FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet

4 FORVALTNING I NORGE OG EU
4.1 Forskernes anbefaling
4.1.1 Råd fra det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES
I følge det Internasjonale Havforskningsrådet ICES, foreligger det ikke tilstrekkelig med data
til å gi en fullgod beskrivelse av bestandssituasjonen for europeisk ål. Tilgjengelig
informasjon viser imidlertid at bestanden er på et historisk og kritisk lavt nivå over hele
utbredelsesområdet, og at den negative utviklingen vedvarer. Fiskedødeligheten er høy både
for glassål og voksen ål (gulål og blankål), mens rekrutteringen til bestanden er på et historisk
lavmål, og utgjør nå mellom 1 og 5 prosent av nivåene før 1980 (ICES 2007). Det er ingen
tegn til bedring i rekrutteringen. Det antatte totale utbyttet fra bestanden er halvvert
sammenlignet med utbyttet på midten av 1960-tallet.
Særlig de siste 25 år har rekrutteringen til bestanden vist betydelig nedgang (ICES 2007).
Dette indikerer at reproduksjonen er vesentlig svekket, og at gytebestanden er kraftig redusert.
Bestanden vurderes å være utenfor sikre biologiske grenser, og fisket er ikke bærekraftig.
ICES har i flere år anbefalt at det etableres en gjenoppbyggingsplan for europeisk ål i hele
dens utbredelsesområde. ICES anbefaler at minimum 50 prosent av blankålen skal få mulighet
til å starte på gytevandringen til Sargassohavet. Beregninger viser at størrelsen på
gytebestanden bør ligge på de registrerte nivåene fra perioden 1970 til 1980, ettersom dette
har vist å gi normal rekruttering.
4.1.2 Kunnskap om ål i Norge
Ressursovervåkingen av ål i Norge er begrenset. Det finnes imidlertid et unikt historisk
materiale i form av to tidsserier som inntil nylig ikke har vært grundig analysert. Den ene er
fra elven Imsa i Rogaland, hvor Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, har registrert
oppvandrende og nedvandrende ål siden 1975. I figur 4-1 vises tall fra disse målingene fra
1975 til 2006. Figuren til venstre viser antall ål (elvers = vandrende åleunger) som har passert
fiskefella på vei opp i elva. I figuren til høyre vises antall blankål som har vandret ut.
Figur 4-1: Opp- og utvandring av ål i Imsa i Rogaland 1975 – 2006
Kilde: Havforskningsinstituttet; Vøllestad 1990; Vøllestad and Jonsson 1986, 1988
15