Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
Blant ikke-brukerne som hadde hatt barn i kulturskolen tidligere svarte nesten
50 % at de valgte å ta barnet ut av kulturskolen fordi de ønsket å prioritere
andre aktiviteter, noe som kan indikere at tilbudet ikke var tilstrekkelig attraktive.
Vi vet imidlertid ikke noe om hvilke endringer i tilbudet som eventuelt
kunne ha forhindret de i å slutte.
På den annen side gir ikke-brukerne ikke uttrykk for at det er noe i veien
med det eksisterende tilbudet. De delene av tilbudet som de fleste kulturskolene
er sterkest på, som rytmiske og klassiske musikkinstrumenter, fremstår
som aktuelle tilbud for ikke-brukerne. Dans og teater scorer også høyt, men
her har de færreste kulturskolene et like utbygd tilbud som på musikk, en indikasjon
på at økt satsning på disse tilbudene kan virke inkluderende. Et
mindretall på litt i overkant av 25 % mente at økt grad av elevmedvirkning
ville slå ut positivt for interessen.
Kulturskoleutvalget (2010) mener at det er en forutsetning for å inkludere
barn med en ikke-norsk kulturell bakgrunn at ‘kulturskolene utvikler tilbud i
andre kulturers musikk- og kulturuttrykk’ (s. 89). Dette ga ikke gjenklang
hos dette prosjektets respondenter av ikke-brukere med slik bakgrunn. Respondentene
ga ikke uttrykk for at det var behov for at kulturskolen i større
grad burde tilby opplæring i ikke-vestlige kulturuttrykk eller kulturuttrykk
fra de landene der disse respondentene hadde sine røtter. Heller ikke i fokusgruppene
ble det gitt uttrykk for et behov for flere ikke-vestlige aktiviteter,
med unntak av et ønske om aktiviteter relatert til morsmål. Respondentene
ga ikke uttrykk for at de følte seg ekskludert fordi kulturskolen ble oppfattet
som etnisk norsk.
For å oppsummere så langt virker det ikke som at det er hverken sted og
tidspunkt, pris eller selve tilbudet som er kulturskolenes største problem, det
handler i stedet om informasjon og tilstedeværelse.
7.4
Markedskommunikasjon
At det ikke er et «must» å delta i kulturskolen har å gjøre med kulturskolen
som merkevare, dens synlighet og profil. For de mest ekskluderte gruppene
er kulturskolen rett og slett en godt bevart hemmelighet.
En majoritet av kulturskolebrukerne uttrykte at de opplever at informasjon
om kulturskoletilbudet har vært lett tilgjengelig og at informasjonen har vært
dekkende for deres behov. Da er det verre for de som ikke er brukere. Nesten
88