitet.<br />
Fiskeridepartementet fremmet høsten 1998 <strong>for</strong>slag til <strong>for</strong>skrift om <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallrev på grunnlag<br />
<strong>av</strong> de opplysninger som da var kjent. Fiskerimyndighetenes kompetanse er begrenset til <strong>vern</strong> mot<br />
fiskeriaktivitet. Forslaget gjaldt først og fremst <strong>for</strong>bud mot bunntråling på Sularyggen.<br />
Fiskeridepartementet fastsatte den 11. mars 1999 <strong>for</strong>skrift om beskyttelse <strong>av</strong> korallrev.<br />
Forskriften er fastsatt med hjemmel i lov <strong>av</strong> 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske<br />
sone og Lov <strong>av</strong> 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. Etter 1999 er <strong>for</strong>skriften utvidet til å<br />
omfatte Iverryggen og Røstrevet.<br />
I tillegg til <strong>for</strong>budet mot å fiske med bunntrål i bestemte områder, er det i <strong>for</strong>kriftens § 2 første<br />
ledd fastsatt et ”særlig aktsomhetskr<strong>av</strong>” <strong>for</strong> fiskeriaktivitet i nærheten <strong>av</strong> kjente <strong>for</strong>ekomster.<br />
Aktsomhetsbestemmelsen var nok opprinnelig ment å ha en signaleffekt. Håndhevelse <strong>av</strong><br />
aktsomhetsregelen ville i 1999 ikke være helt enkel, <strong>for</strong>di kunnskap om <strong>for</strong>ekomster ikke synes<br />
være alminnelig kjent.<br />
Verntiltak innen<strong>for</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning vedtok midlertidig <strong>vern</strong> <strong>av</strong> Selligrunnen i Trondheimsfjorden<br />
(verdens grunneste kjente kaldtvannskorallrev) 08.06.00. Dette er første gang natur<strong>vern</strong>loven blir<br />
anvendt primært <strong>for</strong> å ivareta rene marine verdier. Området er midlertidig fredet som<br />
naturreservat i medhold <strong>av</strong> lov om natur<strong>vern</strong> <strong>av</strong> 19. juni 1970 nr. 63 § 18, nr. 4 jfr §§ 8, 21,22,23<br />
og 24, jfr. Miljø<strong>vern</strong>departementets vedtak <strong>av</strong> 20. oktober 1988 om delegasjon <strong>av</strong> myndighet til<br />
Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning. Området betegnes som Selligrunnen naturreservat
26<br />
De største truslene ble vurdert å være sportsdykking/oppankring og <strong>for</strong>skningsaktivitet med<br />
ødeleggende innsamlingsredskaper. Ut <strong>fra</strong> dette trusselbildet og <strong>vern</strong>everdiene, ble<br />
natur<strong>vern</strong>loven vurdert som et velegnet virkemiddel. Formålet med vedtaket om midlertidig <strong>vern</strong><br />
er å sikre et unikt korallrevområde <strong>av</strong> internasjonal betydning mot uheldige inngrep inntil<br />
spørsmålet om varig <strong>vern</strong> er <strong>av</strong>klart. Korallrevet og fastlevende organismer på revet er fredet mot<br />
skade og ødeleggelse.<br />
Det er <strong>for</strong>budt å fjerne <strong>koraller</strong>, koralldeler eller fastlevende organismer på <strong>koraller</strong> <strong>fra</strong><br />
reservatet. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. bunnskraping,<br />
bruk <strong>av</strong> fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den <strong>for</strong>bindelse kan berøre bunnen,<br />
oppankring, h<strong>av</strong>bruk, <strong>fra</strong>mføring <strong>av</strong> kabler og kloakkledninger, utføring <strong>av</strong> kloakk eller annen<br />
konsentrert <strong>for</strong>urensning, henleggelse <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall mv (opplistingen er ikke fullstendig).<br />
I medhold <strong>av</strong> lov om saltvannsfiske er det også etablert et <strong>for</strong>bud mot å drive tråling på to mindre<br />
korallområder ved Hvaler, Østfold.<br />
G. EN DEL PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VERN AV KORALLER.<br />
1. Generelt.<br />
Med utgangspunkt i at <strong>arbeidsgruppen</strong> skal definere og <strong>for</strong>eslå tiltak som kan gi bedre <strong>vern</strong> <strong>av</strong><br />
de gjenværende korallrev, må skadepotensialet <strong>fra</strong> ulike aktiviteter vurderes. Det synes åpenbart<br />
at det vil være uoverkommelig å <strong>for</strong>eslå tiltak som kan gi beskyttelse <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> mot alle mulige<br />
konkrete farer <strong>for</strong> skade. Hvilke tiltak som kan være aktuelt å sette inn vil selvsagt variere<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om det retter seg en enkelt aktør, <strong>for</strong> eksempel et operatørselskap i oljeindustrien,<br />
enn om tiltaket retter seg mer generelt mot en gruppe aktører, som <strong>for</strong> eksempel trålfartøy.<br />
Et generelt problem ved en slik vurdering er mangelen på oversikt/kunnskap om utbredelsen <strong>av</strong><br />
<strong>koraller</strong> i norsk jurisdiksjonsområde. Dersom korall<strong>for</strong>ekomstene hadde vært kartlagt fullt ut<br />
ville en lettere kunne <strong>for</strong>eslå definisjoner og <strong>av</strong>grensninger i relasjon til konkrete <strong>vern</strong>etiltak.<br />
Mangelen på fullgod oversikt fører imidlertid til at føre-var prinsippet kan gjøre seg sterkere<br />
gjeldende enn ellers.<br />
Det kan være <strong>for</strong>målstjenlig å reise en del generelle problemstillinger knyttet til beskyttelse <strong>av</strong><br />
korallrev.<br />
Det første spørsmålet som reiser seg er om et korallrev bør være <strong>av</strong> en viss størrelse/omfang. Det<br />
vil kunne bety at rev under en viss utbredelse <strong>av</strong>grenses mot <strong>vern</strong>etiltak.<br />
For det andre kan det være spørsmål om noen korallrev bør <strong>vern</strong>es ut <strong>fra</strong> sin geografiske<br />
beliggenhet. I dette ligger at dersom det finnes /er konstatert lite eller få rev i et område, kan<br />
dette særlig vektlegges ved vurderingen om <strong>vern</strong>. I så fall vil størrelsen på det enkelte rev kunne<br />
være <strong>av</strong> mindre betydning.<br />
For det tredje bør en vurdere om korallrev som ikke utsettes <strong>for</strong> fare <strong>for</strong> ødeleggelse likevel bør<br />
<strong>vern</strong>es både ut <strong>fra</strong> føre-var prinsippet, men også ut <strong>fra</strong> ønske om å sikre referanseområder.
27<br />
Videre bør det vurderes hvordan ulike typer <strong>vern</strong> kan influere på hvordan de geografiske<br />
grensene rundt et korallrev bør trekkes. Eksempelvis vil en aktivitet som kan medføre en viss<br />
fare <strong>for</strong> skade, medføre at yttergrensen <strong>for</strong> området kanskje kan trekkes snevrere enn der<br />
<strong>for</strong>budet kun gjelder en aktivitet med større fare <strong>for</strong> skade, som <strong>for</strong> eksempel trålfiske.<br />
Ulike typer <strong>vern</strong> kan eksempelvis være <strong>for</strong>bud mot alt fiske, <strong>for</strong>bud mot trålfiske, <strong>for</strong>bud mot<br />
oppankring, <strong>for</strong>bud mot legging <strong>av</strong> rørledninger, osv.<br />
En viser <strong>for</strong> øvrig til det som er sagt under kap. D om at det er vanskelig å definere eller å sett en<br />
nedre størrelsesgrense på et korallrev. Det vises også til det som er sagt om revenes økologiske<br />
betydning relatert til revenes størrelse og tilstand.<br />
Arbeidsgruppen erkjenner at visse typer fiskerier kan være <strong>av</strong> de aktiviteter som generelt utsetter<br />
korallrev <strong>for</strong> størst fare <strong>for</strong> skade. En finner det der<strong>for</strong> <strong>for</strong>målstjenlig å gi en kort beskrivelse <strong>av</strong><br />
bruken <strong>av</strong> de redskapstyper som kan vær mest aktuelle i den sammenheng ;<br />
2. Fiskeri<br />
- Trål.<br />
Trål er et trakt<strong>for</strong>met notredskap som dras gjennom vannet. Fisken blir fanget inn og h<strong>av</strong>ner til<br />
slutt bak i trålposen. Trålen er et såkalt aktivt fiskeredskap. Fiske med trål har utviklet seg til to<br />
hovedbruks<strong>for</strong>mer; fiske med bunntrål og fiske med pelagisk trål. Pelagisk trål er en tråltype<br />
hvor ingen del <strong>av</strong> redskapet berører bunnen.<br />
Bunntrål er en trål som fisker helt nede ved bunnen. Trålen er festet på en bobbinslenke eller<br />
rockhopper. I noen fiskerier brukes en såkalt kokkus-sabb, gjerne med kjetting i stedet <strong>for</strong><br />
bobbinslenke. Ytterst på hver side <strong>av</strong> trålredskapet er det festet tråldører. Tråldørenes funksjon er
28<br />
å spenne ut redskapet <strong>for</strong> å få ønsket åpning i trålen. Tråldørene er festet i wire <strong>fra</strong> fiskefartøyet.<br />
Wiren i trålredskapene kan vær opptil 2-3 cm tykke.<br />
Fordi bunntrål slepes langs bunnen kan redskapet utrette skade på bunnfaunaen. Det er særlig<br />
tråldørene og bobbinslenken/rockhopperen som kan medføre skade. Korall<strong>for</strong>ekomster som står i<br />
veien <strong>for</strong> fiske med trål kan være et såkalt ’hefte’ <strong>for</strong> trålfisket. Registreringer ved<br />
undervannsfotografering viser at trålfartøy muligens kan ha gått over korallområder med<br />
tråldørene langs sjøbunnen <strong>for</strong> å fjerne eller redusere korall<strong>for</strong>ekomster som er et hefte <strong>for</strong> fisket.<br />
Fiske med trål kan også medføre oppvirvling <strong>av</strong> bunnsedimenter og nedslamming <strong>av</strong> bunnen nær<br />
tråltrekket.<br />
Trålfiske utøves både innen<strong>for</strong> og uten<strong>for</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene, men fisket med<br />
bunntrål i fjorder og i kystnære farvann er begrenset til fiske etter reker og kreps. Reketrålfisket i<br />
kystnære områder utøves med mindre trålfartøy og med mindre og letter type trålredskap enn<br />
h<strong>av</strong>fiskeflåten. For enkeltrev eller korallrevområder i kystnære områder kan også reketrålfiske<br />
medføre skade.<br />
- Snurrevad.<br />
Snurrevad er et fiskeredskap som har noen fellestrekk med trål, men det brukes ikke tråldører.<br />
Der<strong>for</strong> lukker redskapet seg <strong>for</strong>tere. Forskjellen mellom trål og snurrevad er at trål slepes<br />
gjennom vannet, mens snurrevad ideelt sett trekkes gjennom vannet (hives). Redskapet settes ut<br />
med bøye i den ene tauenden, så setter fartøyet ut notdelen og går ut den andre tauenden. Etter<br />
ferdig utsetting tar fartøyet bøyen om bord og starter innhiving, ideelt sett ved hjelp <strong>av</strong> vinsj.<br />
Fordi snurrevad er et bunnslepende notredskap (vinsjes langs bunnen) kan redskapet utrette<br />
skade på bunnfauna. I tillegg kan også tauene medføre skade. Skadeomfanget <strong>fra</strong> tau må<br />
undergis en konkret vurdering. På den ene side vil tauene bli løftet mot overflaten når hivingen<br />
begynner og derved ikke være ødeleggende i hele taulengden. Det snakkes i næringen om at<br />
snurrevadredskapet har utviklet seg i to retninger ”fjord/kystsnurrevad” og ”h<strong>av</strong>snurrevad”. For<br />
sistnevnte kan tauarmene være tjukke, lange og tunge, alt etter hvilken dybde og bunn<strong>for</strong>hold det<br />
skal fiskes på. Sistnevnte redskap vil i større grad kunne påføre stor skade på bunnfauna. Det er<br />
ingen uenighet om at den redskapsdelen på snurrevaden som fisker, utgjør risiko <strong>for</strong> skade. Også<br />
tauene kan medføre skade. Fiskeoperasjonen ved bruk <strong>av</strong> snurrevad vil <strong>for</strong>modentlig likevel føre<br />
til skader på <strong>koraller</strong> i et mindre omfang enn bruk <strong>av</strong> trål.<br />
Arbeidsgruppen er pr i dag ikke kjent med at snurrevadfiske uten<strong>for</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong><br />
grunnlinjene har kommet i konflikt med korall<strong>for</strong>ekomster.<br />
Når det gjelder snurrevadfiske innen<strong>for</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene er situasjonen en annen.<br />
På grunnere kyst- og fjordområder må sannsynligvis spørsmål om snurrevadfiske undergis en<br />
konkret vurdering på basis <strong>av</strong> historisk fiske og korall<strong>for</strong>ekomster etter hvert som disse<br />
registreres.
