Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
Det er med andre ord ikke tilbudet som sådan det er noe i veien med, ei heller
i avgjørende grad pris, men hvordan dette blir kommunisert og hvordan
det gjøres relevant for en større krets av brukere. Dette dreier seg både om
budskap og kommunikasjonskanal. Denne rapporten går derfor langt i å definere
kulturskolens utfordringer som et kommunikasjonsproblem, hvor kulturskolen
som merkevare (brand) er den viktigste utfordringen.
Rapporten avsluttes derfor med noen refleksjoner rundt hvilke kulturelle lederutfordring
denne konklusjonen om at kulturskolen mangler relevans
bringer. Gitt at alle de fem kulturskolene opplever ventelister, kan de alle
innse at de ikke behøver å anstrenge seg ytterligere for å nå ut til flere barn
fra middelklassehjem hvor de foresatte har høy utdanning. De relativt lange
ventelistene indikerer en sunn etterspørsel i dette markedet, og de elevene eller
foreldrene med middelklassebakgrunn som ønsker en plass i kulturskolen
vil med stor sannsynlighet uansett finne fram til, og være tilfreds med, tilbudet.
Kulturskolens utfordring ligger annensteds.
Gjøres det nok for å etablere kulturskoletilbudet som et attraktivt fritidstilbud
for store grupper? Understrekes det i tilstrekkelig grad at det er morsomt
å være med i kulturskolen, at det for mange tilbud er en stor grad av elevmedvirkning?
I hvilken grad kommuniserer kulturskolen på en forståelig måte
til både elevene og deres foresatte? Hvordan etableres kulturskolen som en
merkevare som har høy troverdighet blant barn og unge?
Rådmannen sin innstilling til bystyret i Trondheim i 2009 om sosial utjevning
i kulturskolen slo fast at Trondheim Kulturskole må utvikle en mer
fleksibel organisasjon som kan tilpasses etterspørselsendringer på relativt
kort varsel. Dette er en stor utfordring for kulturskolens lederskap. Sitter kulturskolene
med den rette lederkompetansen som evner å gjøre kulturskolen
relevant, gjøre den til en merkevare som anses som attråverdig blant et bredt
utvalg av brukere. I hvor stor grad har de personell og organisasjoner som
kan utvikle nye tilbud som når ut videre, kort sagt i hvilken grad evner de å
bli målrettet (target-led) i sin utvikling av nye elever.
Dette kaller på et annerledes lederskap som er mer målrettet og som i større
grad tar utgangspunkt i de behovene som eksisterer blant de barn og unge
som i dag ikke kommer i inngripen med kulturskolen.
vii