Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

More documents

Recommendations

Info

Agderforskning Det bør skilles mellom sosial ekskludering og det som, med den japanske forskeren Nobuko Kawashima (2000), kan benevnes kulturell ekskludering. Det er mulig å være ekskludert fra det offentlig finansierte kulturtilbudet, deriblant kulturskolen, i den forstand at dette føles fremmed og noe en ikke føler seg bekvem med, uten at enn nødvendigvis er sosial ekskludert jamfør definisjonene over. Altså, det er mulig å være kulturelt ekskludert uten å være sosialt ekskludert, selv om disse typene ekskludering selvsagt ofte korrelerer. Dette er også utgangspunktet for dette prosjektet, og i vår analyse av de som ikke deltar i kulturskoletilbudet og av hvilke faktorer som fungerer som barrierer har vi ikke redusert dette til kun å omhandle familier som kan karakteriseres som fattige, men i stedet alle som er ekskludert fra kulturskolen. 2.5 Inkludering i kulturskolen forstått som publikumsutvikling Kulturskolens ønske om å rekruttere bredere, og nå ut til grupper som per i dag benytter tilbudet i liten grad, har mange likhetstrekk med de profesjonelle kunstinstitusjonenes ønske om å nå ut bredere med sitt tilbud. Dette igjen er det som definerer det kulturpolitiske målet om å demokratisere kunsten som har vært det definitive målet med norsk kulturpolitikk de siste 60 årene (Bjørnsen, 2010). Det vil derfor være fruktbart å kontekstualisere dette prosjektet innenfor et teoretisk rammeverk som tar utgangspunkt i teori om publikumsutvikling, hvilket bringer oss tilbake til Kawashima (2000). I sine avklaringer om begrepet publikumsutvikling, skiller Kawashima i brede trekk mellom a) et eksisterende publikum, b) et potensielt publikum som i demografisk og sosioøkonomisk forstand har lignende karakteristika som kjernepublikummet, og c) et publikum som i demografisk forstand er svært ulikt kjernepublikummet. De sistnevnte er de som Kawashima karakteriserer som de kulturelt ekskluderte. Hvem de er vil selvsagt variere kulturinstitusjonene imellom. Kawashimas hovedpoeng er imidlertid at dersom en institusjon eller annen kulturvirksomhet skal nå ut til det publikummet som står lengst fra kjernepublikummet må den gjøre bruk av helt andre virkemidler enn om den kun har ambisjoner om å utvikle et større publikum som i demografisk forstand ligner det publikummet enn allerede har. De fleste kulturinstitusjoner som driver publikumsutvikling, altså som igangsetter strategier for å nå ut til nye publikumsgrupper, har ifølge Kawashima en product-led (eller produktrettet) innstilling til dette arbeidet. Dette inne- 11
Agderforskning bærer at institusjonene har en sterk kunstnerisk ledelse som legger klare kunstneriske føringer for virksomheten inkludert programmering og kunstnerisk profil. Publikumsutviklingen må forholde seg til dette; den kommer med andre ord i etterkant, altså publikum spiller i liten grad noen rolle under den kunstneriske planleggingen. De som har i oppgave å drive publikumsutvikling, eller markedsføring, må forholde seg til et gitt kunstnerisk program og forsøke å utvikle et større og mer mangfoldig publikum for dette. En slik tilnærming til publikumsutvikling fungerer, ifølge Kawashima, dårlig dersom en ønsker å utvikle et kulturelt ekskludert publikum. For å komme i dialog med disse gruppene må publikumsutviklingen være det Kawashima kaller target-led (eller målrettet), som medfører at publikums behov må tas med i den kunstneriske planleggingen, hvilket fordrer en helt annen dialog med disse «ekskluderte» gruppene. Et poeng som også er relevant for kulturskolen. I tradisjonell teori om markedsføringsstrategi har enhver aktør en såkalt marketing mix (markedsføringsmiks) til rådighet, som består av de ulike virkemidlene som kan benyttes for å markedsføre et produkt; de såkalte fire P- ene (Price, Place, Promtion og Product) (Kotler, 1988). Dette har en direkte overføringsverdi for kulturskolene som i sin markedsstrategi kan gjøre bruk av price (kommunene som kulturskoleeiere har siden taket på skolepengene ble fjernet i 2004 hatt mulighet til en mer aktiv prissetting), place (hvor aktivitetene