29<br />
- Garn.<br />
Forankring <strong>av</strong> bunngarn kan medføre skade på <strong>koraller</strong>. Til <strong>for</strong>ankring brukes normalt stein,<br />
dregg <strong>av</strong> jern eller anker. Vekten på <strong>for</strong>ankringen varierer, men ligger i størrelsesorden 20-120<br />
kg i hver ende <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> strøm og dybde. I og med at fiskeredskapet står i ro vil imidlertid<br />
fare <strong>for</strong> skade være liten eller marginal i <strong>for</strong>hold til fiske med aktiv redskap. Registrering med<br />
kamera viser imidlertid at bunngarn henger seg fast og blitt værende igjen på, over og ved<br />
korallområder. Slike garn er laget <strong>av</strong> materialer som nedbrytes meget langsomt.<br />
Fløytgarnfiske drives på samme måte som bunngarnfiske. Festeanordninger, iler, dregger etc er<br />
<strong>av</strong>passet etter <strong>for</strong>holdene. Poenger med fløytgarn er at en kan plassere garnlenkene i den dybde<br />
en ønsker.<br />
- Line.<br />
Forankring og bunnline kan medføre skade på <strong>koraller</strong>, enten <strong>fra</strong> <strong>for</strong>ankring eller <strong>fra</strong> linekrokene.<br />
I og med at fiskeredskapet står i ro vil imidlertid fare <strong>for</strong> skade være liten eller marginal i <strong>for</strong>hold<br />
til fiske med aktiv redskap, og mindre enn ved fiske med bunngarn. Registrering med kamera<br />
viser imidlertid at linebruk henger seg fast og blir værende igjen på korallene. Line er laget <strong>av</strong> et<br />
materiale som nedbrytes meget langsomt.<br />
- Garnopprydding<br />
Tapte garn representerer både et ressursmessig og et miljømessig problem. Garn kan <strong>for</strong>tsette å<br />
fiske i mange år etter at de er mistet – såkalt ”ghost-fishing”.<br />
I Norge har det siden tidlig på 1980-tallet vært drevet systematisk opprensking <strong>av</strong> tapte garn og<br />
pr i dag er over 9000 garn tatt opp. Garnopprydding skjer i regi <strong>av</strong> <strong>Fiskeridirektoratet</strong> og<br />
finansieres over den årlige <strong>av</strong>talen mellom Staten og Norges Fiskarlag.<br />
Forut <strong>for</strong> garnoppryddings-toktene innhentes det opplysninger om tapte garn med mest mulig<br />
nøyaktige posisjoner. Dessuten vet en <strong>av</strong> erfaring at ende steder langs kysten er drifts<strong>for</strong>holdene<br />
(vind, strøm etc) slik at det mistes garn hvert år. Eksempler på slike steder er Stordjupta uten<strong>for</strong><br />
Senja, Bleiksdjupet uten<strong>for</strong> Andøya og Storegga uten<strong>for</strong> Møre. Det årlige garnoppryddingstoktet<br />
er vanligvis <strong>av</strong> om lag 1 måneds varighet. <strong>Fiskeridirektoratet</strong> leier inn en stor tåler og utstyrer<br />
fartøyet med et oppryddingsredskap som bl.a. består <strong>av</strong> tre tunge jernklør. Redskapet slepes<br />
langs bunnen i sakte fart og fester seg i eventuelle garn, som hales om bord og leveres i land <strong>for</strong><br />
destruksjon.<br />
3. Oppsummering<br />
Som nevnt erkjennes det at de enkelte typer fiskeriaktivitet kan føre til større eller mindre skader<br />
på <strong>koraller</strong>. Det viser seg også ved at det oppdages korallrev som er skadet og til dels helt<br />
ødelagte.<br />
På den annen side oppdages også korallrev som ikke har noen påviselige skader. Sett i lys <strong>av</strong> at<br />
noen fiskerier har <strong>for</strong>egått stort sett på samme vis i hundrevis <strong>av</strong> år (garn og line), kan en anta at<br />
disse redskapstypene i mindre grad har medvirket til ødelegging <strong>av</strong> korallrev. Det vil først og
30<br />
fremst være redskap som slepes langs bunnen, det vil si trål – og i noen grad snurrevad – som har<br />
ført til størst skade. Særlig vil <strong>arbeidsgruppen</strong> peke på den tekniske utviklingen som har skjedd<br />
på trålsiden den senere tid (”rock – hoppers”), og som medfører at det tråles på områder en helst<br />
unngikk tidligere. Dette kan selvsagt også medføre at når trålfeltene utvides vil skadepotensialet<br />
i <strong>for</strong>hold til korallrev økes.<br />
Billede fotoramme<br />
4. Andre aktiviteter<br />
- Dykking.<br />
Dykking er blitt en tiltakende fritids- og høstingsaktivitet i kystsonen. Det må vurderes <strong>fra</strong> sak til<br />
sak det vil være behov <strong>for</strong> en ”bare se men ikke røre”-<strong>for</strong>valtning el lignende <strong>for</strong> <strong>koraller</strong>. Som<br />
en del <strong>av</strong> vurderingen vil inngå spørsmålet om restriksjoner på dykking lar seg håndheve.<br />
- Seismikk og bunnundersøkelser<br />
Seismikk eller bunnundersøkelser <strong>for</strong>egår uten fysisk kontakt med h<strong>av</strong>bunnen eller i meget<br />
begrenset omfang som eventuelt innsamling <strong>av</strong> bunnsedimenter i spesielle tilfeller.<br />
- Leteboring<br />
Leteboring kan påvirke korallstrukturer direkte i <strong>for</strong>bindelse med oppankring <strong>av</strong> borerigger, og<br />
indirekte ved utslipp <strong>av</strong> finpartikulært materiale som følge <strong>av</strong> boreoperasjonen.
31<br />
En borerigg er normalt <strong>for</strong>ankret med åtte ankre, og hver ankerkjetting berører h<strong>av</strong>bunnen over<br />
en strekning på ca. 1000 meter. Det kan også benyttes dynamisk posisjonerte (DP) borerigger og<br />
kombinasjoner <strong>av</strong> dynamisk posisjonering og oppankring. Normalt <strong>for</strong>etrekkes dynamisk<br />
posisjonerte borerigger ved leteboring på dypt vann (> 5-700 m), men det gjennomføres<br />
regelmessig dynamisk posisjonerte boreoperasjoner i områder med vanndyp ned mot 300 m (<strong>for</strong><br />
eksempel Troll). På grunnere vann (100 - 200 meter) blir tilgjengelig operasjonsvindu gitt <strong>av</strong><br />
vind, strøm og bølger kraftig redusert <strong>for</strong> dynamisk posisjonerte borerigger. Korall<strong>for</strong>ekomster<br />
kan bli skadet ved direkte kontakt med anker og ankerkjettinger, og ved mistanke om<br />
korall<strong>for</strong>ekomster gjennomfører ansvarlig operatør en undersøkelse <strong>av</strong> borelokasjon og<br />
ankerkorridorer. Dersom det påvises korall<strong>for</strong>ekomster blir det gjennomført<br />
optimaliseringsstudier <strong>av</strong> ankerplassering slik at overlapp mellom eventuelle korall<strong>for</strong>ekomster<br />
og anker-/ankerkjettinger reduseres til et minimum. Inn<strong>for</strong> et <strong>av</strong>grenset område kan det også<br />
være mulig å flytte borelokasjonen, men valg <strong>av</strong> en borelokasjon <strong>for</strong>utsetter at flere kriterier <strong>av</strong><br />
sikkerhetsmessig betydning oppfylles.<br />
Når en borerigg er posisjonert på lokasjonen, etableres en sikkerhetssone med radius 500 meter.<br />
Øvre seksjoner <strong>av</strong> brønnen, gjerne ned til 500-800 meter dyp under sjøbunnen bores uten<br />
sirkulasjonstilkobling til boreriggen. Det benyttes borevæske som pumpes ned i borestrengen og<br />
spyles ut mellom tennene i borekronen. Sammen med brønnsikringsventilen er borevæsken en<br />
viktig del <strong>av</strong> de sikkerhetssystemene som benyttes <strong>for</strong> å bore en brønn. Øvre seksjoner bores<br />
med viskosifisert sjøvann som borevæske, bestående <strong>av</strong> bentonitt, cellulose/polymer og eventuelt<br />
noe vektmateriale løst i sjøvann. Utslippene <strong>fra</strong> topphullet finner sted ved sjøbunnen og har i<br />
utgangspunktet begrenset spredning nær brønnen.<br />
Når øvre del <strong>av</strong> borehullet er ferdig, bores det videre med redusert hulldiameter etter at<br />
brønnsikringsventilen (BOP) er montert på h<strong>av</strong>bunnen og riggen knyttes til h<strong>av</strong>bunnen via<br />
stigerør. Under videre boring sirkulerer borevæske og kaks til boreriggen, og det brukes en<br />
borevæske med strenge tekniske spesifikasjoner. Egenvekten til væsken justeres <strong>for</strong>tløpende.<br />
Normalt benyttes partikkelbaserte vektmaterialer som barytt eller ilmenitt til dette <strong>for</strong>mål, men<br />
også partikkelfrie borevæskesystemer benyttes (med tilsatte salter som vektmateriale). Utboret<br />
kaks (bergmasse) skilles <strong>fra</strong> borevæsken og slippes ut til sjø <strong>fra</strong> riggen eller <strong>fra</strong>ktes i land <strong>for</strong><br />
behandling og deponering. Oljeholdig borekaks blir alltid tatt til land eller ført tilbake i<br />
undergrunnen.<br />
Når brønnen er boret til planlagt dyp og nødvendig in<strong>for</strong>masjon er samlet. <strong>for</strong>segles hver seksjon<br />
med plugger og sement. Ved h<strong>av</strong>bunnen trekkes alt utstyr tilbake til riggen, og <strong>for</strong>ingsrørene<br />
kuttes under h<strong>av</strong>bunnsnivå slik at alle synlige spor etter boreoperasjonen vil være borte i løpet <strong>av</strong><br />
kort tid.<br />
Normale utslipp <strong>fra</strong> leteboring er dominert <strong>av</strong> uorganiske partikler (kaks og vektmaterialet<br />
barytt), og partiklene vil bli spredd på h<strong>av</strong>bunnen <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> utslippspunkt, vanndyp og<br />
strøm<strong>for</strong>hold. Partiklene vil ha diameter <strong>fra</strong> 0,001 til 10mm, og synkehastighet og spredning vil<br />
være en funksjon <strong>av</strong> partiklenes diameter og <strong>for</strong>m. Innen<strong>for</strong> de vanndyp det normalt drives<br />
leteboring på norsk sokkel (2-400m) vil det meste <strong>av</strong> kaks sedimentere innen<strong>for</strong> en <strong>av</strong>stand <strong>av</strong><br />
ca. 250 meter <strong>fra</strong> borelokasjonen, og ca. 5% <strong>av</strong> baryttpartiklene (vektmaterialet) i borevæsken vil<br />
sedimentere sammen med borekakset. Det vesentlige <strong>av</strong> det finpartiklulære materialet <strong>fra</strong><br />
borevæsken <strong>for</strong>ventes å sveve i vannmassene over store <strong>av</strong>stander.
32<br />
Utslipp i <strong>for</strong>bindelse med leteboring kan påvirke <strong>koraller</strong> som følge <strong>av</strong> nedslamming <strong>av</strong><br />
h<strong>av</strong>bunnen nær brønnhodet.<br />
- Produksjonsfasen<br />
Tilsvarende prosedyrer og problemstillinger som nevnt <strong>for</strong> leteboring gjelder også<br />
produksjonboring, men antall brønner er gjerne flere. Ofte bores alle brønnene i samme periode,<br />
eller i alle fall alle topphull ferdigstilles i en sammenhengende operasjon. Selve produksjonen<br />
krever areal i <strong>for</strong>m <strong>av</strong> fast innredning (evt. undervannsinstallasjon), samt evt. oppankring i <strong>for</strong>m<br />
<strong>av</strong> ankre <strong>for</strong> produksjonsinnredning der det ikke etableres h<strong>av</strong>bunnsløsning. På samme måte som<br />
nevnt <strong>for</strong> leteboring, kan borekaks oppsamles og håndteres på land, eller alternativt reinjiseres i<br />
brønnen. Produsert vann kan tenkes påvirke korall<strong>for</strong>ekomster, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vanndypet utslippet<br />
frigjøres på og strøm<strong>for</strong>hold. I noen tilfeller kan alt eller deler <strong>av</strong> produksjonsvannet reinjiseres i<br />
feltet.<br />
- Rørledninger<br />
For felt i drift kan rørledninger bli lagt mellom installasjoner eller <strong>fra</strong> installasjon til landanlegg.<br />
Alternativt blir petroleumsproduktene lastet direkte på båt (bøyelasting). Typisk legges 2-3 rør<br />
<strong>for</strong> hydrokarboner med ca. en meters rørdiameter, og rør med 15-20 cm diameter <strong>for</strong> kjemikalier,<br />
samt kabler <strong>for</strong> elektriske ledninger og kontroll (”umbillicals”). Mesteparten <strong>av</strong> feltrørledninger<br />
og kabler blir nedgr<strong>av</strong>d i sedimentet, mens bare en mindre del <strong>av</strong> eksportrørledningene ligger<br />
nedgr<strong>av</strong>d. Over hardbunn må ofte rørledninger understøttes med grusplatt<strong>for</strong>mer, og<br />
grusdumping kan benyttes <strong>for</strong> å stabilisere rødledninger/kabler. Området som berøres kan være<br />
50-100 meter i tverrsnitt.<br />
Selve rørleggingen <strong>for</strong>egår gjerne med oppankret leggefartøy, med ankerkjettinger typisk på 1-2<br />
km ut <strong>fra</strong> fartøyet og 12 ankre. Alternative leggemønster <strong>av</strong> ankre kan delvis benyttes i mindre<br />
omfang, og ankerplasseringen kan optimaliseres mht å minimere evt. korallskader. Bruk <strong>av</strong><br />
dynamisk posisjonert fartøy (“DP-fartøy”) vil føre til minimal bunnkontakt, men denne type<br />
fartøy er begrenset tilgjengelig og gjerne dyrere å leie enn konvensjonelt ankerfartøy.<br />
- Telekabler.<br />
Som nevnt oven<strong>for</strong> under kapittel om rettslig grunnlag <strong>for</strong> <strong>vern</strong>, har alle stater frihet til å legging<br />
<strong>av</strong> undersjøiske kabler (HRK art. 58). Fastleggelsen <strong>av</strong> traseen er imidlertid undergitt kyststatens<br />
samtykke (HRK art. 79 nr. 3).<br />
Når det gjelder telekabler har Samferdselsdepartementet 8. juli 1994 fastsatt<br />
saksbehandlingsregler vedrørende legging <strong>av</strong> telekabler over norsk kontinentalsokkel. Etter det<br />
opplyste sendes søknad om tillatelse <strong>for</strong> legging <strong>av</strong> telekabel på høring i henhold til oppstilt<br />
adresseliste. Samferdselsdepartementet <strong>av</strong>klarer norske myndigheters synspunkter på <strong>for</strong>slaget til<br />
trasèvalg <strong>for</strong> kabelen.
