Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Agderforskning</strong><br />
50 % svarte at de ikke var kjent med <strong>kulturskole</strong>tilbudet og over 57 % var<br />
uenig i påstanden om at informasjon om <strong>kulturskole</strong>tilbudet var lett tilgjengelig.<br />
Denne tendensen ble bekreftet i fokusgruppene. Alle de tre fokusgruppeintervjuene<br />
måtte begynne med en gjennomgang av hva <strong>kulturskole</strong>n er og hva<br />
slags undervisning som tilbys. Respondentene var i stor grad uvitende om<br />
hele fenomenet. Svært lite, om en noe, informasjon om <strong>kulturskole</strong>tilbudet<br />
hadde nådd ut til denne gruppen av foresatte. Flere konkrete tiltak til hvordan<br />
<strong>kulturskole</strong>n kan kommunisere bedre ble foreslått. Det har for eksempel<br />
vært mye fokus på hvordan <strong>kulturskole</strong>ne kan samarbeide med grunnskolen<br />
og SFO for å bli mer tilgjengelig. Det virker imidlertid som at <strong>kulturskole</strong>n<br />
ikke gjør bruk av disse instansene for å kommunisere om sitt tilbud. At et<br />
stort flertall av fokusgrupperespondentene ikke i det hele tatt hadde hørt om<br />
<strong>kulturskole</strong>tilbudet kan tyde på at <strong>kulturskole</strong>n har forspilt muligheten til å<br />
komme i kontakt med både elever og foresatte gjennom skolen. Basert på resultatene<br />
fra spørreundersøkelsen er det god grunn til å anta at dette også er<br />
tilfelle blant andre grupper av foresatte, spesielt de som har en sosioøkonomisk<br />
profil som er ulikt kjernepublikummet.<br />
Det er med andre ord nødvendigvis ikke tilbudet som sådan det er noe i veien<br />
med, ei heller pris, men hvordan dette blir kommunisert og hvordan det<br />
gjøres relevant for en større krets av brukere. Dette dreier seg både om budskap<br />
og kommunikasjonskanal. Både <strong>kulturskole</strong>utvalget (2010) og Gustavsen<br />
og Hjelmbrekke (2009) understreker det inkluderingspotensialet som<br />
ligger i å legge <strong>kulturskole</strong>tilbudet til SFO-tiden. Dersom det gjøres flere politiske<br />
vedtak som muliggjør <strong>kulturskole</strong>deltagelse i denne tiden, uten at elevene<br />
må betale dobbelt (altså både for <strong>kulturskole</strong>plass og SFO-plass), så må<br />
dette kommuniseres godt. Ikke bare må foresatte bli gjort oppmerksom på<br />
tilbudet men det må også kommuniseres på en slik måte at barn og deres foresatte<br />
finner tilbudet attråverdig. Det hjelper trolig lite å gjøre <strong>kulturskole</strong>tilbudet<br />
mer tilgjengelig tidsmessig og i form av en økonomiske besvarelse<br />
(ved at det kan bli en SFO-aktivitet betalt for gjennom SFO-avgiften) dersom<br />
tilbudet ikke oppleves som relevant for de brukergruppene enn ønsker å<br />
nå på denne måten.<br />
Med utgangspunkt i ventelistene, kjernebrukerne, fagtilbudet og hvordan<br />
<strong>kulturskole</strong>tilbudet kommuniseres vil neste kapittel utdype litt videre hvordan<br />
dette utfordrer det kulturelle lederskap som utøves i <strong>kulturskole</strong>ne.<br />
89