Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
I forlengelsen av dette indikerer rapporten, i hvert fall fra kulturskolerektorenes
ståsted, at kulturskoletilbudet når ut til familier med en bestemt habitus,
et begrep Bourdieu lanserte for å forklare hvordan både folks forståelse
av virkeligheten samt hvordan de oppfører seg og hvilke kulturelle valg de
foretar seg er kulturelt betinget (Jenkins 1992, s. 75). Langt de fleste av de
14 rektorene som Gustavsen og Hjelmbrekke intervjuet forklarer at de foresatte
til kulturskolebarna har middels til høy inntekt med høyt utdanningsnivå
– en informant karakteriserte de sågar som ”borgerskapsbarn” (s. 50).
Noen av rektorene var også av den oppfatning at flere de foresatte er ’bevisste
og tydelige i sin veiledning av barna og guider dem mot ulike tilbud’ (s.
49), og at foresatte med høyere middelklassebakgrunn har en ’høyere kulturkompetanse
enn foresatte fra lavere sosioøkonomiske klasser’ (s. 52). Dette
indikerer at de foresatte med middels til høy inntekt og høyere utdanning besitter
en habitus som blant annet samsvarer med kulturskolens tilbud, og at
de derfor ønsker at deres barn skal benytte dette tilbudet. Ideen er altså at
foreldrenes kulturelle kapital og habitus ønskes reprodusert gjennom barnas
fritidsaktiviteter. Dette klinger med hva Vincent og Ball (2007) refererer til
som middelklasseforeldres ønske om å identifisere hva de kaller ‘enrichment
activities’ for å reprodusere ‘the middle class child’ i en sosial kontekst hvor
‘reproduction appears uncertain’ (s. 1061). Applisert på kulturskolen kan det
altså være at middelklasseforeldre sender sine barn i kulturskolen fordi de er
engstelige for at de ellers ikke vil opparbeide den nødvendige kulturelle kapital.
Om en tilsvarende match er til stede i forhold til foresatte med en alternativ
habitus, om de enten har et generelt lavere utdanningsnivå eller alternativt
har røtter i ikke-vestlige land, er et annet spørsmål.
2.3.2 Pris som barriere for inkludring
Gustavsen og Hjelmbrekke indikerer også at det er en sammenheng mellom
pris og hvor bredt ut kulturskolene når. De hevder at opphevelsen av taket på
skolepenger har hatt en negativ innvirkning på denne bredden og konsentrert
deltagelsen blant barn fra familier med middels til høyere inntekt. De få kulturskoler
som har fjernet skolepengene har samtidig opplevd en markant økning
i elevtallet. Undersøkelsen indikerer også at kulturskoler som jobber tett
sammen med skole, SFO, barnehage og andre deler av det kommunale tjenesteapparat
når frem til flere barn.
9