33<br />
- Strømkabler.<br />
Olje- og energidepartementet opplyser at energiloven får anvendelse <strong>for</strong> ’anlegg med<br />
høyspenning’. I ht. energiloven kreves det konsesjon <strong>for</strong> å etablere anlegg, hvori inngår<br />
strømkabler med høyspenning. Energilovens virkeområde omfatter imidlertid ikke norsk<br />
sjøterritorium.<br />
Etter samtale med Statsnett legger Arbeidsgruppen til grunn følgende når det gjelder<br />
strømkabler; med hjemmel i lov <strong>av</strong> 29. juni 1990 nr 50 om energi kan Norges Vassdrags- og<br />
Energiverk gi konsesjon til legging <strong>av</strong> strømkabel. Energiloven gjelder imidlertid bare ut til<br />
territorialgrensen. Uten<strong>for</strong> territorialgrensen er det pr i dag få norske bestemmelser, men FNs<br />
h<strong>av</strong>rettskonvensjon inneholder bestemmelser om adgang til å legge kabler. Ved fremføring <strong>av</strong><br />
strømkabler er det praksis <strong>for</strong> å ta nødvendige hensyn.<br />
Ved kabelfremføring innen<strong>for</strong> territorialgrensen sendes søknad om legging til NVE som<br />
videresender søknaden til Kystdirektoratet, som i sin tur koordinerer det videre arbeidet. I denne<br />
prosessen <strong>for</strong>midles ofte synspunkter og interesser om den del <strong>av</strong> kabelfremføringen som vil skje<br />
i sjøterritoriet.<br />
Det opplystes til Arbeidsgruppen at det før legging <strong>for</strong>etas en mest mulig <strong>av</strong>ansert og detaljert<br />
sjøbunnskartlegging, <strong>for</strong> å fange opp f.eks korallrev. De korridorer som kartlegges har en bredde<br />
på 400 til 1000 meter. Selve kabelen har bare et tverrsnitt på om lag 100 til 200 millimeter.<br />
Korridorene kartlegges ved hjelp <strong>av</strong> multistrålelodd, ”Side-scan” og videopptak på bunnen på<br />
utvalgte steder. I tillegg kartlegges selve bunnsedimentene. Under kartleggingsprosessen har<br />
søker kartdiskusjon bl.a. med Kystverket, grunneier osv. Med grunnlag i den kartleggingspraksis<br />
en har ved legging <strong>av</strong> strømkabler, søker en å unngå legging som er miljømessig uheldig. Når<br />
oversjøiske kabler strømkabler legges på sokkelen på grunnere eller middels dyp, blir de<br />
<strong>for</strong>trinnsvis spylt ned i sedimentene.<br />
Pr i dag er det bare 1 oversjøisk <strong>for</strong>bindelse, som består <strong>av</strong> tre kabler til Danmark. Det er <strong>for</strong><br />
tiden ikke planlagt noe stort antall oversjøiske strømkabler. Det <strong>for</strong>eligger eller har <strong>for</strong>eligget<br />
planer om legging <strong>av</strong> oversjøiske til Tyskland, Nederland og England.<br />
5. Oppsummering<br />
Som beskrevet oven<strong>for</strong> vil det være et klart skadepotensiale i <strong>for</strong>hold til korallrev <strong>for</strong> de<br />
aktiviteter som er nevnt. Det vil likevel være slik at oljeindustrien gjennom sine relativt strenge<br />
konsesjonsvilkår vil måtte følge de anvisninger som myndighetene gir. Selv om skadepotensialet<br />
kan være relativt stort, vil likevel kontrollen med dette være rimelig god. For kabler er<br />
skadepotensialet antatt mindre enn skadepotensialet <strong>fra</strong> oljeindustrien. Kartleggingen er rimelig<br />
god, men det tilligger i stor grad kabelleggeren å <strong>av</strong>gjøre i hvilket omfang det tas miljømessige<br />
hensyn når leggingen er oversjøisk. Kabelleggerne har imidlertid som uttalt målsetting å<br />
kartlegge og fremføre kabler på en mest mulig <strong>for</strong>svarlig måte i <strong>for</strong>hold til miljø osv.
34<br />
6. Vurdering <strong>av</strong> mulige <strong>vern</strong>etiltak i relasjon til ulike aktiviteter<br />
På bakgrunn <strong>av</strong> det som er sagt oven<strong>for</strong> finner <strong>arbeidsgruppen</strong> det vanskelig å gi en ensartet<br />
definisjon <strong>av</strong> korallområder i relasjon til <strong>vern</strong>etiltak mot de enkelte aktiviteter. Vernetiltak må<br />
sees i <strong>for</strong>hold til aktuell og potensiell aktivitet og skademuligheter i de områder der <strong>koraller</strong><br />
finnes. Arten og omfanget <strong>av</strong> <strong>vern</strong> vil variere <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om det er større eller mindre aktivitet i<br />
et område.<br />
Videre kan typen <strong>vern</strong> <strong>for</strong> eksempel <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> om korallområdet er nært land eller langt til<br />
h<strong>av</strong>s. Det vil kunne være ulike <strong>vern</strong>etiltak som er nødvendige om korallområdet ligger dypt og i<br />
et område der <strong>for</strong> eksempel tråling ikke kan <strong>for</strong>egå, enn om det ligger grunnere og der flere<br />
<strong>for</strong>skjellige aktivitet kan være potensiell skadevolder. Eksempelvis er korallområdet som ligger i<br />
Trondheimsfjorden så grunt at en må <strong>vern</strong>e det mot mange flere skademuligheter enn de områder<br />
som ligger på flere hundre meters dyp.<br />
Arbeidsgruppen er der<strong>for</strong> kommet til at <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallområder må vurderes konkret i det enkelte<br />
tilfelle, på samme måte som en har gjort det til nå. Utgangspunktet må være at en skal iverksette<br />
de tiltak som er nødvendige <strong>for</strong> å <strong>vern</strong>e korallene, men at en ikke skal fastsette strengere<br />
restriksjoner enn det som er nødvendig <strong>for</strong> å oppnå tilstrekkelig <strong>vern</strong>. I mange tilfeller vil dette<br />
bli en <strong>av</strong>veining <strong>av</strong> ulike hensyn der en må vurdere <strong>vern</strong> i <strong>for</strong>hold til internasjonale <strong>for</strong>pliktelser,<br />
<strong>for</strong> eksempel i relasjon til Konvensjonen om biodiversitet, opp mot behovet <strong>for</strong> andre<br />
samfunnsmessige næringsaktiviteter.<br />
Arbeidsgruppen ser det som viktig at det i en slik prosess trekkes inn et bredt spekter <strong>av</strong><br />
interesser, både i utarbeidelsesfasen <strong>for</strong> <strong>vern</strong>etiltakene, og selvsagt i høringsrunden før<br />
<strong>for</strong>skriftene blir fastsatt. Gruppen ser det slik at når det treffes vedtak om <strong>vern</strong> vil det normalt bli<br />
en permanent ordning. Både i <strong>for</strong>beredelses- som i <strong>av</strong>gjørelsesfasen er det like <strong>av</strong>gjørende at en<br />
har et fullgodt grunnlag <strong>for</strong> vurdering <strong>av</strong> <strong>vern</strong> - og at den prosess som er nødvendig - ikke<br />
<strong>for</strong>seres unødig. Gruppen vil imidlertid ikke utelukke at noen områder kan være aktuelle å gi<br />
midlertidig <strong>vern</strong> i påvente <strong>av</strong> videre undersøkelser, slik at en kan se større områder under ett.<br />
Behandlingsprosessen bør likevel være den samme, enten det blir etablert et midlertidig eller<br />
permanent <strong>vern</strong>.<br />
Arbeidsgruppen har <strong>for</strong>etatt en kasuistisk gjennomgang <strong>av</strong> ulike aktiviteter der antatt<br />
skadepotensiale på <strong>koraller</strong> er størst og der det antas at <strong>vern</strong>etiltak er mest aktuelt.<br />
-Trål<br />
Som nevnt erkjennes det at fiskeriaktivitet, og da særlig tråling, har et relativt stort<br />
skadepotensial i <strong>for</strong>hold til korallområder. Arbeidsgruppen er således <strong>av</strong> den oppfatning at der<br />
hvor <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallområder er aktuelt må trål<strong>for</strong>bud vurderes særskilt. Det bør da også vurderes,<br />
ikke bare eventuelt <strong>for</strong>bud mot tråling innen<strong>for</strong> de aktuelle grenser der <strong>koraller</strong> er konstatert, men<br />
også i et tilgrensende område (buffersone). Dette blant annet <strong>for</strong>di tråling kan medføre<br />
oppvirvling <strong>av</strong> bunnsedimenter og lignende som også kan ha skadelig virkning på korallene.<br />
Hvor stor en slik buffersone bør være vil <strong>av</strong>henge <strong>av</strong> flere faktorer, så som strøm<strong>for</strong>hold,<br />
topografiske <strong>for</strong>hold og lignende, og må der<strong>for</strong> også vurderes konkret. Utgangspunktet må, som<br />
tidligere nevnt, være at det skal iverksettes tilstrekkelige tiltak, men heller ikke strengere tiltak<br />
enn nødvendig.
35<br />
- Snurrevad.<br />
Som det <strong>fra</strong>mgår oven<strong>for</strong> kan snurrevad føre til skade på bunnfaunaen, og da også korallrev. Den<br />
senere tids utvikling <strong>av</strong> snurrevaden har medført at en har fått ”h<strong>av</strong>snurrevad” med blytamper, og<br />
kjetting på grunntelna er oppbygd etter hvilket fiske den skal benyttes til. Det kan etter<br />
<strong>arbeidsgruppen</strong> oppfatning gi grunn til å se spesielt på bruk <strong>av</strong> snurrevad og etablere særskilte<br />
<strong>for</strong>bud, eventuelt med buffersoner, også <strong>for</strong> dette redskapet, når korallområder skal <strong>vern</strong>es.<br />
- Garn og line mv.<br />
Når det spesielt gjelder garn og line oppfatter <strong>arbeidsgruppen</strong> det slik at fiskerne generelt søker å<br />
unngå settinger over korallrev da dette medfører stor fare <strong>for</strong> skade på eller tap <strong>av</strong> redskap. En<br />
antar at garn og liner som er funnet på korallrev ofte skyldes utsetting <strong>av</strong> fiskeredskap <strong>fra</strong> fiskere<br />
som ikke har nok kunnskap om lokale <strong>for</strong>hold. In<strong>for</strong>masjon vil der<strong>for</strong> være viktig også i denne<br />
sammenheng.<br />
For å hindre kanskje mer langvarige skader på <strong>koraller</strong> må det kunne vurderes å ha restriksjoner<br />
på bruk <strong>av</strong> eller <strong>for</strong>bud mot setting <strong>av</strong> bunngarn, line og dregger i spesielle korallområder.<br />
Arbeidsgruppen mener imidlertid at dette må vurderes konkret <strong>for</strong> de enkelte områder.<br />
- Garnopprydding.<br />
Garn som har festet seg til <strong>koraller</strong> vil etter en stund legge seg ned og ikke lenger fiske. Ut <strong>fra</strong> et<br />
slikt synspunkt synes det gjøre mindre skade om garn blir liggende på korallrevet enn om<br />
jernklør trekkes over korallene <strong>for</strong> å <strong>for</strong>eta opprydding <strong>av</strong> garn som skulle finnes der.<br />
For å hindre skader på <strong>koraller</strong> vil <strong>arbeidsgruppen</strong> der<strong>for</strong> tilrå at det ikke <strong>for</strong>etas garnopprydding<br />
i områder der en er kjent med at <strong>koraller</strong> står så tett at oppryddingen medfører skade.<br />
- Leteboring.<br />
Forankring <strong>av</strong> borerigger vil kunne medføre skader på korallrev. Videre vil normale utslipp <strong>fra</strong><br />
leteboringen bli spredd på h<strong>av</strong>bunnen og slike utslipp kan påvirke <strong>koraller</strong> som følge <strong>av</strong><br />
nedslamming <strong>av</strong> h<strong>av</strong>bunnen nær brønnhodet.<br />
- Produksjonsfasen.<br />
Samme problemstillinger som <strong>for</strong> leteboring gjelder også produksjonsboring. Både arealbeslag,<br />
oppankring og partikler kan tenkes å påvirke korallområder. Selve installasjonen kan være<br />
undervannsløsning – i så fall uten problemer <strong>for</strong>bundet med oppankring over en lengre periode.<br />
Borekaks kan oppsamles og håndteres på land, eller alternativt reinjiseres. Produsert vann kan<br />
tenkes å påvirke korall<strong>for</strong>ekomster, men kan minimaliseres ved utslipp på rett vanndyp og i noen<br />
tilfeller reinjiseres i feltet.
