Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
9 Forslag til videre forskning
Dette prosjektet har fokusert på de fem største byene i Norge, og altså fem
av de største kulturskolene. En lignende undersøkelse (selvsagt justert for de
svakhetene vi har identifisert) som denne, men på kulturskoler i et utvalg av
kommuner i det ganske land er en åpenbar anbefaling. Det vil være av interesse
og kartlegge om kulturskoletilbudet er like forfordelt til fordel for familier
med høy utdanning i små kommuner som store. I hvilken grad små
kommuner har tatt arbeidet med inkludering mer eller mindre seriøst enn i de
større byene er også interessant. Inkluderingsproblematikken er like relevant
på mindre steder selv om forskjellen kanskje er mindre tydelig. I tillegg til
en slik geografisk utviding, her følger noen mer eller mindre konkrete ideer
til videre forskning basert på de erfaringene som er gjort gjennom dette prosjektet.
9.1
Barn og unge som forskningsobjekter
En potensiell svakhet i denne undersøkelsen er relatert til at våre informanter
ikke er elevene selv men deres foreldre. Hadde vi fått andre svar om vi hadde
spurt elevene selv? På spørsmålet om hvem som tok initiativet til at barna
skulle bli med i kulturskolen svarte bare et mindretall at dette kom eksklusivt
fra barnet selv. Hvordan opplever de barna for hvis foreldrene tok initiativet,
eller der hvor initiativet ble tatt av foreldrene og barna sammen, kulturskoletilbudet?
Hva slags opplevelse har de av kulturskolen som merkevare? Og
enda viktigere, hvordan opplever de barna som ikke bruker kulturskolen tilbudet?
Synes de det er attraktivt, eller er de likegyldige? Hvordan ville de
valgt mellom ulike aktiviteter dersom kulturskolen ble satt opp mot idrett,
speideren, fritidsklubben osv? Slik kunnskap kan bare komme fram dersom
enn bruker barna selv som informanter. Ved Agderforskning er vi i gang
med et levekårsprosjekt for barn og unge på Agder hvor det innhentes kvalitativ
informasjon av 5. klassinger, hvor målet er å avdekke hvordan barn selv
opplever sine levekår sammenlignet med sine jevnaldrende. Det er mulig å
intervjue barn og unge men det er kostbart. En slik tilnærming gir oss svært
viktig og nødvendig kunnskap samtidig som det stiller store krav til ressurser
og ikke minst metodisk kompetanse.
97