Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
tenskapelige studier (Jermyn 2001, Belfiore og Bennett 2009). Både i Storbritannia
(Jermyn 2001) og Frankrike (Looseley 2004), er hva som på engelsk
refereres til som Social Impacts etter hvert etablert som et sentralt begrep.
Flere såkalte impact studies som har fokusert både på sosiale og utdanningsmessige
innvirkninger har hatt innflytelse på utformingen av kulturpolitikk.
Norge var ikke med som case for Ann Bamfords studie hvis resultater
fikk tittelen The Wow factor (2006), men resultatene har hatt stor innflytelse
både i Norge og internasjonalt. Bamfords hovedtese er at kunstfagene bedrer
elevenes forhold til skolen, som igjen har innvirkning på deres læring og resultater
i andre fag. 5
En annen nylig publisert rapport, som fokuserer spesielt på drama-aktivitet
blant unge mennesker, konkluderer at slik aktivitet forbereder signifikant
fem av de åtte såkalte Lisboa-nøkkelkompetanser i undervisningen (DICE
Consortium 2010). Der Bamford fokuserte på hvordan kreativitet kan øke
læringen i de tradisjonelle kjerne-fagene i skolen fokuserer DICE rapporten
på hvordan drama-aktivitet kan bidra til at unge mennesker opparbeider seg
kompetanse innen andre områder som ikke er en del av pensum i skolen,
som ”medborgerkompetanse” og ”entreprenørskap”. 6 Kulturskolenes potensial
for å øke elevenes dannelse og overførbare ferdigheter forstås med andre
ord i mange sammenhenger som betydelige.
2.2
Kulturskolens målsetting
Fra og med 1997 er det lovfestet i § 13-6 i Opplæringsloven at alle kommuner
i Norge skal ha et kulturskoletilbud. Kulturskolene hadde inntil da vokst
fram organisk, i de fleste kommuner som musikkskoler med ulik profil og
ulikt politisk mandat. I St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til Lyst, fra
Kunnskapsdepartementet understrekes det at det er opp til hver kommune å
bestemme omfanget og innholdet i kulturskolen, og ulike tradisjoner har derfor
’satt sitt preg på innholdet og profilen i skolen’ (s. 22). Meldingen understreker
at musikkskolenes opprinnelige formål var å:
5 Bamford har i løpet av 2011 gjennomført en større kartlegging av den kunstfaglige opplæringen
i Norge på oppdrag fra Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i Opplæringen, men rapporten
var ikke utgitt før denne rapporten gikk i trykken.
6 De fem kompetansene som studenter som var involvert i drama fikk forbedret var: ”kommunikasjon
i morsmål”, ”å lære å lære”, ”mellommenneske, flerkultur-, sosial- og medborgerkompetanse”,
”entreprenørskap”, ”kulturelt uttrykk” (evnen til å uttrykke ideer, erfaringer og
følelser kreativt). Det bør imidlertid skytes inn at det er en hvis metodisk svakhet i undersøkelsens
design, ved at målingen av de ulike kompetansene er basert på intervjuer av elevene
før og etter at de ble eksponert for drama, hvor de gir uttrykk for hva de føler. Altså, det er ikke
blitt gjort noen objektiv undersøkelse av for eksempel deres evne til entreprenørskap.
5