FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

7.3.3 Redskapsbegrensning
Ikke-manntallsførte fiskere kan i henhold til saltvannsfiskeloven § 4a benytte inntil 20 ruser
(uavhengig av type), forutsatt at det samtidig ikke fiskes med andre faststående redskaper. Det
er ingen redskapsbegrensning for manntallsførte fiskere. Gjeldende begrensning for ikkemanntallsførte
fiskere har klart gitt rom for et fiske for omsetning, da rundt 40 prosent av ålen
som omsettes er landet av ikke-merkeførte fartøy.
Undersøkelser utført langs Skagerrakkysten av Havforskningsinstituttet høsten 2008 antyder
imidlertid at ikke-manntallsførte fiskere som fisker etter ål med ruser beholder til dels store
deler av fangsten til eget forbruk. Enkelte respondenter i undersøkelsen har egne røkerier hvor
de bl.a. tilbereder ål for eget bruk eller til venner og kjente. Havforskningsinstituttet
understreker at bakgrunnsmaterialet for undersøkelsen er for tynt til å antyde at resultatene er
representative for andre enn de undersøkelsen omfatter, men undersøkelsen tyder på at det er
en viss uregistrert fangst av ål i Norge.
I Havforskningsinstituttets rapport om kysttorsk på Vestlandet og Skagerrakkysten fra 2008,
gis det følgende anbefaling om å begrense fisket med ruser:
Arbeidsgruppen anbefaler å redusere antall torskeruser i fritidsfisket til maksimum 5 stk. per
båt/mann. Forbudet mot torskeruser i sommermånedene må gjelde hele kysten.
Arbeidsgruppen foreslår forbud mot åleruser – at det bare blir tillatt med teiner i fisket etter
ål, dette av hensyn til både torsk og ål. Alternativt at det blir tillatt for et begrenset (lisens)
antall yrkesfiskere med et begrenset antall ruser. Alt fritidsfiske må skje med åleteiner.
For å unngå kraftig økning i fiskeinnsatsen i fisketiden bør antallet redskaper begrenses.
Redskapsbegrensningen for ikke-manntallsførte fiskere på 20 teiner eller ruser per person og
fartøy etter saltvannsfiskeloven § 4a begrenser antallet åleteiner (åleruser vil ikke kunne
brukes). Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet har vurdert å begrense antallet
åleteiner ytterligere, men har valgt å ikke foreslå ytterligere begrensning nå. Dette er fordi det
er usikkert i hvor stor grad teiner vil bli benyttet som erstatning for ruser, og hvor effektive
åleteiner er.
Faren for intensivering av fisket i fisketiden tilsier også at antallet redskaper som kan benyttes
av manntallsførte fiskere bør reguleres. Det er for tiden ingen begrensninger på hvor mange
åleruser en manntallsført fisker kan benytte, og de manntallsførte fiskerne som fisker torsk for
omsetning er unntatt begrensningene for torskeruser. Dersom det skal innføres en begrensning
i antallet ruser de manntallsførte fiskerne skal kunne benytte, er det behov for enten å definere
ulike typer ruser eller innføre begrensningen i antall for ruser generelt.
Spørsmålet om fiske med ruser etter torsk vil bli behandlet grundigere i forbindelse med
oppfølgingen av Havforskningsinstituttets rapport om kysttorskforvaltning på Vestlandet og
langs Skagerrakkysten. Inntil resultatet av den oppfølgingen foreligger, foreslås det at en
redskapsbegrensning kun omfatter åleruser, og at slike ruser defineres til forskjell fra andre
ruser (torske-/fiskeruser). Antallet åleruser foreslås begrenset til maksimalt 100 for
manntallsførte fiskere, og at begrensningen gjelder per person og per fartøy. Dette antas å
være et tilstrekkelig antall for å opprettholde et begrenset næringsfiske, bl.a. fordi reduksjonen
i fritidsfisket reduserer konkurransen om de beste fiskeplassene og kan bidra til økte fangster
per rusedøgn for de gjenværende fiskerne. I tillegg vil yrkesfiskerne kunne supplere fisket
med åleteiner. For å unngå at antallet ruser suppleres med torskeruser, foreslås det at ål kun
blir tillatt fisket med åleruser eller åleteiner.
42