forenkling av regelverk for marint fiske - Fiskeridirektoratet

gjeldende. Oversikt over gjeldende bestemmelser for regulering av fisket etter hummer er tatt
inn bak under dette punktet.
Som et tiltak for å styrke vernet av hummer ble minstemålet i hummerfisket økt fra 22 til 24
cm i 1992. Året etter ble minstemålet økt ytterligere til 25 cm fra og med Rogaland fylke og
nordover.
I 2002 ble fangstperioden i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker innskrenket fra
1. oktober - 1. juni til 1. oktober – 1. januar, og dermed lik den som gjelder på
Skagerrakkysten dvs. fredningstid i perioden 1. januar til 1. oktober.
Arbeidsgruppa viser til at de to grunnleggende reguleringstiltakene i forvaltningen av hummer
er bestemmelsene om minstemål og fredningstid. Arbeidsgruppa tilrår at en beholder disse to
virkemidlene og samtidig styrker dem ved at det gis like og sammenfattede regler om
minstemål og fredningstid for hummer langs hele kysten.
Arbeidsgruppa tilrår derfor at minstemålet settes til 25 cm også for Skagerrakkysten der
minstemål i dag er 24 cm. Videre foreslås at fredningsperioden gjøres gjeldende i tiden 1.
januar til 1. oktober også for de delene av landet nord for Sogn og Fjordane som i dag har en
kortere fredningstid.
I tillegg til bestemmelsen om minstemål og fredningstid for hummer er det også innført en
rekke ulike bestemmelser for å begrense fangst av hummer i fredningstiden. Disse
bestemmelsene er tatt inn i hummerforskriftens § 3 om bruk av krabbeteiner til fangst av
krabbe i hummerfredningstiden, § 3a om påbud om fluktåpninger for hummer i krabbeteiner,
§ 3 b) om forbud mot bruk av torskeruser, § 7 siste ledd om forbud mot å sette eller trekke
teiner om natten på Skagerrakkysten, og § 8 om vatning av hummerteiner. Disse
bestemmelsen er kommet inn ut fra et ønske om å lette kontrollen med og hindre ulovlig
fangst av hummer i fredningstiden. Fangst av hummer i fredningstiden er i seg selv ikke et
problem dersom hummeren straks blir kastet tilbake i sjøen, slik en plikter i henhold til
saltvannsfiskelovens § 11. Hummer som blir kastet tilbake i sjøen vil overleve og finne
tilbake til sitt opprinnelige miljø. Bestemmelsene bygger imidlertid på en antakelse om at ikke
alle som får fangst av hummer i krabbeteiner, ruser eller andre redskaper i fredningsperioden
følger påbudet om å kaste hummeren tilbake i sjøen.
Erfaringer fra Fiskeridirektoratets oppsynstjeneste viser imidlertid at disse sekundære
bestemmelsene har klare svakheter i forhold til det som var hensikten med bestemmelsene.
For det første, skulle bestemmelsene virket etter sin hensikt måtte de vært gjort gjeldende for
alle grupper av fiskere, herunder personer oppført i fiskermanntallet og som driver fiske med
merkeregistrert fartøy. Videre måtte bestemmelsene blitt utvidet til også å omfatte flere
redskapstyper enn det som gjelder i dag. Det må imidlertid legges til grunn at det vil være et
brudd på forholdsmessighetsprinsippet i forvaltningen å forby alt annet fiske i kystsonen av
hensyn til fredningstiden for hummer. Av denne grunn er mange av bestemmelsene ikke blitt
gjort gjeldende for yrkesfiskerne.
For det andre, må det konstateres at bestemmelsene mangler legitimitet ved at det til tross for
mange års oppsynstjeneste fortsatt synes å være liten respekt for å etterleve bestemmelsene.
Dette kan henge sammen med at det kan være problematisk å godta å bli anmeldt og mistenkt
for ulovlig hummerfiske dersom hensikten med det utsatte redskap ikke var å fange hummer
men lovlig fangst av krabbe eller lovlig fangst av fisk.
14