Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
2007) hvor det blir understreket at dette tilbudet kan være med på å ”fjerne
forskjeller, ved å gi rom for flere til å utvikle viktige sider ved seg selv” (s.
40). Det råder altså en forståelse om at en sosial utjevning kan finne sted
gjennom en felles dannelsesprosess hvor barn og unge med ulik sosial bakgrunn
deltar, og at kulturskolen kan, i tillegg til å representere et iboende gode
om å la barn og unge få utøve kunst, ha en sosialt utjevnende funksjon.
Den nevnte undersøkelsen til Gustavsen og Hjelmbrekke (2009) tok utgangspunkt
i grupper som de karakteriserte som fattige. 9 Deres resultater,
som er basert på intervjuer med kulturskolelektorer, indikerer at kulturskolen
ekskluderer denne gruppen. Men det er klart at det ikke bare er gruppen fattige
som er ekskludert fra kulturskolen. I 2008 hadde ingen fylker mer enn
23 % av grunnskoleelevene innmeldt i kulturskolen samtidig som barnefattigdommen
i Norge ligger på 8 %. 10 Det er derfor mange barn og unge som
ikke kommer fra fattige hjem, hvor prisen i mindre grad skulle fungere som
en barriere, som heller ikke benytter seg av tilbudet. I den sammenheng er
det viktig å ikke skille ut inntekt som den eneste variabelen som kan forklare
barns deltagelse på kulturskolen – selv om disponible inntekt selvsagt korrelerer
med flere andre årsaks-variabler som for eksempel lengden av utdanning,
profesjon og bosted. En av rektorinformantene i Gustavsen og Hjelmbrekkes
(2009) studie minnet om at fotball og ishockey var aktiviteter som
gjerne kostet mer enn kulturskolen men som allikevel, basert på informantens
anekdotiske observasjon, var mer populære aktiviteter blant familier
med mindre penger (men altså ikke fattige familier).
På bakgrunn av dette kan det hevdes at det er begrensende bare å fokusere på
økonomiske hindre for kulturskolebruk. Kulturelt betingede faktorer spiller
også en rolle. Jamfør en lang tradisjon av sosiologiske studier av kulturell
smak og kulturkonsum (Bourdieu 1995, Danielsen 2006, Bennett m.fl.
2009), vil det for eksempel være mange selvstendig næringsdrivende med relativ
høy inntekt, men med lav utdanning, som liten grad ønsker å sende, eller
i hvert fall oppmuntre, barna sine til å velge kulturskolen som prioritert
fritidsaktivitet.
9 Ifølge Gustavsen og Hjelmbrekke (2009) defineres fattige i Norge som de som har en husholdningsinntekt
lavere enn 50% av medianen etter skatt. Median inntekt etter skatt basert på
alle husholdninger i Norge var i 2009 kr. 397 000, så de med husholdningsinntekt lavere enn
198 500 var å anse som fattige (http://www.ssb.no/inntekt/).
10 I 2006 bodde 8 prosent av alle barn i Norge i alderen 0-17 år i et hushold under fattigdomsgrensen.
I perioden 2005-2007 bodde 6.5 prosent av alle barn i samme aldersgruppe i hushold
med vedvarende fattigdom (Nadim og Nielsen 2009 s. 9).
7