FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

Det er særlig bifangst av hummer som er uheldig ved bruk av åleruser. Åle- og leppefisket
foregår i hovedsak i sommerhalvåret når hummeren er fredet. Dette er også i den perioden
hummeren er mest aktiv og fanges lett med ruser. For en rusefisker som baserer seg på ål og
leppefisk, er bifangst av større fisk, krabbe og hummer uønsket, og betyr både merarbeid og
fare for skade på redskap. Skalldyr i fangstene fører også til redusert kvalitet, særlig på
leppefisk som skal leveres levende til oppdrettsnæringen.
I 2008 ble det innført forbud mot bruk av torskeruser i perioden 1. mai til 31. desember på
strekningen svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. I perioden 1. oktober til 31.
desember er det imidlertid tillatt å sette ut inntil 10 torskeruser dersom det ikke fiskes med
hummerteiner. Manntallsførte fiskere kan få dispensasjon fra forbudet. Forskriften gir ingen
definisjon av ”torskeruse”, noe som i følge oppsynet gjør reguleringen vanskelig å håndheve.
Arbeidsgruppen som foreslo ny hummerregulering høsten 2007 foreslo å innføre forbud mot
fiske med ruser etter både torsk og ål fra 1. juni til 1. oktober på strekningen fra
svenskegrensen til og med Møre og Romsdal, men med unntak for manntallsførte fiskere som
fisker torsk og ål i næringsøyemed.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet mener at reglene bør være helhetlige,
kontrollerbare og lett forståelige. Begrensningen innført for torskeruser i 2008 omfatter ikke
åleruser, selv om det i forskriften ikke gis noen definisjon som skiller redskapene fra
hverandre. Ved å innføre likelydende begrensninger i bruk av åleruser som for torskeruser, vil
det ikke lenger være behov for å definere redskapene. Hvis ikke, bør redskapstypene defineres
fra hverandre, slik som er gjort for eksempel for hummer- og krabbeteiner.
Å stoppe rusefisket hele eller deler av året vil imidlertid gjøre fisket etter ål vesentlig mindre
attraktivt enn med gjeldende regulering, og dette vil særlig ramme de som drifter med større
redskapsmengder (yrkesfiskerne). Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet vil
derfor tillate at manntallsførte fiskere får benytte nærmere definerte åleruser i fisket etter ål.
For ikke-manntallsførte fiskere foreslås det derimot et forbud mot å fiske etter ål med ruser. I
Danmark er det tilsvarende foreslått et forbud mot bruk av ruser for fritidsfiskere i perioden
10. mai til 31. juli, og forbud mot bruk av line i fisket etter ål fra 1. mai til 30. september.
Eventuelt ytterligere regulering av fisket med torskeruser, bør behandles sammen med
eventuelt andre reguleringer i fisket etter torsk sør for 62°N.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Fiskeridirektoratet foreslår at åleteiner tillates i fritidsfisket
etter ål. Dette vil utløse et behov for å regulere bruken av åleteiner, i forhold til fluktåpninger
og bestemmelsene om minstedybde i fisket med teiner langs Skagerrakkysten. Både
fluktåpninger og krav om minstedybde vil være uegnet i et teinefiske etter ål, slik at andre
tiltak for å redusere bifangst, som størrelsesbegrensning på inngangene og sperrerister eller
kryss i inngangene, kan bli nødvendig. Dette er behandlet nærmere i kapittel 7.3.4.
Et forbud mot fiske med åleruser kombinert med forbudet mot å bruke torskeruser fra 1. mai
til 1. oktober for ikke-manntallsførte fiskere, kan medføre at leppefisket blant disse fiskerne
blir redusert. Da det er ønskelig å opprettholde dette fisket, bør det vurderes å kunne gi
dispensasjon fra forbudet mot bruk av torskeruser til ikke-manntallsførte fiskere som skal
fiske leppefisk til omsetning. Det bør da være et vilkår at fangsten av leppefisk omsettes, og
eventuelt også et vilkår om at de som gis slik tillatelse, kan vise til et leppefiske for omsetning
i en kvalifikasjonsperiode.
41