36<br />
- Rørledninger.<br />
Området som berøres ved legging <strong>av</strong> rørledninger kan være 50 til 100 m i tverrsnitt.<br />
Leggefartøyet er gjerne <strong>for</strong>ankret med opptil 12 ankre. Både <strong>for</strong>ankringen og selve rørtrasén kan<br />
medføre skader på korallrev.<br />
Både når det gjelder leteboring og legging <strong>av</strong> rørledninger m.v. som utføres <strong>av</strong> oljeindustrien<br />
mener <strong>arbeidsgruppen</strong> som nevnt at de konsesjonsmessige vilkår som gjelder på dette feltet, og<br />
som må ventes å bli videreført , vil gi en rimelig god styring og kontroll i <strong>for</strong>hold til å <strong>vern</strong>e<br />
korallområder.<br />
- Kabler<br />
Tele- og strømkabler vil dels på grunn <strong>av</strong> sitt antall, dels på grunn <strong>av</strong> størrelse være et begrenset<br />
skadepotensiale <strong>for</strong> korallrev. Næringen legger vekt på tilstrekkelig kartlegging mv <strong>for</strong> å unngå<br />
konflikt. Ved kartlegging har en detektert korallrev, som en derved har gått utenom. Det er<br />
imidlertid ingen <strong>for</strong>melle skranker – så som en godkjenningsordning, <strong>for</strong>melle vilkår eller en<br />
kontrollordning – når det gjelder fremføring <strong>av</strong> undersjøiske kabler uten<strong>for</strong> territorialgrensen.<br />
arbeidgruppen vil se det som en <strong>for</strong>del om kabelfremføring på sikt undergis en rimelig grad <strong>av</strong><br />
styring eller kontroll <strong>for</strong> den del <strong>av</strong> fremføringen som skjer uten<strong>for</strong> <strong>for</strong> eksempel virkeområde.<br />
H. NØDVENDIGE LOVMESSIGE ENDRINGER.<br />
Selv om det finnes hjemler som kan nyttes når <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallrev mot enkelte aktiviteter er<br />
aktuelt, finner <strong>arbeidsgruppen</strong> likevel å ville <strong>for</strong>eslå at det etableres et regelverk som gir generell<br />
hjemmel <strong>for</strong> å iverksette <strong>vern</strong>etiltak oven<strong>for</strong> virksomhet som kan medføre skade på <strong>koraller</strong>.<br />
Hjemmelen må innbefatte alt område innen<strong>for</strong> den økonomiske sonene, men også områder på<br />
kontinentalsokkelen kan være aktuelle. Regelverket bør ut<strong>for</strong>mes slik at der det er påvist<br />
korall<strong>for</strong>ekomster kan det relativt hurtig iverksettes <strong>vern</strong>etiltak. Videre må det også inntas en<br />
generell regel som tilsier at en også ellers skal utvise aktsomhet <strong>for</strong> å unngå skade på <strong>koraller</strong> når<br />
slike oppdages.<br />
Under kapitel (E) oven<strong>for</strong> har <strong>arbeidsgruppen</strong> gjennomgått lover som er mulige hjemler <strong>for</strong><br />
beskyttelse <strong>av</strong> korallområder gjennomgått. Arbeidsgruppen kan slutte seg til det som er uttalt i<br />
Foreløpig <strong>rapport</strong> <strong>av</strong> 17.3.2003 <strong>fra</strong> Det rådgivende utvalg <strong>for</strong> marine beskyttede områder (pkt<br />
9.2.)<br />
”Forvaltningen <strong>av</strong> det marine miljø skjer gjennom en rekke <strong>for</strong>valtningslover som regulerer<br />
næringsvirksomhet og annen aktivitet eller miljøproblemer, slik som petroleumsloven,<br />
saltvannsfiskeloven, sjødyktighetsloven, plan- og bygningsloven, oppdrettsloven, h<strong>av</strong>beiteloven,
37<br />
kontinentalsokkelloven eller <strong>for</strong>urensningsloven. Hver <strong>for</strong> seg kan disse hjemle restriksjoner <strong>av</strong><br />
ulik karakter ut <strong>fra</strong> sitt <strong>for</strong>mål og innen<strong>for</strong> de respektive lovers virkeområde. Ingen <strong>av</strong> disse lovene<br />
gir hjemmel <strong>for</strong> å gi et område varig generelt <strong>vern</strong> mot all virksomhet <strong>av</strong> betydning <strong>for</strong> miljøet og<br />
<strong>vern</strong>everdiene i et område.”<br />
På samme måte som det rådgivende utvalg, kan <strong>arbeidsgruppen</strong> <strong>for</strong> korallrev slå fast at uten<strong>for</strong><br />
territorialgrensen inneholder ingen <strong>av</strong> lovene alene hjemmel til fullstendig beskyttelse <strong>av</strong><br />
korallrev. Den enkelte lovs stedlige eller saklige virkeområder er <strong>for</strong> snevre. Bare natur<strong>vern</strong>loven<br />
gir hjemmel til et fullstendig <strong>vern</strong> mot all virksomhet, men den gjelder bare innen<strong>for</strong><br />
territorialgrensen.<br />
Arbeidsgruppen viser til at regelverket som gjelder, er <strong>fra</strong>gmentarisk og lite utviklet med sikte på<br />
bevaring korallrev, korallrevområder og andre marine bunnhabitater og bunnhabitatområder<br />
uten<strong>for</strong> Norges territorialgrense. Videre er utvalget klar over at det på side 76 kolonne 2 i St<br />
meld. 43 (1998-1999) om <strong>vern</strong> og bruk i kystsona, påpekes at det kan komme i strid med<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonen dersom en kyststat ut i<strong>fra</strong> rene natur<strong>vern</strong>interesser stenger områder i den<br />
økonomiske sonen <strong>for</strong> fiskerivirksomhet. Samtidig er utvalget på det rene med at to lovutvalg er<br />
igangsatt <strong>for</strong> å vurdere relevante temaer. Utnyttelse og <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallrev og andre marine<br />
bunnhabitater må inngå i vurderingene i utvalget som skal utrede en ny lov om h<strong>av</strong>ressurser og i<br />
Biomangfoldlovutvalget (BLUT). Muligheten folkeretten gir <strong>for</strong> å beskytte områder ut i <strong>fra</strong><br />
natur<strong>vern</strong>hensyn uten<strong>for</strong> territorialgrensen blir utredet i BLUT (<strong>rapport</strong>eres juni 2004).<br />
Arbeidsgruppen konkluderer med bakgrunn i dette at innen<strong>for</strong> territorialgrensen finnes det i dag<br />
godt egnet lovverk. Uten<strong>for</strong> territorialgrensen finnes ikke lovverk som er egnet i tillegg er det<br />
usikkerheter i <strong>for</strong>hold til folkeretten. Forholdet til folkeretten blir uttredet i BLUT. En ev.<br />
utvikling <strong>av</strong> lovverk (midlertidig eller permanent) må <strong>av</strong>vente resultatene <strong>fra</strong> dette. Det kan være<br />
aktuelt med midlertidig bestemmelser inntil lovutvalgene har ferdigstilt sine arbeider og ev. nye<br />
egnede lover er på plass.<br />
DN har etter gjeldende bestemmelser kompetanse til å <strong>vern</strong>e og regulere <strong>koraller</strong> innen<strong>for</strong><br />
territorialgrensen og mener at denne kompetansen beholdes etter eventuell endring <strong>av</strong><br />
kontinentalsokkelloven. DN sin representant i <strong>arbeidsgruppen</strong> viser til at natur<strong>vern</strong>loven<br />
og <strong>vern</strong>ekategorien naturreservat er vurdert som meget godt egnet med sikte på bevaring<br />
<strong>av</strong> korallrev innen<strong>for</strong> territorialgrensen. Loven inneholder også hjemmel <strong>for</strong> midlertidig<br />
<strong>vern</strong> og det legges til grunn at natur<strong>vern</strong>loven er et sentralt virkemiddel <strong>for</strong> bevaring <strong>av</strong><br />
korallrev <strong>av</strong> regional, nasjonal eller internasjonal verdi innen<strong>for</strong> territorialgrensen. Det<br />
vises også til St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt h<strong>av</strong> (s.58) : "Videre er det opprettet<br />
ett marint <strong>vern</strong>eområde - korallrevet Selligrunnen i Trondheimsfjorden - etter<br />
natur<strong>vern</strong>loven. Etablering <strong>av</strong> særskilte <strong>vern</strong>eområder etter natur<strong>vern</strong>loven vil <strong>for</strong>tsatt<br />
være viktig i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norge."<br />
Resten <strong>av</strong> <strong>arbeidsgruppen</strong> finner at det naturlige og trolig mest hensiktmessige stedet å<br />
innføre en generell hjemmel <strong>for</strong> <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallrev synes være i kontinentalsokkelloven <strong>fra</strong><br />
1963, da vurderingstemaene vil være like innen<strong>for</strong> og uten<strong>for</strong> territorialgrensen.<br />
Som grunnlag <strong>for</strong> videre drøfting og eventuell høring vil <strong>arbeidsgruppen</strong> <strong>for</strong>eslå følgende<br />
lovmessige endringer, <strong>fra</strong>m til permanente lovregler blir fastsatt ;
38<br />
Forlag til ny kontinentalsokkelovens § 2 femte ledd:<br />
Kongen kan med de begrensinger som følger <strong>av</strong> folkeretten gi <strong>for</strong>skrift om bevaring <strong>av</strong> korallrev,<br />
korallrevområder, andre marine bunnhabitater eller bunnhabitatområder, herunder gi<br />
bestemmelser om eller <strong>for</strong>by typer <strong>av</strong> aktiviteter som har eller som kan antas å ha konsekvenser<br />
<strong>for</strong> bevaring og bærekraftig bruk <strong>av</strong> korallrevene mv.<br />
Det vil være behov <strong>for</strong> å fastsette egne <strong>for</strong>skrifter <strong>for</strong> <strong>vern</strong> <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> og <strong>arbeidsgruppen</strong> vil<br />
<strong>for</strong>eslå at dette gjøres i <strong>for</strong>m <strong>av</strong> en generell <strong>for</strong>skrift, som så gir videre hjemmel <strong>for</strong> mer konkrete<br />
<strong>for</strong>skrifter på de enkelte områder. En slik generell <strong>for</strong>skrift kan eksempelvis lyde som følger ;<br />
”Forskrift om <strong>vern</strong> <strong>av</strong> korallområder.<br />
I medhold <strong>av</strong> lov <strong>av</strong> 21. juni 1963 nr. 12 § 2 femte ledd er det ved Kgl.res. <strong>av</strong> …. Fastsatt<br />
følgende <strong>for</strong>skrift :<br />
§ 1<br />
Det er <strong>for</strong>budt å skade, fjerne eller <strong>for</strong>eta noe som kan medføre fare <strong>for</strong> tap eller ødeleggelse <strong>av</strong><br />
<strong>koraller</strong>.<br />
Med <strong>koraller</strong> menes blant annet stein<strong>koraller</strong> og horn<strong>koraller</strong>, herunder steinkorallene Lophelia<br />
pertusa og Madrepora aculeata, og horn<strong>koraller</strong> så som sjøtre, Paragorgia arborea,<br />
risengrynskorall, Primnoa resedae<strong>for</strong>mis, og sjøbusk, Paramuricea placomus. Steinkorallen<br />
Lophelia pertusa danner rev og hornkorallene danner korallskog.<br />
§ 2<br />
For å <strong>vern</strong>e og bevare <strong>koraller</strong> kan det fastsettes nærmere <strong>for</strong>skrifter som kan <strong>for</strong>by all aktivitet<br />
i et område dersom denne medfører skade på <strong>koraller</strong>. Forbudet kan utvides til å gjelde et større<br />
område enn der korallene er påvist når det anses nødvendig <strong>for</strong> å oppnå tilstrekkelig <strong>vern</strong>.<br />
§ 3<br />
Før etablering <strong>av</strong> <strong>for</strong>bud som nevnt i § 2 skal behovet <strong>for</strong> <strong>vern</strong> vurderes mot de inngripen dette<br />
vil kunne medføre <strong>for</strong> næringsmessige aktiviteter. Det kan settes kr<strong>av</strong> om utarbeidelse <strong>av</strong><br />
analyser og vurdering <strong>av</strong> konsekvenser før <strong>vern</strong>etiltak iverksettes.<br />
§ 4<br />
Den som <strong>for</strong>settlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold <strong>av</strong> denne <strong>for</strong>skrift,<br />
straffes i henhold til lov <strong>av</strong> 21.juni 1963 nr 12 om vitenskapelig ut<strong>for</strong>skning og undersøkelse<br />
etter og utnyttelse <strong>av</strong> andre undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster enn petroleums<strong>for</strong>ekomster § 4.
39<br />
§ 5<br />
Denne <strong>for</strong>skrift trer i kraft <strong>fra</strong> den tid Kongen bestemmer.”<br />
Forslaget tar utgangspunkt i at det etableres et generelt <strong>for</strong>bud mot ødeleggelse, fjerning osv. <strong>av</strong><br />
<strong>koraller</strong>. Forskriftsutkastet er ment å være en generell <strong>for</strong>skrift som gir hjemmel <strong>for</strong> å fastsette<br />
mer spesifikke <strong>for</strong>skrifter <strong>for</strong> særskilte områder <strong>for</strong> konkrete aktiviteter.<br />
Det <strong>for</strong>eslås videre at det kan iverksettes analyser og konsekvensvurderinger <strong>av</strong> eventuelle<br />
<strong>vern</strong>etiltak dersom disse kan medføre inngripen i næringsmessige aktiviteter. Det kan også<br />
selvsagt også gjøres ved inngripen i aktiviteter som ikke er næringsmessige, men at dette ikke<br />
nødvendigvis behøves. Poenget er at <strong>vern</strong>etiltak mot aktiviteter som ikke er næringsmessige<br />
lettere og raskere skal kunne gjennomføres enn mot næringsmessige.<br />
I. ANDRE FORHOLD SOM KAN MINSKE FARE FOR SKADE PÅ KORALLREV.<br />
Etter de seneste registreringer <strong>av</strong> korallområder er aktsomhetkr<strong>av</strong>et i ferd med å få et mer reelt<br />
innhold ettersom registreringene nå blir mer og mer kjent, først gjennom <strong>for</strong>skning, artikler,<br />
publisering i fagpresse og media osv, og etter hvert også inntas i relevant kartverk, publiseres på<br />
Internett osv.<br />
Arbeidsgruppen vil peke på at in<strong>for</strong>masjon omkring utbredelse <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> er viktig. En mener<br />
at en gjennom in<strong>for</strong>masjon om den økologiske betydning <strong>av</strong> korallrev, samt kjente korallrev<br />
plassering, i større grad kan unngå ødeleggelse. Allmennheten vil få en bedre <strong>for</strong>ståelse <strong>av</strong><br />
viktigheten <strong>av</strong> <strong>vern</strong>, som i seg selv kan gi en viss beskyttelse – og at eventuelle skadevoldere<br />
ikke kan påberope seg manglende kjennskap til hvor korallområder finnes.<br />
In<strong>for</strong>masjon kan etter gruppens oppfatning gis i flere <strong>for</strong>mer. Et <strong>av</strong> de mer praktiske, og kanskje<br />
og mest virkningsfulle vil være å få kjente korallområder satt ut i sjøkart, slik at dette blir<br />
alminnelig kjent blant både fiskere og andre sjøfarende. Dette vil kunne medvirke til minsket<br />
fare <strong>for</strong> ødeleggelser ved at en lettere kan unngå de aktuelle områdene.<br />
Arbeidsgruppen tilrår at det blir arbeidet videre med dette.<br />
Fiskefartøy over 24 m st.l. som fisker i Norges økonomiske sone og Svaldbardsonen er underlagt<br />
et satelittsporingsystem. Ved å merke kjente korallområder i kart og kombinere dette med<br />
sporingsmulighetene <strong>av</strong> fartøy vil det kunne gi en kontrollmulighet, sammen med andre vanlige<br />
kontrollordninger (Kystvakt m.v.), <strong>av</strong> fartøy i <strong>for</strong>hold til de angjeldende områder.
