Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
Vi vet hvor mange barn og unge som tar del i kulturskoletilbudet. Vi vet
også prosentandelen av barn i grunnskolen som tar del og at det er store variasjoner
(i 2008 var det kun 7 % i Oslo mens det var 23 % i Sogn og Fjordane
og Nord-Trøndelag (Utdanningsdirektoratet Divisjon for analyse og
vurdering og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avdeling oppvekst og utdanning
2008)). Vi vet imidlertid lite om bakgrunnen til barna og hvilke faktorer
som fungerer som insentiver for de som er med og barrierer for de som ikke
deltar.
Gustavsen og Hjelmbrekke (2009) gjorde bruk av dybdeintervjuer av 14 kulturskolerektorer
for å kartlegge deres oppfatning av den sosiodemografiske
bakgrunnen til deres kulturskoleelever. Dette var angivelig kun en pilotundersøkelse,
finansiert av Redd Barna og Norsk kulturskoleråd, og pretenderte
heller ikke å være noe annet. Undersøkelsen søker også å kartlegge relasjoner
mellom prisen på kulturskoletilbudet samt bredden i tilbudet og graden
av barns deltagelse ved hjelp av en regresjonsanalyse. Resultatene indikerer
at pris og bredden på tilbudet er betydelige årsaks-variabler. Ifølge Gustavsen
og Hjelmbrekke kan det virke som at kulturskolene snarere enn å være
en plattform for inkludering, i stedet fungerer ekskluderende i den forstand
at det splitter barn i stedet for å utjevne forskjeller. Allikevel, disse funnene
er basert på en analyse gjort på aggregert nivå, og kan selvsagt ikke erstatte
en empirisk undersøkelse hvor barn selv, eller deres foresatte, fungerer som
informanter.
Flere kulturskoler gjennomfører jevnlige brukerundersøkelser. Oslo Kommunale
Musikk og Kulturskole (OMK) har sågar, basert på et byrådsvedtak,
hyret et konsulentselskap (Ernst & Young 2010) for å utrede dets aktiviteter,
som inkluderte en analyse av aldersfordeling og hvilke bydeler deltakerne
kommer fra. Undersøkelsen fokuserer imidlertid ikke spesielt på ekskludering.
Det allerede nevnte kulturskoleutvalget gjennomførte en større kulturskoleundersøkelse
i 2010, men heller ikke den fokuserte på elevenes bakgrunn. Så
langt jeg vet, har ingen metodisk analysert den demografiske profilen til familiene
som barna kommer fra. Fra fattigdomsforskningen vet vi imidlertid
at barn fra lavinntektsfamilier i mindre grad enn andre deltar i organiserte
aktiviteter, både hva angår trening og aktiviteter som kor, korps, speider osv
(se for eksempel Sandbæk og Pedersen 2010). Det er grunn til å anta at dette
også gjelder kulturskolen.
Internasjonalt har kunstens sosiale påvirkning fått økt kulturpolitisk oppmerksomhet
i de siste 10 til 15 årene og blitt gjort til gjenstand for større vi-
4