FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

Som figuren til venstre i figur 4-1 viser varierer antallet ål som vandrer opp Imsa mye fra år
til år. Trendlinjen viser imidlertid klart at utviklingen er negativ. Det gjøres oppmerksom på at
skalaen i figuren er eksponentiell. Toppen i perioden var 1978, hvor 121 818 ål passerte
fiskefella på vei opp elva, mens det i 2007 bare ble registrert 100 ål som gjorde det samme.
Tallet for 2007 er det laveste som er registrert. I en prosjektrapport publisert i serien ”Fisken
og havet” av Havforskningsinstituttet (nr. 8 – 2008) er data fra disse undersøkelsene analysert
nærmere. Her fremkommer det at antallet oppvandrende ål kollapset i 1981, og at dette
sammenfaller med nedgangen i rekrutteringen til ferskvann som har vært observert i andre
europeiske land, for eksempel Nederland (startet i 1982). Nedgangen i produksjon av
utvandrende blankål i Imsa startet ca. 7 år etter nedgangen i rekrutteringen. Denne
forsinkelsen sammenfaller med generasjonstiden for ål i vassdraget.
Tallserien fra Havforskningsinstituttets stasjon på Flødevigen viser forekomstene av ål langs
Skagerrakkysten for ca. 80 stasjoner tilbake til 1904, og er verdens lengste sammenhengende
tidsserie i sitt slag. Metoden har vært den samme siden 1919. I figur 4-2 vises resultatene fra
strandnottrekkene fra 1945 til 2006. Den blå kurven viser fangst av ål per enhet innsats, dvs.
gjennomsnittsfangst per nottrekk. Den røde kurven viser 7-års glidende gjennomsnitt, dvs.
gjennomsnittet for den siste 7-års periode.
Figur 4-2: Ål registrert i Havforskningsinstituttets strandnotundersøkelser 1945 - 2006
Kilde: Havforskningsinstituttet
Antallet ål fanget per strandnottrekk startet å synke rundt 1997, og i 2007 ble det for første
gang ikke fanget en eneste ål i nottrekkene (ikke inkludert i figur 4-2). Analyser av disse
dataene og observasjoner av overflatetemperaturen i Sargassohavet utført av
Havforskningsinstituttet i 2008, viste en signifikant og negativ korrelasjon mellom antallet ål
registrert i strandnottrekkene langs Skagerrakkysten og overflatetemperaturen i Sargassohavet
med 7 til 11 års forsinkelse. Det indikerer at den observerte økningen i overflatetemperaturen
i Sargassohavet, ålens gyteområde, påvirker rekrutteringen av ål, trolig gjennom en reduksjon
i primærproduksjonen ved økende temperatur (Havforskningsinstituttet 2008).
16