40<br />
Billede Triton ROV<br />
J. BEHOVET FOR YTTERLIGERE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING.<br />
Norge har vært et <strong>for</strong>egangsland både når det gjelder kartlegging, <strong>for</strong>skning og <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong><br />
dypvannskorallrev. Dette bør vi <strong>for</strong>tsette å være. De senere års kartlegginger viser også at Norge<br />
er det land i verden som, i hvert fall <strong>for</strong>eløpig, har de største konsentrasjonene <strong>av</strong> Lophelia-rev<br />
og de største enkeltrevene, f.eks. Sularevet og Røstrevet. Dette gir oss et internasjonalt ansvar,<br />
og <strong>for</strong>trinn, i å utvikle både <strong>for</strong>skning og <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> slike naturtyper.<br />
Arbeidsgruppen viser til <strong>for</strong>slaget til særskilt <strong>for</strong>skning om Marin arealdatabase <strong>for</strong> norske kystog<br />
h<strong>av</strong>områder (MAREANO). Dette er et planlagt samarbeid mellom H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet,<br />
Statens kartverk Sjøkartverket, Norges geologiske undersøkelser som tar sikte på å tette<br />
vesentlige kunnskapshull om det marine miljø. Kunnskapen om norske h<strong>av</strong>områder er i dag<br />
både mangelfull og <strong>fra</strong>gmentert. For de ulike brukerinteressene innen offentlig <strong>for</strong>valtning,<br />
fiskerier, h<strong>av</strong>bruk, offshore industri o.a. er det vanskelig å finne <strong>fra</strong>m til relevant<br />
beslutningsstøtte.<br />
Videre heter det at den norske undersjøiske natur, med h<strong>av</strong>bunnen og dets plante- og dyreliv, er<br />
<strong>for</strong>tsatt dårlig kartlagt og mangelfullt kjent. Det er sannsynlig at vi ikke har oppdaget menge <strong>av</strong><br />
de artene som utgjør den norske marine fauna. Det er også mulig at det er arter som <strong>for</strong>ekommer<br />
i <strong>av</strong>grensede og sjelden naturtyper og som kan være særlig utsatt <strong>for</strong> påvirkning <strong>fra</strong> fiske,<br />
petroleumsvirksomhet og andre menneskelige inngrep. Det er der<strong>for</strong> en stor og viktig oppg<strong>av</strong>e å
41<br />
få kartlagt de marine naturtyper og livet på h<strong>av</strong>bunnen som grunnlag <strong>for</strong> effektiv <strong>for</strong>valtning med<br />
<strong>vern</strong> og bruk <strong>av</strong> naturressursene.<br />
MAREANO-prosjektet er ment å dekke kystsonen, sokkel og kontinentalskråningen mellom<br />
Lofoten og det sørlige Barentsh<strong>av</strong>et. Databasen skal senere utvides til å omfatte eksistrenede og<br />
ny kunnskap <strong>fra</strong> øvrige norske h<strong>av</strong>områder. Foreløpig har finansieringen <strong>av</strong> prosjektet ikke<br />
kommet på plass.<br />
Når det gjelder en <strong>for</strong>svarlig <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> korallrevene er det <strong>for</strong>tsatt en rekke<br />
kunnskapsmangler både når det gjelder korallenes biologi, økologisk betydning og sårbarhet, og<br />
denne manglende viten gjelder Lophelia-korallene så vel som hornkorallene.<br />
Gjennom Arbeidsgruppen <strong>for</strong> korallrevs arbeid har det kommet klart frem at det er et stort<br />
behov <strong>for</strong> bunnkartlegging i norske h<strong>av</strong>områder. Dette gjelder generelt bunnhabitater og spesielt<br />
korallrev. Det har også slått gruppen at det mangler helt fundamentale kunnskaper om habitat- og<br />
korallområdenes økosystemer, selv om kunnskapen har økt betydelig de seneste 10 årene.<br />
Gruppen vil også understreke at de norske korallrevene ikke er et sjeldent habitat hvor en del <strong>av</strong><br />
<strong>for</strong>ekomstene bør <strong>vern</strong>es nærmest som kuriositeter. Etter hvert som kunnskapen øker viser det<br />
seg at korallrevene er en habitattype med en betydelig utbredelse, og de er således økologisk<br />
mye viktigere enn man <strong>for</strong> få år siden var klar over. Mot denne bakgrunnen er den nåværende<br />
kartleggings- og <strong>for</strong>skningsaktiviteten rettet mot korallrev etter gruppens mening alt<strong>for</strong> liten.<br />
Prioriterte områder <strong>for</strong> <strong>for</strong>skning og utvikling<br />
I det følgende har <strong>arbeidsgruppen</strong> trukket frem de oppg<strong>av</strong>er og<br />
problemstillinger/spørsmålsstillinger innen<strong>for</strong> <strong>for</strong>skning og utvikling som en mener er de<br />
viktigste. Noen oppg<strong>av</strong>er vil være sektorovergripende.<br />
Gruppen har delt inn oppg<strong>av</strong>ene i <strong>for</strong>valtningsrettet <strong>for</strong>skning og grunn<strong>for</strong>skning. Samtidig må<br />
det understrekes at det her ikke er klare grenser. En viss overlapping er ikke bare logisk, men<br />
også ønskelig.<br />
Det er viktig at ulike <strong>for</strong>skningsmiljøer bidrar til å øke kunnskapen om disse økosystemene.<br />
Der<strong>for</strong> har en ikke bare prioritert <strong>for</strong>valtnings<strong>for</strong>skningen, men også satt opp en del<br />
prioriteringer innen<strong>for</strong> grunn<strong>for</strong>skning som vil være med å støtte opp om <strong>for</strong>valtningen <strong>av</strong><br />
korallrevene.<br />
Forvaltningsrelatert <strong>for</strong>skning og utvikling<br />
1) Kartlegging<br />
Det er gruppens helt klare mening at <strong>for</strong>tsatt kartlegging <strong>av</strong> korallrev i norske h<strong>av</strong>områder er helt<br />
essensielt <strong>for</strong> at en skal kunne <strong>for</strong>valte korallrev, fiskeriaktivitet og oljevirksomhet på en<br />
<strong>for</strong>svarlig måte. Kartlegging er grunnleggende kunnskap som må på plass med sikte på<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> økosystembasert <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> ressursene knyttet til fiskeri, olje og<br />
h<strong>av</strong>miljø.
42<br />
• Kartlegging <strong>av</strong> <strong>koraller</strong><br />
• Kartlegging <strong>av</strong> korallrevenes tilstand – påvirket, ikke påvirket <strong>av</strong> menneskelig aktivitet<br />
• Metodeutvikling med sikte på<br />
- kartlegging<br />
- tilstandsvurdering<br />
- deteksjon <strong>av</strong> korallrev<br />
2.1. Forvaltningsrelatert <strong>for</strong>skning. Fiskerisektoren<br />
Prioriteringer:<br />
• Korallenes betydning <strong>for</strong> fisk<br />
• Korallenes betydning som produksjonsenheter; f.eks. produksjon <strong>av</strong> fiskeføde<br />
• Korallenes betydning <strong>for</strong> det biologiske mangfold<br />
• Korallenes veksthastighet og evne til regenerering og kolonisering <strong>av</strong> nye og ”gamle” områder<br />
hvor de er trålt bort. Dette omfatter studier både i felt og i laboratoriet.<br />
• Hvilken effekt har fiske med line og garn på korallene?<br />
• Undersøke om tråling fører til økede partikkelmengder i vannet; mengde, kvalitet, spredning<br />
• Korallenes tålegrense (sårbarhet) over<strong>for</strong> endringer i partikkelmengder i <strong>for</strong>bindelse med f.eks.<br />
tråling<br />
• Hvilken effekt vil stengte områder ha på fiskebestandene? Kan korallområder stengt <strong>for</strong> fisking<br />
brukes til å teste ut effekten <strong>av</strong> fiske-sanctuaries?<br />
• I hvilken grad er stengte korallområder til hinder <strong>for</strong> fiskeriene?<br />
2.2. Forvaltningsrelatert <strong>for</strong>skning. Oljesektoren.<br />
Prioriteringer:<br />
• Korallenes tålegrense (sårbarhet) over<strong>for</strong> økte partikkelmengder i <strong>for</strong>bindelse med oljeboring<br />
• Korallenes tålegrense (sårbarhet) over<strong>for</strong> utslipp <strong>av</strong> <strong>for</strong>skjellige kjemikalier (<strong>for</strong>urensning).
43<br />
3. Grunn<strong>for</strong>skning om <strong>koraller</strong><br />
• Essensielle faktorer <strong>for</strong> tilstedeværelse <strong>av</strong> korallrev; f.eks. substrat, vannmassekarakteristika,<br />
strøm<strong>for</strong>hold, planktonproduksjon, partikulært materiale i vannet<br />
• I hvilken grad om<strong>for</strong>mer korallrevene det fysiske og biologiske miljøet der de vokser? Øker<br />
korallrevene den biologiske produksjonen på bunnen?<br />
• Korallenes tålegrense eller trivselsområde over<strong>for</strong> naturlige miljøfaktorer som temperatur,<br />
temperatursvingninger, saltholdighet og strøm<strong>for</strong>hold.<br />
• Korallenes <strong>for</strong>meringsbiologi, spredningsbiologi og ernæringsbiologi.<br />
• Genetisk kartlegging <strong>av</strong> korallpopulasjoner. Hvor stor er den genetiske variasjonen? Er det stor<br />
utveksling mellom korallrevene? Er de hvite og røde Lophelia-<strong>for</strong>mene <strong>for</strong>skjellige arter?<br />
K. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER.<br />
Arbeidsgruppen viser til tilrådningen angående de prioriterte <strong>for</strong>skningsområdene og at<br />
gjennomføringen <strong>av</strong> disse vil ha økonomiske konsekvenser som <strong>for</strong>trinnsvis bør løses gjennom<br />
offentlige bevilgninger.<br />
Ut over dette ser ikke gruppen at <strong>for</strong>slagene vil ha vesentlige administrative eller økonomiske<br />
konsekvenser.
44<br />
VEDLEGG 2.<br />
DAGENS RETTSLIGE RAMMER<br />
A. FOLKERETTSLIGE RAMMER.<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonen<br />
I St. meld nr 12 ”Rent og rikt h<strong>av</strong>”, kap. 4 ”Sektorovergripende internasjonalt<br />
h<strong>av</strong>miljøsamarbeid” (s. 72), fastslås det at regjeringen ”..<strong>for</strong>tsatt legger FNs h<strong>av</strong>rettskonvensjon<br />
til grunn som den overordnede rettslige ramme <strong>for</strong> alle tiltak i marin sektor”.<br />
Arbeidsgruppen mener at det vil kunne være <strong>av</strong> betydning <strong>for</strong> vurderingen <strong>av</strong> rettsgrunnlaget om<br />
korallrev skal subsumeres under HRKs ”Del V Eksklusiv økonomisk sone”, eller under ”Del VI<br />
Kontinentalsokkelen”.<br />
Koraller er bunnfaste. Kontinentalsokkelreglene i Del VI gir kyststaten enerett til ut<strong>for</strong>skning og<br />
utnyttelse <strong>av</strong> de organismer som er ubevegelige på eller under h<strong>av</strong>bunnen (sedentære arter). De<br />
sedentære arter er definert i HRK art. 77 nr 4:<br />
”De natur<strong>for</strong>ekomster som er omhandlet i denne del, omfatter mineralske og andre ikke-levende<br />
<strong>for</strong>ekomster på h<strong>av</strong>bunnen og i undergrunnen, samt levende organismer tilhørende sedentære arter dvs<br />
organismer som på det stadium da de kan utnyttes, enten er ubevegelige på eller under h<strong>av</strong>bunnen eller ute<br />
<strong>av</strong> stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med h<strong>av</strong>bunnen eller undergrunnen.”<br />
Spørsmålet om korallrev skal henføres til ”Del V Eksklusiv økonomisk sone” eller til ”Del VI<br />
Kontinentalsokkelen” kan ha betydning <strong>for</strong> det stedlige virkeområdet <strong>for</strong> kyststatens rettighetsog<br />
eventuelle bevaringskompetanse. Det vises til HRKs artikkel 76 nr. 1 flg om definisjoner <strong>av</strong><br />
utstrekningen <strong>av</strong> kontinentalsokkelen hvor det fremgår at kontinentalsokkelkompetanse kan<br />
strekke seg ut over 200 nautiske mil og ut til den såkalte kontinentalsokkelmarginen.<br />
Til støtte <strong>for</strong> et standpunkt om at korallrev kan henføres til ”Del VI Kontinentalsokkelen” vises<br />
til norsk regulering <strong>av</strong> tang- og tareressursene. Stortare er en marin alge som er festet til<br />
h<strong>av</strong>bunnen. I følge lov <strong>av</strong> 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig ut<strong>for</strong>skning og undersøkelse<br />
etter og utnyttelse <strong>av</strong> andre undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster enn petroleums<strong>for</strong>ekomster<br />
(Kontinentalsokkelloven), tilligger retten til de undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster staten. I<br />
kontinentalsokkelloven er det der<strong>for</strong> tatt inn bestemmelser om utnyttelse <strong>av</strong> tang og<br />
tare<strong>for</strong>ekomster.<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonens oppbygging og terminologi synes i stor grad å rette seg mot kyststatens<br />
rett til å undersøke og utnytte natur<strong>for</strong>ekomster. I følge HRKs definisjon på sedentære arter må<br />
natur<strong>for</strong>ekomstene som kyststaten har rettighet til, være på det stadium da de kan ”utnyttes”.
