FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

Figur 8-2: Ål som er fanget i rist på vannkraftstasjon i Danmark 2006. Foto: Michael Ingemann Pedersen
Kilde: DTU Aqua, 2008
Etter Arbeidsgruppens vurdering bør forvaltningsmyndighetene for vassdragene søke å inngå
samarbeid med vassdragsstyrene og energiselskapene om å bedre ålens vandringsmuligheter i
de enkelte vassdragene. Ut fra prinsippet ”Forurenser betaler” bør også energiselskapene som
skaper vandringshindrene, bidra i finansieringen av forsøk med ulike løsninger for å bedre
vandringsmulighetene for ål i regulerte vassdrag.
I Sverige har vannkrafteiere og Fiskeriverket inngått et samarbeid om å forenkle ålens
vandring forbi kraftverkene. Det skal bl.a. gjøres forsøk med utstyr som kan tiltrekke ålen ved
hjelp av lydsignaler, slik at de unngår turbinene. En annen løsning kan være å drive turbinene
mer skånsomt under ålens viktigste vandringsperioder, eller montere såkalte fiskefeller i de
øvre delene av vannmassene. Fiskefeller tiltrekker seg fisken og lar denne gå igjennom over
eller på siden av turbinene. Arbeidsgruppen anser slike forsøk som aktuelle også i Norge.
Forslag til forskning og overvåking i ferskvann er omtalt i kapittel 9.
8.3.2 Fiske i ferskvann
Etter Arbeidsgruppens vurdering bør reglene for fiske i ferskvann harmonere med reglene i
saltvann. Med det menes at fiskere som normalt har operert i ferskvann ikke tvinges over i
saltvann som følge av endringer i regelverket. I tillegg bør for eksempel bruken av ruser
begrenses tilsvarende i ferskvann som i saltvann. Arbeidsgruppen vil imidlertid ikke gå
nærmere inn på reguleringene i ferskvann, da dette vil være utenfor gruppens mandat.
51