FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet
FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet
FORVALTNING AV Ã L I NORGE - Fiskeridirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4 <strong>FORVALTNING</strong> I <strong>NORGE</strong> OG EU<br />
4.1 Forskernes anbefaling<br />
4.1.1 Råd fra det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES<br />
I følge det Internasjonale Havforskningsrådet ICES, foreligger det ikke tilstrekkelig med data<br />
til å gi en fullgod beskrivelse av bestandssituasjonen for europeisk ål. Tilgjengelig<br />
informasjon viser imidlertid at bestanden er på et historisk og kritisk lavt nivå over hele<br />
utbredelsesområdet, og at den negative utviklingen vedvarer. Fiskedødeligheten er høy både<br />
for glassål og voksen ål (gulål og blankål), mens rekrutteringen til bestanden er på et historisk<br />
lavmål, og utgjør nå mellom 1 og 5 prosent av nivåene før 1980 (ICES 2007). Det er ingen<br />
tegn til bedring i rekrutteringen. Det antatte totale utbyttet fra bestanden er halvvert<br />
sammenlignet med utbyttet på midten av 1960-tallet.<br />
Særlig de siste 25 år har rekrutteringen til bestanden vist betydelig nedgang (ICES 2007).<br />
Dette indikerer at reproduksjonen er vesentlig svekket, og at gytebestanden er kraftig redusert.<br />
Bestanden vurderes å være utenfor sikre biologiske grenser, og fisket er ikke bærekraftig.<br />
ICES har i flere år anbefalt at det etableres en gjenoppbyggingsplan for europeisk ål i hele<br />
dens utbredelsesområde. ICES anbefaler at minimum 50 prosent av blankålen skal få mulighet<br />
til å starte på gytevandringen til Sargassohavet. Beregninger viser at størrelsen på<br />
gytebestanden bør ligge på de registrerte nivåene fra perioden 1970 til 1980, ettersom dette<br />
har vist å gi normal rekruttering.<br />
4.1.2 Kunnskap om ål i Norge<br />
Ressursovervåkingen av ål i Norge er begrenset. Det finnes imidlertid et unikt historisk<br />
materiale i form av to tidsserier som inntil nylig ikke har vært grundig analysert. Den ene er<br />
fra elven Imsa i Rogaland, hvor Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, har registrert<br />
oppvandrende og nedvandrende ål siden 1975. I figur 4-1 vises tall fra disse målingene fra<br />
1975 til 2006. Figuren til venstre viser antall ål (elvers = vandrende åleunger) som har passert<br />
fiskefella på vei opp i elva. I figuren til høyre vises antall blankål som har vandret ut.<br />
Figur 4-1: Opp- og utvandring av ål i Imsa i Rogaland 1975 – 2006<br />
Kilde: Havforskningsinstituttet; Vøllestad 1990; Vøllestad and Jonsson 1986, 1988<br />
15