finner sted), promotion (hvordan budskapet om kulturskolen kommuniseres til elevene og deres foresatte), og til sist Product (selve innholdet i kulturskoletilbudet). Alle disse elementene kan benyttes av kulturskolene for å utvikle nye elevgrupper og utvide dets nedslagsfelt. For mange offentlig finansierte kunstinstitusjoner består imidlertid markedsføringsmiksen i praksis bare av tre p-er, da produktet, altså det kunstneriske programmet, nærmest anses som gitt og bestemt av en kunstnerisk ledelse og er dermed utenfor rekkevidde for de som har som oppgave å utvikle publikumsutviklingsstrategien (Bilton, 2006). Dette er i tråd med det som over ble beskrevet som produktrettet publikumsutvikling. En target-led (målrettet) publikumsutviklingsstrategi kan da også oppfattes som problematisk for mange kunstinstitusjoner da det utfordrer den kunstneriske leders autonomi, i og med at rene kunstneriske kriteria ikke får regjere alene. I hvilken grad dette har overføringsverdi for kulturskolen kan kanskje diskuteres da disse som oftest jobber mer målrettet en den gjengse kunstinstitusjon. Allikevel befinner enhver kulturtilbyder (og dette inkluderer kulturskolen) seg på en skala, hvor ytterpunktene er en fullstendig produktrettet posisjon på den ene siden versus en fullstendig målrettet (eller markedsret- 12
Page 1 and 2: Prosjektrapport nr. 5/ 2012 Inklude
Page 3 and 4: Agderforskning Forord Trondheim kom
Page 5 and 6: Agderforskning 5.1.4 Informasjonsti
Page 7 and 8: Agderforskning Sammendrag Denne rap
Page 9 and 10: Agderforskning Det er med andre ord
Page 11 and 12: Agderforskning Denne studien konklu
Page 13 and 14: Agderforskning Vi vet hvor mange ba
Page 15 and 16: Agderforskning ’gi et undervisnin
Page 17 and 18: Agderforskning 2.3.1 Betydningen av
Page 19: Agderforskning 2.4 Sosial eller kul
Page 23 and 24: Agderforskning I kulturskoleutvalge
Page 25 and 26: Agderforskning med barn i 4. klasse
Page 27 and 28: Agderforskning 4 Kartlegging av kul
Page 29 and 30: Endring venteliste 2010-2011 Ventel
Page 31 and 32: Agderforskning Samarbeid med den fr
Page 33 and 34: Agderforskning Andre kurs og tilbud
Page 35 and 36: Agderforskning Organisatorisk plass
Page 37 and 38: Agderforskning år. Dette tilbudet
Page 39 and 40: Agderforskning hov, alder, nivå, m
Page 41 and 42: Agderforskning av ni politikere (so
Page 43 and 44: Agderforskning fungerer som et inte
Page 47 and 48: Agderforskning har skolen fra høst
Page 49 and 50: Agderforskning sembler har også bl
Page 53 and 54: Agderforskning stendig da sektoren
Page 55 and 56: Agderforskning Med den samme finans
Page 57 and 58: Agderforskning Kulturskolen gjør i
Page 59 and 60: Agderforskning gang i kulturbesøke
Page 61 and 62: Agderforskning 5 Spørreundersøkel
Page 63 and 64: Agderforskning Figur 1. Hvem tok in
Page 65 and 66: Agderforskning som flest respondent
Page 67 and 68: Agderforskning 5.1.3 Pris og betali
Page 69 and 70: Agderforskning I tillegg presentert
Page 71 and 72:
Agderforskning Figur 5. Foreldre me
Page 73 and 74:
Agderforskning 5.2 Undersøkelse bl
Page 75 and 76:
Agderforskning Figur 7. Samlet innt
Page 77 and 78:
Agderforskning Vi var videre intere
Page 79 and 80:
Agderforskning Figur 10. Det hadde
Page 81 and 82:
Agderforskning Figur 12. Om mitt ba
Page 83 and 84:
Agderforskning 5.2.1.3 Pris Vi spur
Page 85 and 86:
Agderforskning Figur 15. Er du info
Page 87 and 88:
Agderforskning Det ble derfor beslu
Page 89 and 90:
Agderforskning Pris Flere nevnte at
Page 91 and 92:
Agderforskning Spesielt om elever m
Page 93 and 94:
Agderforskning Økningen i elevsats
Page 95 and 96:
Agderforskning 7 Barrierer for kult
Page 97 and 98:
Agderforskning Blant ikke-brukerne
Page 99 and 100:
Agderforskning 8 Inkludering i kult
Page 101 and 102:
Agderforskning den viktigste barrie
Page 103 and 104:
Agderforskning sin synlighet og opp
Page 105 and 106:
Agderforskning til alle og fordypni
Page 107 and 108:
Agderforskning 9.2 En mer kvalitati
Page 109 and 110:
Agderforskning Det anbefales herved
Page 111 and 112:
Agderforskning Sandbæk, Mona og Ax
Page 113 and 114:
Agderforskning Vedlegg 1 Referanseg
show all

Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?