45<br />
Arbeidsgruppens mandat retter seg imidlertid ikke mot utnyttelse, men mot effektiv beskyttelse.<br />
HRK gir stedvis anvisning på ymse bevarings<strong>for</strong>mål, men bygger som nevnt i stor grad på<br />
tankegangen om at de levende ressurser som kyststaten har enerett til, er ressurser som utnyttes<br />
eller <strong>for</strong>ventes utnyttet. Det kan imidlertid reises spørsmål om det egentlig er stor <strong>for</strong>skjell da<br />
korallrevene ”utnyttes” biologisk gjennom den økologiske betydningen de har. Som det fremgår<br />
<strong>av</strong> St meld nr 43 ”Vern og bruk <strong>av</strong> kystsona” må de rettigheter og <strong>for</strong>pliktelser som fremgår <strong>av</strong><br />
HRK sammenholdes med andre og nyere folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser der bevaringselementet<br />
synes mer fremherskende.<br />
Som følge <strong>av</strong> at en kyststat ikke har full suverenitet, men visse rettigheter innen<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonens virkeområde, er kyststaten undergitt visse skranker og begrensninger i<br />
<strong>for</strong>hold til andre staters rettigheter i den økonomiske sonen eller på kontinentalsokkelen. I<br />
<strong>for</strong>hold til ”Del VI Kontinentalsokkelen” kan det være riktig å nevne artikkel 78 som bl.a.<br />
fastslår at sokkelrettighetene ikke berører den rettslige status <strong>for</strong> ”de overliggende farvann”.<br />
Avgrensningen <strong>av</strong> sokkelrettighetene kan være <strong>av</strong> betydning når <strong>arbeidsgruppen</strong> skal <strong>for</strong>eslå<br />
tiltak om bedre regelverk eller fremme <strong>for</strong>slag om kriterier <strong>for</strong> et ”<strong>vern</strong>eområde” med eventuelle<br />
buffer-/sikkerhetssoner over og rundt ”området”.<br />
En annen begrensning i kyststatens suverene rettigheter er HRKs artikkel 79 om at kyststaten<br />
ikke kan motsette seg legging eller vedlikehold <strong>av</strong> rørledninger (tilsvarende <strong>for</strong> Del V; artikkel<br />
58 nr 1).<br />
Biodiversitetskonvensjonen<br />
Norge har ratifisert konvensjon om biologisk mangfold <strong>av</strong> 22. mai 1992<br />
(Biodiversitetskonvensjonen). Konvensjonens målsetting er bevaring <strong>av</strong> biologisk mangfold.<br />
I innledningen (<strong>for</strong>talen) til konvensjonen fremheves flere <strong>for</strong>mål <strong>av</strong> betydning <strong>for</strong> spørsmålet<br />
om effektiv beskyttelse <strong>av</strong> korallrev. Det heter bl.a. at de kontraherende parter er<br />
oppmerksomme på det biologiske mangfolds egenverdi, de kontraherende parter bekrefter at<br />
statene har ansvar <strong>for</strong> å bevare sitt biologiske mangfold og er bekymret over at biologisk<br />
mangfold er i ferd med å bli vesentlig redusert gjennom visse menneskelige aktiviteter. Videre<br />
heter det at når det finnes trussel om vesentlig reduksjon eller tap <strong>av</strong> biologisk mangfold, bør<br />
ikke mangel på full vitenskapelig visshet brukes som grunn til å utsette tiltak. Den<br />
grunnleggende <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> bevaring <strong>av</strong> biologisk mangfold er in situ bevaring <strong>av</strong><br />
økosystemene og naturlige habitat (om definisjonen <strong>av</strong> ”in situ” bevaring, se<br />
Biodiversitetskonvensjonens artikkel 2 <strong>av</strong>snitt 13).<br />
I artiklene 1 og 6 er det gitt en del generell målsettinger. Dertil er det i artikkel 8 m.fl. gitt<br />
nærmere bestemmelser om bevarings<strong>for</strong>mål. Blant bevarings<strong>for</strong>målene kan nevnes at den<br />
kontraherende part skal - så langt det er mulig og hensiktsmessig - fremme <strong>vern</strong> <strong>av</strong><br />
økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse <strong>av</strong> levedyktige bestander <strong>av</strong> arter i deres<br />
naturlige omgivelser (jf artikkel 8 bokst<strong>av</strong> d). Videre skal den kontraherende part fremme en<br />
miljømessig <strong>for</strong>svarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder<br />
med henblikk på å fremme <strong>vern</strong> <strong>av</strong> disse områdene (jf artikkel 8 bokst<strong>av</strong> e).<br />
I Biodiversitetskonvensjonens artikkel 22 behandles <strong>for</strong>holdet til andre internasjonale<br />
konvensjoner. Utgangspunktet er at konvensjonen ikke berøre rettigheter og plikter i henhold til
46<br />
”eksisterende internasjonale <strong>av</strong>taler”. Unntaket er når utøvelsen <strong>av</strong> disse rettigheter vil <strong>for</strong>årsake<br />
alvorlig skade på eller utgjøre en trussel mot biologisk mangfold.<br />
I Biodiversitetskonvensjonens artikkel 22 nr 2 inneholder bestemmelser om <strong>for</strong>holdet til<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonen. Det heter at den kontraherende part med hensyn til det marine miljø skal<br />
gjennomføre denne konvensjon (dvs. Biodiversitetskonvensjonen) i overensstemmelse med<br />
statenes rettigheter og plikter i henhold til h<strong>av</strong>retten. Artikkel 22 nr 2 understreker på denne<br />
måten at ivaretakelse <strong>av</strong> det biologiske mangfold ikke kan skje på bekostning <strong>av</strong> det frie h<strong>av</strong>s<br />
rettigheter, så som kabel- og rørledningsfremføring nevnt oven<strong>for</strong>.<br />
OSPAR.<br />
Til OSPAR-<strong>av</strong>talen, som er bindende <strong>for</strong> Norge, ble det vedtatt et «Annex V - On the Protection<br />
and Conservation of the Ecosystem and Biological Diversity of the Maritime Area» den 23. juli<br />
1998. I artikkel 2 litra a heter det at<br />
«Contracting Parties shall:<br />
take the necessary measures to protect and conserve the ecosystems and the biological diversity of the<br />
maritime area, and to restore, where practicable, marine areas which h<strong>av</strong>e been adversaly affected»<br />
Denne <strong>av</strong>talen pålegger altså Norge å bevare økosystemene og den biologiske diversitet, samt å<br />
gjenopprette marine områder som er ødelagt når dette er praktisk. Selv om <strong>av</strong>talen har et klart<br />
unntak <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning <strong>av</strong> fiskeriene i artikkel 4, vil OSPAR likevel legge et ansvar på Norge <strong>for</strong><br />
å følge opp. OSPAR kan også henlede oppmerksomheten om visse <strong>for</strong>hold til andre<br />
internasjonale organ med kompetanse på de aktuelle områder.<br />
OSPAR kan i denne sammenhengen der<strong>for</strong> muligens tolkes som en internasjonal <strong>av</strong>tale som<br />
«gjør det nødvendig» med reguleringer, slik som etter saltvannsfiskeloven.<br />
Oppsummering.<br />
Arbeidsgruppen viser til at flere internasjonale konvensjoner og <strong>av</strong>taler mv vil ha betydning <strong>for</strong><br />
en kyststats <strong>for</strong>valtning og eventuell bevaring <strong>av</strong> undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster.<br />
Som en har vært inne på oven<strong>for</strong> ble H<strong>av</strong>rettskonvensjonen til på en tid da bevaringsaspektet<br />
kanskje var mindre fremtredende. Konvensjonsbestemmelsene bør trolig likevel sammenholdes<br />
med nyere folkerettslige <strong>for</strong>pliktelser, herunder plikten til å bevare det biologiske mangfoldet.<br />
Biodiversitetskonvensjonen har som nevnt i artikkel 22, en bestemmelse om at sistnevnte<br />
konvensjon skal gjennomføres i overensstemmelse med statenes rettigheter og plikter i henhold<br />
til h<strong>av</strong>retten.<br />
Arbeidsgruppen <strong>for</strong> korallrev viser <strong>for</strong> øvrig til at rammevilkårene <strong>for</strong> marint <strong>vern</strong> er beskrevet i<br />
St meld nr 43 (1998-1999) ”Vern og bruk <strong>av</strong> kystsona” pkt 9.3.3. (side 76-77).<br />
H<strong>av</strong>rettskonvensjonen fastslår at statene har plikt til å bevare det marine miljø. Miljø<strong>for</strong>skriftene
47<br />
i konvensjonen <strong>av</strong>speiler likevel en <strong>av</strong>veining mellom kyststatens interesser <strong>for</strong> <strong>vern</strong> mot<br />
<strong>for</strong>urensning og andre staters rettigheter, så som fri skipsfart og legging <strong>av</strong> kabler og<br />
rørledninger. I St. meld. Nr 43 ”Vern og bruk <strong>av</strong> kystsona” konkluderes det med at det vil være<br />
<strong>for</strong>svarlig å hevde at det i folkeretten og internasjonale ??? er adgang til å opprette <strong>vern</strong>eområder<br />
<strong>for</strong> å ta vare på det marine miljø. Omfanget <strong>av</strong> reguleringer/<strong>vern</strong>etiltak må være i samsvar med<br />
bestemmelsene og prinsippene i h<strong>av</strong>rettstraktaten og folkeretten <strong>for</strong> øvrig.<br />
Det heter videre i St meld nr 43 at i den eksklusive økonomiske sonen har kyststaten ingen<br />
generell miljø<strong>vern</strong>jurisdiksjon. En kan således si at bevaring <strong>for</strong> å sikre biologisk mangfold ikke<br />
faller innen<strong>for</strong> H<strong>av</strong>rettskonvensjonen <strong>av</strong> 1972 sitt saklige virkeområde. HRK gir likevel<br />
kyststaten jurisdiksjon mht <strong>vern</strong> og bevaring i den økonomiske sonen, se ordlyden i artikkel 56.<br />
Hvor langt kompetansen til å bevare går synes imidlertid ikke klart. Etter 1972 har den<br />
internasjonal ’trenden’ gått i retning <strong>av</strong> at <strong>vern</strong> <strong>av</strong> et område - et økosystem – i flere<br />
sammenhenger er et mer hensiktsmessig virkemiddel en <strong>for</strong> eksempel artsbestemt <strong>vern</strong>.<br />
Dersom en kyststat ut <strong>fra</strong> rene natur<strong>vern</strong>interesser stenger et område i den økonomiske sonen <strong>for</strong><br />
fiskerivirksomhet, fremgår det <strong>av</strong> St.meld. nr 43 (1998-1999) side 76 koll. 2 i.f. at et slik <strong>for</strong>bud<br />
kan komme i konflikt med HRK. Slik stenging kan i utgangspunktet bare gjøres ut <strong>fra</strong><br />
tradisjonelle hensyn til fiskeri og ressurser.<br />
Arbeidsgruppen har søkt å <strong>for</strong>holde seg til dette.<br />
Arbeidsgruppen finner ikke å kunne gi noen uttømmende oppstilling eller fremstilling <strong>av</strong> hvilke<br />
internasjonale <strong>av</strong>taler som kan være <strong>av</strong> betydning <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtnings- og <strong>vern</strong>ehensynene i<br />
mandatet. Vi har der<strong>for</strong> begrenset oss til å peke på noen <strong>av</strong>taler mv.<br />
B. INTERN-RETTSLIGE HJEMLER FOR VERN AV KORALLREV<br />
1. Innledning<br />
Arbeidsgruppen viser til at det ikke er noe samlet lovgivning når det gjelder <strong>for</strong>valtning og<br />
eventuell bevaring <strong>av</strong> korallrev. Norsk lovgivning <strong>for</strong>deler seg på flere sektorer – til dels på<br />
sektorer som fisk, olje osv. Innen hvert lovområde må det <strong>for</strong>etas en vurdering <strong>av</strong> hvor langt<br />
regelverket kan gis anvendelse med sikte på effektiv beskyttelse.<br />
Et hovedskille i gjeldende lovgivning er bestemmelser som får anvendelse henholdsvis innen<strong>for</strong><br />
og uten<strong>for</strong> territorialgrensen. Utvidelsen <strong>av</strong> territorialgrensen <strong>fra</strong> 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene<br />
til 12 nautiske mil trer i kraft <strong>fra</strong> 1. januar 2004.<br />
Innen<strong>for</strong> territorialgrensen har natur<strong>vern</strong>loven som nevnt vært anvendt <strong>for</strong> å <strong>vern</strong>e ett<br />
korallområde.<br />
Arbeidsgruppen har funnet det <strong>for</strong>målstjenlig kort å gjennomgå en del sentrale lover som kan<br />
være aktuelle <strong>for</strong> <strong>vern</strong> <strong>av</strong> <strong>koraller</strong> ;
48<br />
2. Lov <strong>av</strong> 3. juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske mv (saltvannsfiskeloven)<br />
Saltvannsfiskeloven er i det alt vesentlige en næringslov, på samme måte som<br />
fiskerilovgivningen <strong>for</strong>ut <strong>for</strong> loven <strong>av</strong> 1983. Forkortelsen ”mv.” i lovtittelen indikerer imidlertid<br />
at loven også har andre del<strong>for</strong>mål og virkeområder enn utøvelsen <strong>av</strong> fiske.<br />
Da loven ble fastsatt i 1983 ble hensynet til miljøet ivaretatt i et større omfang enn den eldre<br />
lovgivning ga hjemmel <strong>for</strong>. Lovens hovedvirkeområde er <strong>for</strong>tsatt å regulere utøvelsen <strong>av</strong> fiske og<br />
fangst, se saltvannsfiskelovens § 2. I <strong>for</strong>arbeidene heter det at ”de fleste paragrafer i lovutkastet<br />
vil kunne anvendes bare på fiske, i det bestemmelsene etter sitt innhold ikke berører annen<br />
virksomhet”..(Ot. prp. nr. 85(1981-82).<br />
Loven gjelder hele det norske sjøområdet så langt ut som til grensen <strong>for</strong> Norges økonomiske<br />
sone jfr. saltvannsfiskelovens § 1 første ledd bokst<strong>av</strong> a. For norske statsborgere og personer<br />
bosatt i Norge som driver ervervsmessig fiske med norsk registrert fartøy (i Merkeregisteret),<br />
gjelder den imidlertid over alt. I henhold til § 1 fjerde ledd siste punktum må det uttrykkelig<br />
bestemmes i vedkommende <strong>for</strong>skrift såfremt <strong>for</strong>skriften skal få anvendelse <strong>for</strong> utlendinger. Med<br />
en slik presisering i en <strong>for</strong>skrift, vil saltvannsfiskeloven således gjelde <strong>for</strong> alle som driver fiske i<br />
områder undergitt norsk fiskerijurisdiksjon.<br />
Når det gjelder saltvannsfiskelovens saklige virkeområde, gir loven som hovedregel hjemmel til<br />
å regulere fiskeriene. Bestemmelsene i saltvannsfiskelovens § 4 første ledd kan der<strong>for</strong> ikke uten<br />
videre anvendes <strong>for</strong> å beskytte korallrev som sådan. Dette følger <strong>av</strong> innledningen til<br />
bestemmelsen der det heter: «For å <strong>for</strong>valte de levende ressurser i h<strong>av</strong>et på en hensiktsmessig<br />
måte, når internasjonale <strong>av</strong>taler gjør det nødvendig eller en rasjonell eller hensiktsmessig<br />
utøvelse eller gjennomføring <strong>av</strong> fiske og fangst tilsier det, .. », kan det gis <strong>for</strong>skrifter.<br />
Under<strong>for</strong>stått; hvis <strong>for</strong>målet med regulering ikke faller inn under lovstedet «å <strong>for</strong>valte de levende<br />
ressurser i h<strong>av</strong>et på en hensiktsmessig måte, når internasjonale <strong>av</strong>taler gjør det nødvendig eller<br />
en rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring <strong>av</strong> fiske og fangst tilsier det», kan<br />
§ 4 første ledd vanskelig anvendes.<br />
Det første spørsmålet som stilles, er der<strong>for</strong> dette: Er det å regulere fiskerivirksomhet i områder<br />
med korallrev «å <strong>for</strong>valte de levende ressurser i h<strong>av</strong>et på en hensiktsmessig måte»? Ordet<br />
«ressurser» må <strong>for</strong>ståes slik at det gjelder arter som høstes. Der<strong>for</strong> vil det neppe være i<br />
overensstemmelse med § 4 å innføre regulering <strong>av</strong> fiskeriene utelukkende <strong>for</strong> å beskytte<br />
korallrev. Men H<strong>av</strong><strong>for</strong>skningsinstituttet har beskrevet at én virkning <strong>av</strong> at korallrev ødelegges, er<br />
at «Fiskeriene kan [ ] selv bli negativt påvirket hvis korallområdene <strong>for</strong>svinner». Med andre ord:<br />
Det å hindre at korallrev ødelegges, vil virke bevarende på de fiskeslag som lever på korallrev,<br />
og gjennom dette, bidra til å opprettholde et grunnlag <strong>for</strong> et fremtidig fiske på de aktuelle arter.<br />
Dette må tolkes slik at det å hindre at fiskeriaktivitet medfører ødeleggelse <strong>av</strong> korallrev ligger<br />
innen<strong>for</strong> det «å <strong>for</strong>valte de levende ressurser i h<strong>av</strong>et på en hensiktsmessig måte».<br />
Det er denne <strong>for</strong>tolkning som er grunnlaget <strong>for</strong> gjeldende <strong>for</strong>skrift <strong>av</strong> 11. mars 1999 om<br />
beskyttelse <strong>av</strong> korallrev.<br />
Arbeidsgruppen legger til grunn at saltvannsfiskeloven alene ikke inneholder hjemmel til<br />
fullstendig bevaring <strong>av</strong> korallrev, men loven anvendes i et visst omfang som hjemmel <strong>for</strong> en<br />
beskyttelse <strong>av</strong> korallrev mot visse typer fiskeriaktivitet.
