FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

4.4.4 Forvaltningen i EU
På tross av at de lave forekomstene av glassål ble observert helt tilbake i 1980-årene har det
vært vanskelig å få til et effektivt forvaltningsregime for europeisk ål som omfatter flere land.
Selv om dette skyldes flere forhold har det åpenbart vært negativt at ålefisket ikke har inngått
i rådgivingsarbeidet til ICES før i senere år. Fiske etter ål har historisk også vært betraktet
som et internt fiske for de enkelte land.
I de følgende underkapitlene har vi innhentet opplysninger fra forvaltningen i utvalgte land i
EU. Felles for disse er at få land har en felles nasjonal forvaltning som omfatter ål, men de
fleste landene har lokale reguleringer av ålefisket. De fleste reguleringer som er innført har
kommet etter årtusenskiftet
Utsetting av ål er mye brukt i mange land, en virksomhet som har foregått i mer enn 100 år.
Utsetting er kun aktuelt i ferskvann og elver. Forskning viser imidlertid at ålens
orienteringsmekanisme tilsier at de må lære seg veien opp en elv for å klare å komme tilbake
til sjøen. Man har sett at ål som er satt ut har et annet vandringsmønster enn ål som har valgt
sted selv.
4.4.4.1 Sverige
Hver tredje svenske yrkesfisker har ål som en del av sitt fangstgrunnlag. Av disse får rundt
400 fiskere (ca. 20 prosent av Sveriges aktive fiskere) om lag halvparten av sin fiskeriinntekt
fra ålefiske. Det svenske ålefisket var på 1980-tallet og frem til 1995 på i gjennomsnitt rundt
1000 tonn per år. Etter 1995 ble det en kraftig nedgang, og fangstene har siden ligget på rundt
det halve, jf. figur 4-8. Av kvantumet som ble tatt i 2004 ble om lag en femtedel tatt i
ferskvann, resten i saltvann. Fangsten som ikke tas av yrkesfiskere blir ikke registrert, og gjør
at totalfangsten av ål er om lag 40 prosent høyere enn det den offisielle statistikken viser.
Dette i følge den svenske fiskeriorganisasjonen.
22