Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
sies imidlertid til en viss grad av at nesten 50 % av de som mottar moderasjon
svarer at dette ikke har noen betydning for familiens bruk av kulturskolen.
Dette kan tyde på at universelle moderasjonsordninger har begrenset effekt
og at kulturskolene kanskje bør være mer målrettet i sin prispolitikk.
OMK har for eksempel gått bort fra generelle friplasser eller moderasjonsordninger
og forsøker i stedet å målrette tilbud, som enten er gratis eller
sterkt subsidiert, i bydeler hvor de vet at dekningen er lav eller hvor den demografiske
profilen til innbyggerne i mindre grad matcher kjernepublikummet.
Den halvparten som svarer at lavere priser ville ført til økt deltagelse er
jo allerede brukere og i et inkluderingsperspektiv er det ikke i dette segmentet
kulturskolene først og fremst bør forsøke å vokse.
Noen vil kanskje også finne det oppsiktsvekkende at kun 31.8 % av de uten
barn i kulturskolen svarte at det ville vært aktuelt å la barna sine delta i kulturskolen
dersom prisene hadde vært lavere. Dette tallet økte ikke overraskende
for de foresatte med lavere inntekt (63 % av de med husholdningsinntekt
på mindre enn kr. 250 000 svarte bekreftende på dette spørsmålet). Samtidig
svarte bare et mindretall på 11.7 % av de som tidligere hadde hatt barn i
kulturskolen, men som hadde valgt å ta barna ut, at dette skyldtes pris. Viktigheten
av pris og en oppfatning om at prisene var høye ga også gjenklang
hos de foresatte som ble intervjuet i fokusgrupper. Samtidig avslørte disse
respondentene at deres barn tar del i andre fritidsaktiviteter som er betydelig
dyrere enn kulturskolen. Pris oppfattes altså som en barriere, eller et aspekt
av en mangefasettert barriere, av et betydelig mindretall.
De kulturskolene som lykkes i å utarbeide et fagtilbud som oppleves som relevant
i de gruppene med lav deltagelse i dag, og som også evner å kommunisere
dette tilbudet godt, kan allikevel få problemer med rekrutteringen på
grunn av pris. Pris er derfor en viktig faktor som kulturskolene bør være bevisst
på, selv om resultatene fra dette prosjektet ikke entydig indikerer at dette
er av avgjørende betydning.
7.3
Kulturskoletilbudet
Blant de som allerede benytter seg av kulturskoletilbudet er det stor oppslutning
og anerkjennelse av tilbudet (over 80 % sier seg enige i en påstand om
at kulturskoletilbudet er bra). Det faktum at det er lange ventelister hos alle
de fem kulturskolene, spesielt på musikktilbudet, indikerer også at tilbudet er
godt tilpasset kjernebrukerne, det vil si barn fra familier hvor de foresatte har
høy utdanning. Disse brukerne ser seg også fornøyd med balansen mellom
lærerstyring og elevmedvirkning.
87