49<br />
3. Lov om Norges økonomiske sone<br />
Lov <strong>av</strong> 17. desember 1976 nr 91 om Norges økonomiske sone (soneloven eller NØS-loven) har<br />
først og fremst som <strong>for</strong>mål å etablere hjemmel over<strong>for</strong> det utenlandske fisket i sonen (de levende<br />
ressurser). I videre heter det i Ot.prp. nr. 4 (1976-1977) side 1 første kolonne at når det gjelder<br />
den eksisterende lovgivning om kontinentalsokkelen, gir denne det rettslige grunnlaget <strong>for</strong> våre<br />
suverene rettigheter ”hva h<strong>av</strong>bunnen angår”.<br />
I innledningen til NØS-lovens § 4 heter det at «Kongen kan gi <strong>for</strong>skrifter om fiske og fangst i<br />
den økonomiske sone, herunder om .. ». Deretter følger det en opplisting i fire punkt <strong>av</strong> hva det<br />
kan gis <strong>for</strong>skrift om. Opplistingen er ikke uttømmende jfr. uttrykket «herunder».<br />
I § 4 litra d heter det at det kan gis <strong>for</strong>skrift om «andre tiltak til <strong>vern</strong> og fremme <strong>av</strong> bestander <strong>av</strong><br />
fisk, skalldyr og de levende ressurser <strong>for</strong> øvrig». § 4 bokst<strong>av</strong> d spesifiserer ikke hvilke tiltak som<br />
kan settes i verk. I Ot. prp. nr. 4 (1976-77) heter det om dette lovstedet at:<br />
«§ 4, litra d, fastsetter at det også kan treffes andre uspesifiserte tiltak til <strong>vern</strong> om fiskebestanden<br />
og de levende ressurser <strong>for</strong> øvrig. Dette er en oppsamlingshjemmel, som tar sikte på å dekke alle<br />
de beføyelser på dette området som etter folkeretten vil tilligge Norge innen<strong>for</strong> en økonomisk<br />
sone».<br />
Arbeidsgruppen legger til grunn at gjeldende bestemmelser om korallrev dels er hjemlet i<br />
soneloven og at en derved har funnet at ”levende ressurser” også kan omfatte habitater på<br />
bunnen.<br />
I sonelovens § 7 litra a) gis Kongen hjemmel til innen<strong>for</strong> folkerettens grenser å fastsette nærmere<br />
bestemmelser <strong>for</strong> sonen, herunder ”om miljø<strong>vern</strong>”. Det følger <strong>av</strong> <strong>for</strong>arbeidene (Ot.pr. side 5) til<br />
soneloven at lovgiver først og fremst tok sikte på å etablere hjemmel over<strong>for</strong> utenlandsk fiske.<br />
Lovens saklige virkeområde omfatter ikke kontinentalsokkelen. Det er der<strong>for</strong> vanskelig å<br />
argumentere <strong>for</strong> at soneloven kan gis anvendelse på ressurser som må kunne defineres som<br />
sokkelressurser, så som faststående rev mv. Selv om soneloven § 7 (s.d.) gir Kongen hjemmel til<br />
å treffe bestemmelser om ”ytterligere” tiltak, er kompetansen begrenset til miljø<strong>vern</strong>. I 1976, da<br />
soneloven ble fremmet, så en <strong>for</strong> seg eventuelle bestemmelser mot dumping eller annen<br />
<strong>for</strong>urensing <strong>fra</strong> skip. Paragrafens ordlyd og <strong>for</strong>arbeidene til denne synes således ikke å gi klare<br />
holdepunkter <strong>for</strong> å etablere <strong>vern</strong>eområder som gis varig <strong>vern</strong> (biologisk mangfold).<br />
Med grunnlag i ovennevnte, antar <strong>arbeidsgruppen</strong> at lov om Norges økonomiske sone alene ikke<br />
inneholder hjemmel til fullstendig bevaring <strong>av</strong> korallrev. Pr. i dag anvendes således loven<br />
sammen med saltvannsfiskeloven som hjemmel <strong>for</strong> beskyttelse <strong>av</strong> korallrev mot fiskeriaktivitet,<br />
<strong>for</strong>trinnsvis fiske med trål.
50<br />
4. Kontinentalsokkelloven<br />
Lov <strong>av</strong> 21. juni 1963 nr 12 om vitenskapelig ut<strong>for</strong>skning og undersøkelse etter og utnyttelse <strong>av</strong><br />
andre undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster enn petroleums<strong>for</strong>ekomster (kontinentalsokkelloven) § 1,<br />
innleder slik:<br />
«Denne lov gjelder vitenskapelig ut<strong>for</strong>skning <strong>av</strong> h<strong>av</strong>bunnen og grunnen under denne og<br />
undersøkelse etter og utnyttelse <strong>av</strong> andre undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster enn<br />
petroleums<strong>for</strong>ekomster ..»..<br />
Lovens stedlige virkeområde er «indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på<br />
kontinentalsokkelen».<br />
Da kontinentalsokkelloven ble fastsatt het den ”Lov om ut<strong>for</strong>skning og utnyttelse <strong>av</strong><br />
undersjøiske natur<strong>for</strong>ekomster”. I Ot prp nr 75 (1962-63) side 3 fremgår det at i <strong>for</strong>hold til<br />
tredjeland er h<strong>av</strong>bunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder uten<strong>for</strong> kysten <strong>av</strong><br />
Kongeriket Norge undergitt norsk statshøyhet ”<strong>for</strong> så vidt angår utnyttelse og ut<strong>for</strong>skning <strong>av</strong><br />
natur<strong>for</strong>ekomster….”. Det heter videre i <strong>for</strong>arbeidene at den norske jurisdiksjon og råderett over<br />
natur<strong>for</strong>ekomstene på kontinentalsokkelen ikke innbærer at denne blir noen del <strong>av</strong> riket i relasjon<br />
til Grunnlovens § 1. Det er bare visse ”spesielle <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> norsk statshøyhet” som gjøres<br />
gjeldende.<br />
Da Norge 13. juli 1995 fastsatte <strong>for</strong>skrift om høsting <strong>av</strong> tang og tare, skjedde dette bl.a. med<br />
hjemmel i kontinentalsokkelloven. Kontinentalsokkelloven § 1’s saklige virkeområde innbefatter<br />
i ht ordlyden ikke noen adgang til å bevare de natur<strong>for</strong>ekomster som omfattes <strong>av</strong> loven. Loven<br />
gir imidlertid kyststaten rett til utnyttelse i samsvar med prinsippene i Genevekonvensjonen <strong>av</strong><br />
1958 og senere H<strong>av</strong>rettskonvensjonens del VI.<br />
Kontinentalsokkellovens §1 innholder imidlertid det viktige prinsipp at staten er gjort til<br />
rettighetsh<strong>av</strong>er <strong>for</strong> alle natur<strong>for</strong>ekomstene jfr. § 2 første ledd. Staten kan, som rettighetsh<strong>av</strong>er, gi<br />
andre «adgang til å undersøke eller utnytte natur<strong>for</strong>ekomstene» jfr. § 2 andre ledd.<br />
Lovens beskrivelse <strong>av</strong> hvilke ressurser den retter seg mot, kan muligens tolkes slik at den<br />
omfatter korallrev, men det er u<strong>av</strong>klart hvorvidt råderetten – den spesielle <strong>for</strong>m <strong>for</strong> norsk<br />
statshøyhet - slik den lyder i kontinentalsokkelloven, gir hjemmel <strong>for</strong> å beskytte korallrev.<br />
Arbeidsgruppen legger til grunn at kontinentalsokkelloven etter sin ordlyd ikke synes å<br />
inneholde uttalt hjemmel til å fastsette bevaringstiltak <strong>for</strong> korallrev mv.<br />
5. Oppdrettsloven.<br />
Formålet i er uttrykt i lov <strong>av</strong> 14. juni 1985 om oppdrett <strong>av</strong> fisk og skalldyr m.v. § 1 hvor det<br />
heter at ”loven skal bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og<br />
bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring”.<br />
Lovens stedlige virkeområde omfatter også Norges økonomiske sone.
51<br />
§ 3 fastslår at <strong>for</strong> å kunne gå bygge, erverve eller drive anlegg <strong>for</strong> oppdrett <strong>av</strong> fisk og skalldyr må<br />
det gis tillatelse <strong>fra</strong> fiskerimyndighetene. Tillatelse kan ikke gis dersom anlegget ”vil volde fare<br />
<strong>for</strong> sykdom på fisk eller skalldyr” , ”volde fare <strong>for</strong> <strong>for</strong>urensning” eller ”har en klart uheldig<br />
plassering i <strong>for</strong>hold til det omkringliggende miljø”<br />
Etter § 18 kan det gis <strong>for</strong>skrifter som pålegger oppdretter å gjennomføre miljøundersøkelser og<br />
dokumentere der oppdrettsanlegget er lokalisert eller søkes lokalisert<br />
Det har siden 1990 vært etablert oppdrettsfrie områder i tilknytning til en del fjorder og vassdrag<br />
<strong>av</strong> hensyn til å beskytte lokale villaksebestander. Oppdrettsloven § 19 gir hjemmel <strong>for</strong> å opprette<br />
slike områder.<br />
§ 20 fastslår at det kreves tillatelse <strong>for</strong> å kunne innføre levende rogn <strong>fra</strong> marine organismer, fisk,<br />
skalldyr m.v. <strong>for</strong> oppdrett eller utsetting.<br />
Det synes som om oppdrettsloven etter sin ordlyd heller ikke uten videre inneholder en klar<br />
hjemmel til å fastsette rene bevaringstiltak <strong>for</strong> korallrev mv. Det krever imidlertid tillatelse <strong>for</strong> å<br />
etablere oppdrett, og ved vurdering <strong>av</strong> om slik tillatelse skal gis, skal det tas hensyn til det<br />
omkringliggende miljø.<br />
6. H<strong>av</strong>beiteloven.<br />
Det følger <strong>av</strong> lov <strong>av</strong> 21. desember 2000 om h<strong>av</strong>beite at det kreves tillatelse <strong>for</strong> å kunne drive<br />
med h<strong>av</strong>beite. Det kan gis tillatelse <strong>for</strong> h<strong>av</strong>beite <strong>av</strong> arter klassifisert som krepsdyr, bløtdyr og<br />
pigghuder. Av § 3 <strong>fra</strong>mgår det at en ta hensyn til biologisk mangfold og betydningen <strong>av</strong><br />
økologisk balanse ved vurdering <strong>av</strong> søknader om tillatelse til å drive h<strong>av</strong>beite. Loven legger opp<br />
til at den som har tillatelse innen<strong>for</strong> et geografisk <strong>av</strong>grenset område kan gis anledning til å gjøre<br />
tiltak på sjøbunnen <strong>for</strong> bl.a. å skjerme utsatte organismer mot predatorer, sikres eksklusivitet til<br />
fangst <strong>av</strong> utsatte organismer og skjermes mot annen aktivitet som kan vanskeliggjøre eller skade<br />
h<strong>av</strong>beitevirksomheten.<br />
På samme måte som <strong>for</strong> oppdrett kreves det tillatelse <strong>for</strong> å kunne drive h<strong>av</strong>beite. Tillatelse skal<br />
ikke gis dersom det er fare <strong>for</strong> skadelig påvirkning på miljø og det biologiske mangfold mv.<br />
7. Natur<strong>vern</strong>loven.<br />
Lov <strong>av</strong> 19. juni 1970 nr. 63 om natur<strong>vern</strong> (natur<strong>vern</strong>loven) gjelder både på land og i sjø og<br />
virkeområdet strekker seg ut til territorialgrensen, pr. i dag 4 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene og <strong>fra</strong><br />
1. januar 2004 12 nautiske mil <strong>fra</strong> grunnlinjene, jfr lov <strong>av</strong> 27. juni 2003 om Norges<br />
territorialfarvann og tilstøtende sone.<br />
Natur<strong>vern</strong>loven gir mulighet til å regulere eller <strong>for</strong>by all aktivitet i et område ved et enkelt<br />
vedtak. Vernevedtak etter natur<strong>vern</strong>loven har full gjennomslagskraft over<strong>for</strong> råderett som bygger<br />
på tillatelse etter annet lovverk. Ved vedtak om <strong>vern</strong> fastsettes <strong>for</strong>skrift <strong>for</strong> det enkelte område.<br />
Natur<strong>vern</strong>loven slår i sin <strong>for</strong>målsbestemmelse fast at naturen er en nasjonal verdi som må <strong>vern</strong>es.<br />
Her vektlegges også den nære samhørighet mellom mennesket og naturen og at naturens kvalitet<br />
skal bevares <strong>for</strong> fremtiden.
