Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
ikke vært i samsvar med Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste sine
retningslinjer og ble derfor forkastet. Vi er allikevel godt innenfor konfidensnivå
på 95 % (altså at svarene er riktige med 95 % sannsynlighet) med
en feilmargin på 5 %.
Et større problem er at svarene på undersøkelsen av de foresatte til ikkebrukerne
er skjevt fordelt til fordel for de med høyere utdanning. Over 80 %
av respondentene svarer at de har høyere utdanning, som er mye høyere enn
gjennomsnittet i befolkningen forøvrig som er 27 %, (eller 38 % hvis vi kun
tar for oss de i alderen 30 til 59 år, som er de som med størst sannsynlighet
har barn i grunnskolealder). Det er åpenbart at dette forskningsdesignet, som
i stor grad baserer seg på en spørreundersøkelse, ikke i særlig grad har klart å
fange opp respondenter med lav utdanning. Langt de fleste foresatte med
barn i grunnskolen har e-post adresse og kan kontaktes på denne måten, men
foresatte med lavere utdanning har ikke valgt å bruke tid på å svare på denne
undersøkelsen.
Denne skjevheten er tatt høyde for ved å fokusere spesielt på i hvilken grad
svarene fordeler seg annerledes for mindretallet med lavere utdanning enn
for respondentene totalt. Denne svakheten i tallmaterialet oppveies til en viss
grad av fokusgruppene som ble gjort med foresatte med ikke-vestlig bakgrunn.
Utdanningsnivået til disse respondentene ble ikke kartlagt, men tall
fra ssb (riktignok fra 2001) viser at kvinner fra de landene som var høyest
representert i fokusgruppene (de fleste var kvinner fra enten Pakistan, Irak
eller Tyrkia) har betydelig lavere utdanningsnivå enn befolkningen forøvrig
(7.3 % av kvinner fra Pakistan har høyere utdanning, 5,4 % fra Tyrkia og
11,3 % fra Irak). 17
En annen metodisk svakhet er selvsagt at vi ikke gjennomfører den empiriske
datainnsamlingen med barna selv som respondenter. En slik datainnsamling
måtte nødvendigvis vært kvalitativ gjennom dybdeintervjuer eller fokusgrupper,
eventuelt ved utfylling av spørreskjemaer men med forskerteamet
tilstede. Dette var ikke mulig innenfor prosjektets kostnadsramme.
Det skal imidlertid ikke underslås at vi muligens hadde fått andre resultater
for eksempel på spørsmål relatert til type tilbud. Når det er sagt kom det,
som vi skal se, fram i undersøkelsen at de foresatte i stor grad er med i prosessen
med å velge kulturskoletilbud. De foresatte er altså helt klart beslutningstagere
i denne sammenheng.
17 http://www.ssb.no/emner/04/01/utinnv/tab-2003-02-26-03.html
17