FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

seg i Kristiansand rundt år 1900, ha vært sentral. Om han hette det: ” Han opprettet over alt på
Sørlandet et nytt og lønnsomt fiskeri etter ål”. De første oppgavene over omsetning finner vi i
fra 1908 med et beskjedent kvantum på i underkant av 4 tonn ål. I 1911 var dette økt til ca. 80
tonn. Fisket var i gang.
Som nevnt kan det benyttes mange ulike metoder ved ålefiske. Linefiske etter ål var fra
gammelt av utbredt på dansk side. På kysten av Norge var det bare i indre deler av
Oslofjorden at linefisket fikk særlig utbredelse. Linefisket ål var lite levedyktig, og egnet seg
derfor dårlig for oppbevaring til ålekvasene kunne hente fangstene. Fiske av ål med lyster og
saks var også vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Mens bruk av lyster skadet ålen, var
ålesaksen et effektivt og skånsomt fangstredskap, forutsatt brukt på rett måte vinterstid når
ålen lå nedgravd i mudderet. Særlig rundt Oslofjorden var dette fisket utbredt, med
forgreninger ned langs Skagerrakkysten. I den forbindelse fortelles det om et båtlag i 1920,
som ved Arendal fant en storkoloni med ål på 350 kg nedgravd i mudderet som de tok opp i
løpet av et par dager.
Figur 4-4: Ålebåt fra Åbyfjorden, Bamble i Telemark
Foto: Henry Hvalvik
Det har imidlertid alltid vært åleteiner og ålerusene som har vært de to viktigste
fangstmetodene etter ål i norske kystfarvann. Bruken av åleteina lar seg vanskelig tid- og
stedfeste, dvs. vi vet ikke verken hvor eller når den først gang ble tatt i bruk i Norge. Det
finne en rekke forskjellige typer eller varianter av åleteiner både langs kysten av Nordsjøen,
Skagerrak og Østersjøen. I følge Dannevig og van der Eynden tyder gammel tradisjon fra
Agderfylkene på at den første åleteina som kom til Norge hadde opprinnelse fra Danmark.
Åleteiner brukes fortsatt i fisket, gjerne tidlig i sesongen (juni til september), de må agnes, og
settes ofte i kanten av sjøområder med ålegras. På Sørlandet var særlig bruk av ”sildegodd”
(sildeyngel) den vanligste formen for agn, mens fiskere på Vestlandet like gjerne brukte
makrell, sild eller annet agn. Bruk av åleteiner imidlertid lenge vært på vikende front, og at
det er rusefisket etter ål som i dag er den dominerende metoden.
18