Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
Kulturskolen gjør ikke bruk av et spesielt budskap eller slagord. Gitt at det er
ventelister og ikke nok plasser er skolen varsom med å promotere for støyende,
og har i stedet aktivt valgt å være litt tilbakeholdne.
Promoteringsmateriellet er for det meste på norsk, med noe på engelsk. Det
anerkjennes at skolen kan bli bedre på å kommunisere også på engelsk.
4.2
Politisk forankring
Ønsket om å bekjempe kulturell ekskludering har vært fremme i det politiske
ordskiftet i de fleste av byene. Med henvisning til vedtak som er gjort i de
fem byene redegjøres det her kort for hvordan ønsket om en mer inkluderende
kulturskole er politisk forankret.
4.2.1 Trondheim
Rådmannen i Trondheim kommune satte i 2009 helt eksplisitt utfordringene
relatert til sosial utjevning i kulturskolen på dagsorden. I et grundig dokumentert
saksfremlegg fra april 2009 som både baserer seg på ulike departementsdokumenter
om kulturpolitikk og skolepolitikk og sosial utjevning,
samt sammenlignende statistikk over kulturskoletilbudet i Trondheim og
andre kommuner, kom en innstilling med en rekke forslag (Trondheim
kommune, 2009). Rådmannen er klar på at kulturskolen i sterkere grad skal
bidra til sosial utjevning, og at de dokumenterte skjevhetene i bruk av plasser
mellom ulike områder i byen er uholdbar. Innstillingen hviler i stor grad på
to forslag, ett svært konkret og ett mer konseptuelt.
Det konkrete forslaget er, som allerede nevnt, tredelt og relatert til prisen på
kulturskoletilbudet. For å bidra til økt sosial utjevning ble det vedtatt at prisen
på det ordinære tilbudet skulle øke fra kr. 1 600 til kr. 2 800. Den potensielt
ekskluderende effekten av denne prisøkningen skulle oppveies ved at
den øvre grense for friplass ble økt fra en årlig netto skattbar inntekt på kr.
150 000 til kr. 250 000. I tillegg ble det også bestemt at hver elev kun har
krav på to plasser. Det siste som en respons på at de som allerede brukte kulturskoletilbudet
og som ikke var kulturelt ekskluderte (i hvert fall i den forstand
at de ikke benyttet seg av friplass og kom fra de bydelene hvor kulturskolen
har størst tilslutning) har gjort seg bruk av økningen i elevplasser på
bekostning av potensielt nye elever.
Disse forslagene ble imidlertid supplert av en erkjennelse om at en økning av
rekrutteringen blant elever fra andre miljøer enn de som tradisjonelt har fun-
48