52<br />
Natur<strong>vern</strong>loven gir hjemmel til å frede/<strong>vern</strong>e sjeldne og truede arter og samfunn <strong>av</strong> planter og<br />
dyr, samt naturområder med regionale, nasjonale og internasjonale verdier i <strong>for</strong>bindelse med<br />
dyre- og planteliv (inkl. leveområder), geologiske <strong>for</strong>ekomster og landskapsbilde.<br />
Natur<strong>vern</strong>loven er sterkt <strong>for</strong>ankret i den nasjonale miljø<strong>vern</strong>politikken og er et sentralt<br />
virkemiddel i arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfoldet gjennom <strong>vern</strong> <strong>av</strong> enkelte<br />
økosystemer.<br />
Natur<strong>vern</strong>loven har bestemmelser som gir hjemmel <strong>for</strong> opprettelse <strong>av</strong> ulike kategorier <strong>av</strong><br />
områdefredning/-<strong>vern</strong>:<br />
Nasjonalpark, natur<strong>vern</strong>lovens § 3 – Hoved<strong>for</strong>mål å sikre urørt natur <strong>for</strong> våre etterkommere.<br />
Nasjonalparkene skiller seg ut ved sin størrelse, ved at de i hovedsak omfatter uberørt<br />
villmarksnatur uten tekniske inngrep, ved at <strong>vern</strong>e<strong>for</strong>målet ofte er flersidig: vitenskapelig,<br />
estetisk, rekreativt og ved at de må omfatte hovedsakelig statsgrunn. Natur<strong>vern</strong>loven stiller kr<strong>av</strong><br />
om at landskapet med planter, dyreliv og kulturminner skal <strong>vern</strong>es mot utbygging, anlegg,<br />
<strong>for</strong>urensninger og andre inngrep. Ved anvendelse <strong>av</strong> denne <strong>vern</strong>ekategorien i marine områder, er<br />
det trolig en <strong>for</strong>utsetning at området har en relativt klar tilknytning til landområder.<br />
Landskaps<strong>vern</strong>område, natur<strong>vern</strong>lovens § 5 – Omfatter egenartet eller vakkert natur- eller<br />
kulturlandskap. Restriksjonsnivået er gjennomgående l<strong>av</strong>ere enn <strong>for</strong> de andre <strong>vern</strong>ekategoriene.<br />
I landskaps<strong>vern</strong>områder må det ikke iverksettes tiltak som kan vesentlig kan endre landskapets<br />
art og karakter. Pga. at <strong>vern</strong> <strong>av</strong> landskapsbildet står sentralt og må tillegges vesentlig betydning,<br />
har det vært antatt at anvendelse <strong>av</strong> denne <strong>vern</strong>ekategorien i rent marine områder (dvs. uten<br />
synlig landfast tilknytning), normalt bør være utelukket.<br />
Naturreservat, natur<strong>vern</strong>lovens § 8 – Vernekategorien er den strengeste <strong>for</strong>men <strong>for</strong> område<strong>vern</strong><br />
etter natur<strong>vern</strong>loven. Formålet med å opprette naturreservater er knyttet til rene naturfaglige<br />
<strong>for</strong>hold. Vernekategorien kan nyttes <strong>for</strong> områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller<br />
utgjør en spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller<br />
som skiller seg ut ved sin egenart. Et naturreservat kan totalfredes eller fredes <strong>for</strong> bestemte<br />
<strong>for</strong>mål.<br />
Biotop<strong>vern</strong>, natur<strong>vern</strong>lovens § 9 – I <strong>for</strong>bindelse med artsfredninger etter §§ 13 og 14 (se under)<br />
eller artsfredning etter annet lovverk, kan et område <strong>vern</strong>es mot utbygging, anlegg, <strong>for</strong>urensning<br />
eller andre inngrep <strong>for</strong> å bevare artenes livsmiljø. Bestemmelsen kan ses på som en mildere <strong>for</strong>m<br />
<strong>for</strong> naturreservat, hvor vilkårene er lempeligere enn <strong>for</strong> å opprette reservat etter § 8.<br />
Naturminne, natur<strong>vern</strong>lovens § 11 – Kan ofte karakteriseres som punktfredninger, med et<br />
<strong>for</strong>holdsvis strengt <strong>vern</strong>, <strong>for</strong> geologiske, botaniske og zoologiske <strong>for</strong>ekomster som har<br />
vitenskapelig eller historisk interesse eller som kan betegnes som særpregede. Vernekategorien<br />
er i praksis også blitt anvendt på større områder med geologiske <strong>vern</strong>everdier. Vernekategorien<br />
ble tidligere brukt til <strong>vern</strong> <strong>av</strong> enkeltobjekter som trær, fosser o.l. og det finnes <strong>for</strong>tsatt ca. 200<br />
slike fredninger.<br />
Artsfredning; natur<strong>vern</strong>loven har også bestemmelser som hjemler artsfredning, både <strong>for</strong> planter<br />
og dyr, jf. §§ 13 og 14. Arter og samfunn som er sjeldne eller står i fare <strong>for</strong> å <strong>for</strong>svinne kan<br />
fredes i hele eller deler <strong>av</strong> landet. Artsfredning gir i hovedsak rettslig beskyttelse mot direkte<br />
etterstrebelse <strong>av</strong> selve arten. Forarbeidene til natur<strong>vern</strong>loven gir likevel holdepunkter <strong>for</strong> at<br />
fredningen omfatter mer enn tilsiktet etterstrebelse. Dette gjenspeiler seg i mange
53<br />
fredningsvedtak hvor det er sagt uttrykkelig at fredningen retter seg mot skade og ødeleggelse <strong>av</strong><br />
enhver art. Grunndisponeringsvedtak som direkte tar livet <strong>av</strong> en fredet plante kan i enkelte<br />
tilfeller bli rammet <strong>av</strong> fredningen. Vernekategorien brukes i liten grad uten en eller annen <strong>for</strong>m<br />
<strong>for</strong> biotop<strong>vern</strong> (f.eks. natur<strong>vern</strong>loven § 5 eller 9). Den er likevel aktuell som <strong>vern</strong>ekategori <strong>for</strong><br />
truede arter som er truet <strong>av</strong> etterstrebelse, f.eks. innsamling. Ved kgl. res. <strong>av</strong> 21. november 2001,<br />
ble det således vedtatt en <strong>for</strong>skrift om fredning <strong>av</strong> truede arter i Norge (43 arter <strong>av</strong> karplanter og<br />
9 arter <strong>av</strong> virvelløse dyr).<br />
I St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona sies det at natur<strong>vern</strong>loven ikke utelukker<br />
noen <strong>av</strong> <strong>vern</strong>ekategoriene i sjøområder, men kategoriene kan være ulikt egnet i <strong>for</strong>bindelse med<br />
<strong>vern</strong> i sjø. Det må gjøres en nøye vurdering <strong>av</strong> hvilken <strong>vern</strong>ekategori som er best egnet i hvert<br />
enkelt tilfelle. Det fremkommer i meldingen at Regjeringen vil gå gjennom natur<strong>vern</strong>loven og se<br />
nærmere på bl.a. kategoriene naturreservat og nasjonalpark og ev. vurdere innføring <strong>av</strong> en egen<br />
kategori <strong>for</strong> <strong>vern</strong> i sjø. Dette følges opp i <strong>for</strong>bindelse med Biomangfoldlovutvalgets arbeid.<br />
Første gang natur<strong>vern</strong>loven ble anvendt primært <strong>for</strong> å ivareta rene marine verdier, var 08.06.00<br />
da Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning vedtok midlertidig <strong>vern</strong> <strong>av</strong> Selligrunnen i Trondheimsfjorden<br />
(verdens grunneste kjente kaldtvannskorallrev). Det er ikke noe kjent fiskeri med bunnskrapende<br />
redskap i området. De største truslene ble vurdert å være sportsdykking/oppankring og<br />
<strong>for</strong>skningsaktivitet med ødeleggende innsamlingsredskaper. Ut <strong>fra</strong> dette trusselbildet og<br />
<strong>vern</strong>everdiene, ble natur<strong>vern</strong>loven vurdert som et velegnet virkemiddel.<br />
Bruk <strong>av</strong> natur<strong>vern</strong>loven <strong>for</strong> å ivareta korallrev er ingen ny tanke. Allerede i 1953, i <strong>for</strong>bindelse<br />
med lovkomiteens arbeid med den gamle natur<strong>vern</strong>loven <strong>av</strong> 1954, ble det påpekt at fredning ville<br />
være på sin plass når det gjelder korallrev f.eks. i Trondheimsfjorden (Ot.prp. nr. 34 (1953)).<br />
Det kan slås fast at innen<strong>for</strong> territorialgrensen gir natur<strong>vern</strong>loven hjemmel til å fastsette <strong>for</strong>skrift<br />
om å regulere eller <strong>for</strong>by all aktivitet i et område. Vernekategorien naturreservat vurderes som<br />
meget godt egnet med sikte på bevaring <strong>av</strong> korallrev innen<strong>for</strong> lovens geografiske virkeområde.<br />
8. Petroleumsloven<br />
Lov <strong>av</strong> 29. nov 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet har et system hvor områder først åpnes <strong>for</strong><br />
aktivitet etter en <strong>for</strong>utgående prosess med omfattende undersøkelser og konsekvensutredninger i<br />
statlig regi, og hvor det og inngår høringer basert på <strong>for</strong>eliggende materiale. Åpning <strong>av</strong> nye<br />
områder skjer så ved at saken fremlegges <strong>for</strong> Stortinget som etter en <strong>av</strong>veiing <strong>av</strong> de <strong>for</strong>skjellige<br />
hensyn gjør sin beslutning. Reglene <strong>for</strong> konsekvensutredninger er i samsvar med tilsvarende EU<br />
direktiv. Se blant annet petroleumsloven § 3-1 og <strong>for</strong>skrift fastsatt ved kgl res 19. juni 1997 om<br />
petroleumsvirksomhet (petroleums<strong>for</strong>skriften) §§ 45 og 22a. Innføring <strong>av</strong> <strong>vern</strong>eområder bør<br />
der<strong>for</strong> naturlig vurderes i en slik fase.<br />
På de områder som er åpnet <strong>for</strong> petroleumsaktivitet, tildeles undersøkelses- og<br />
utvinningstillatelser med en gitt varighet og mulighet <strong>for</strong> <strong>for</strong>lengelser. Det er satt som vilkår <strong>for</strong><br />
tildeling <strong>av</strong> nye områder at “det må tas særlige hensyn til fiskeriaktiviteten og <strong>for</strong>ekomst <strong>av</strong><br />
levende marine ressurser under planleggingen <strong>av</strong> boreaktiviteten”…. Rettighetsha<strong>vern</strong>e pålegges<br />
å kartlegge ev. <strong>for</strong>ekomster <strong>av</strong> korallrev i de aktuelle blokkene og sikre at ev. <strong>for</strong>ekomster ikke<br />
skades <strong>av</strong> petroleumsaktiviteten.” (17. runde, pkt. 4a i utlysningsteksten)
Eventuell utbygninger skjer etter omfattende prosesser og myndighetsbehandling (”Plan <strong>for</strong><br />
utbygning og drift” og ”plan <strong>for</strong> anlegg og drift”). Stortinget er inne i flere <strong>av</strong> disse prosessene<br />
alt etter utbyggingens økonomiske omfang, som kan være betydelig. I tillegg gis det blant annet<br />
samtykke til bruk, produksjonstillatelser og andre reguleringer i drift, samt at det settes strenge<br />
kr<strong>av</strong> til virksomheten <strong>for</strong> ikke å påføre miljøet og andre interesser unødig skade eller ulempe, jf<br />
de regler som gjelder generelt til begrensninger <strong>av</strong> utslipp og miljøkr<strong>av</strong> <strong>for</strong> øvrig og teknologiske<br />
kr<strong>av</strong> <strong>for</strong> å hindre utilsiktede utslipp.<br />
54