forenkling av regelverk for marint fiske - Fiskeridirektoratet

5.1.2.2. Det stedlige virkeområdet.
Det stedlige virkeområde for maskevidde- og minstemålsforskriften for fisk og sild er for
norske fartøy definert som ”farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann
med mindre annet er bestemt”. Maskevidde- og minstemålsforskriften for trålfiske etter reker
og sjøkreps har likelydende definisjon. For utenlandske fartøy gjelder forskriftene for fiske i
Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Mens det etter dette er klart at forskriftene ikke gjelder for utenlandske fartøy i Svalbards
territorialfarvann og indre farvann og i fiskevernsonen rundt Svalbard, er det ikke like klart
om de gjelder for norske fartøy i disse farvannene. I utgangspunktet gjelder de for norske
fartøy i og med at farvannene rundt Svalbard etter norsk rettsoppfatning er å anse som
”farvann under norsk fiskerijurisdiksjon”.
Det er som kjent fastsatt egne maskevidde- og minstemålsforskrifter for Svalbards
territorialfarvann og indre farvann og for fiskevernsonen rundt Svalbard. Disse forskriftene
gjelder etter sin ordlyd også for norske fartøy. Det er etter dette på det rene at både
maskevidde- og minstemålsforskriftene og tilsvarende forskrifter som er fastsatt for
farvannene rundt Svalbard etter sin ordlyd gjelder for norske fartøy. Denne situasjonen kan
skape uklarheter når det gjelder å fastslå konkret hvilke tekniske bestemmelser som gjelder
for norske fartøy ved fiske i farvannene rundt Svalbard. Når Norge har valgt å fastsette et eget
teknisk regelverk for fiske i farvannene rundt Svalbard og hensyn tas til at det er viktig at det
tekniske regelverket er likt både for utenlandske og norske fartøy, synes det for
Arbeidsgruppa å være den beste ordning at det er disse forskriftene som bør gjelde for norske
fartøy, og at farvannene rundt Svalbard ikke blir tatt med som anvendelsesområde for norske
fartøy i den generelle maskevidde- og minstemålsforskriften.
5.1.3 Bifangst.
I gjeldende maskeviddeforskrift for fisk og sild er bifangst regulert i kapittel I, §§ 19 og 20,
og i §§ 13 og 14 i kapittel IV i gjeldende maskeviddeforskrift for reker og sjøkreps.
Når det gjelder Arbeidsgruppas vurdering av hvilke bifangstbestemmelser som bør inntas i
den nye tekniske forskriften, vil en først vise til det tradisjonelle skille mellom
bifangstbestemmelser som relaterer seg til kvoter og bifangstbestemmelser som relaterer seg
til redskap. Dette skille har betydning for hvor i regelverket de forskjellige
bifangstbestemmelser skal plasseres: Bifangstbestemmelser i forhold til redskap skal inntas i
maskeviddeforskrifter mens bifangstbestemmelser i forhold til kvoter skal inntas i årlige
reguleringsforskrifter. Bifangst i forhold til redskap innebærer at begrepet bifangst bare blir
brukt om innblanding av fiskeslag som det ikke er tillatt å fiske med det redskapet som
brukes. En bifangstbestemmelse som etter dette skal inntas i det tekniske regelverket er for
eksempel bestemmelse om bifangst av såkalte beskyttede fiskeslag i fisket med småmasket
trål. Beskyttede fiskeslag er fiskeslag som må fiskes med stormasket trål. Arbeidsgruppa ser
det som viktig at ovennevnte skille mellom bifangstbestemmelser blir videreført i regelverket
og at dette blir gjennomført på en konsekvent måte. I gjeldende maskeviddeforskrift for fisk
og sild er dette ikke tilfelle. § 19 nr. 1. c) regulerer bifangst ved fiske med samme redskap og
bør derfor tas ut av denne forskriften og overføres til reguleringsforskriften om havbrisling
12