FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

9 FORSKNING OG RESSURSOVERVÅKING
9.1 Forskning
Arbeidsgruppen har undersøkt hvilken forskning som pågår på ål i Norge, og hvilke områder
det er behov for ytterligere forskning på. Etter Arbeidsgruppens vurdering er det vesentlig for
oppfyllelse av forvaltningsmålet at de gode forskningsprosjektene sikres tilstrekkelig prioritet,
økonomiske rammer og fremdrift.
9.1.1 Pågående prosjekter
Ved Havforskningsinstituttets stasjon på Austevoll pågår et forskningsprosjekt på åls
orienteringsmekanismer. Prosjektet som startet opp i 2004, har som mål å kunne fastslå
hvorvidt ål benytter jordens magnetiske felter for å finne veien tilbake til Sargassohavet.
Forsøkene foregår i runde kar hvor det er mulig å måle magnetiske felter. Foreløpige
resultater antyder at ål fra en gitt elv følger samme retning. Dette antyder videre at ål trenger å
lære seg veien gjennom vannsystemet for å kunne vende tilbake til sjøen og ta fatt på
gytevandringen. Dersom dette er tilfelle, vil ål som flyttes fra ett vannsystem til et annet, for
eksempel gjennom gjenutsettingsprogrammer, kunne få problemer med å komme seg ut til
sjøen igjen. Det er imidlertid behov for flere undersøkelser før det kan konkluderes på dette.
Strandnottrekkene fra Skagerrakkysten har blitt analysert av Havforskningsinstituttet i 2008.
Resultatene er tilgjengelige i publikasjonen ”Fisken og havet” nr. 8/2008. Strandnottrekkene,
som har foregått siden 1904, utgjør verdens lengste tidsserie for denne type undersøkelser.
Analyser av disse dataene viser at ål som har hele sin livssyklus i sjøen også har hatt en
kraftig tilbakegang. Dette forsterker bildet av den svake rekrutteringen til bestanden, og
antyder at fiske i sjøen, i tillegg til rekrutteringssvikt, også kan utgjøre en forklaring på
bestandsreduksjonen. Undersøkelsene viser dessuten at nedgangen i bestanden av ål som lever
hele sitt liv i sjøen, skjedde på et senere tidspunkt enn for ål som har en ferskvannsfase
(katadrom ål). Undersøkelsene understreker behovet for ytterligere forskning på hvorfor noen
ål velger å bli hele livet i sjøen, mens andre vandrer opp i elvene.
Det pågår for tiden også analyser av tidsseriene fra elva Imsa i Rogaland. Systematiske
analyser av disse ble sist gjennomført av L.A. Vøllestad på 1980-tallet. Disse analysene har
vist at situasjonen i Imsa er tilsvarende den man ser ellers i Europa, med kraftig nedgang i
antall ål som vandrer opp og ut av elva.
9.1.2 Omsøkt og planlagt forskning
Europeisk ål er ansett å være en katadrom art, altså at det samme individ kan veksle mellom
sjøvann og ferskvann. Nyere forskning har imidlertid vist at noen ål dropper ferskvannsfasen
og lever hele livet i sjøen. Det er ikke kjent hvorfor enkelte ål velger denne strategien i livet.
De fleste forklaringer på reduksjonen i ålebestanden relaterer seg til endringer i
ferskvannssystemer; overfiske, vandringshindre (demninger, kraftturbiner etc.), forurensing
og utslipp i elver og parasitter som lever i ferskvann. Det er derfor behov for å finne ut om ål
som lever hele livet i sjøen har hatt samme reduksjon, og eventuelt hva som forklarer
utviklingen for denne delen av bestanden.
Havforskningsinstituttet ønsker å undersøke egenskaper til ål som dropper ferskvannsfasen i
livssyklusen, og hvilke biologiske parametre som forårsaker denne adferden. Parallelt med
dette vil man forsøke å estimere hvor stor andel av ålene som finnes i våre kystområder som
aldri går opp i ferskvann. Mer spesifikt er det foreslått å:
53