Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
egenverdi og er et mål i seg selv eller om det endelige målet er at disse skal
konverteres til å bli ordinære kulturskoleelever varierer noe mellom kulturskolerektorene.
Uten gode evalueringer er det vanskelig å si noe sikkert om i
hvilken grad lavterskelbrukere blir ordinære elever. Dersom en slik konvertering
er det ultimate målet uten at dette materialiserer seg har lavterskeltilbudene
liten verdi. Dette prosjektet tok ikke for seg dette og her trengs flere
evalueringer.
Noe annet dette prosjektet ikke har fokusert på, da det ikke lå i dets mandat,
er å undersøke hvem som faktisk står på venteliste. Kulturskoleutvalget
(2010) presenterer de lange ventelistene som en ekskluderende faktor. Dette
er i og for seg riktig for de individuelle elevene som står på venteliste (med
mindre de også har plass på et alternativt tilbud som så ofte er tilfellet slik
dette er beskrevet over – altså at ventelistene presenteres som kunstig lange),
men om lange ventelister representerer en mer generell ekskludering av større
deler av målgruppen, for eksempel barn fra familier med lav utdanning
og/eller lav inntekt er et annet spørsmål. Denne undersøkelsen gir en pekepinn
på at Kulturskoleutvalget baserer sin konklusjon på at ventelistene er
ekskluderende på et heller tynt empirisk grunnlag. Studier av hvem som faktisk
står på venteliste; om disse kommer fra andre bydeler eller fra familier
med radikalt annerledes demografisk og kulturell profil enn kjernepublikummet,
vil gi et bedre grunnlag for å vurdere slike antagelser.
9.4
Lederutfordringer og politiske føringer
Denne rapporten går langt i å definere inkludering i kulturskolen som en ledelsesutfordring.
Videre forskning om hvordan ulike kulturskoler ledes samt
hvordan beslutninger og prioriteringer er et resultat av politiske beslutninger
er av relevans og interesse. Av de fem byene denne rapporten har fokusert på
er det bare i Oslo, Bergen og Trondheim at bystyrene har gjort eksplisitte beslutninger
som setter inkludering på dagsorden. Det er da også kulturskolene
i disse tre byene som i første rekke har tatt grep for å adressere ekskluderingsutfordringen,
blant annet gjennom at de aktivt har søkt om stimuleringsmidler
fra Utdanningsdirektoratet. Hvordan kommunestyrene rundt i
hele landet har forholdt seg til dette vil trolig variere stort. Det vil være interessant
og relevant og undersøke i hvilken grad politiske beslutninger på
lokalt nivå gir seg utslag i hvordan kulturskolene prioriterer sine aktiviteter.
Relatert til dette, vil det også være interessant å gjennomføre etnografisk
forskning innen et utvalg av kulturskoler for å forstå bedre hvordan beslutninger
tas, hvem som sitter med makt og hvilke ideer og tanker som rår i
forhold til inkludering.
99