Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
i dag. Samtidig antydes det at det er svakheter i datamateriale og at vi kanskje
ikke har evnet å undersøke de mest ekskluderte, altså de som typisk har
lavest utdanning, i den utstrekning vi hadde håpet. Det skal derfor ikke underslås
at det kan være andre fagtilbud som ville resonnere bedre blant disse
potensielle elevgruppene eller at det er deler av det eksisterende tilbudet som
kunne blitt forsterket, eventuelt på bekostning av andre deler av tilbudet.
Dette medfører selvsagt utfordringer av logistisk art da kulturskolenes eksisterende
ressurser ofte er bundet opp i lærekrefter som mestrer én type tilbud.
Dette medfører store utfordringer for kulturskolerektorene og det anerkjennes
at det å gjøre endringer i fagtilbudet er en langsiktig prosess. Innstillingen
til Rådmannen (2009) i Trondheim om sosial utjevning i kulturskolen slo
også fast at TK må utvikle en mer fleksibel organisasjon som kan tilpasses
etterspørselsendringer på relativt kort varsel. Dette er et eksempel på en målrettet
tilnærming som etterspør en stor grad av strategisk kompetanse i kulturskoleledelsen
som må være villig til, og evne, å jobbe målrettet i forhold
til behovene slik de oppleves av potensielt nye elevgrupper. Dette i motsetning
til en produktretting som først og fremst feirer kulturskoletilbudet slik
det framsto «i fjor». Et kulturtilbud som på mellomlang sikt kanskje fremstår
som radikalt annerledes enn slik det er i dag, kaller på en ny type kulturskolelederskap
som tar inkludering på alvor og som er villig til å gjøre radikale
endringer både i kulturskoletilbudet og i hvordan dette posisjoneres og
kommuniseres.
Vi ser spirer til en slik satsning i flere av byene. Først og fremst i Oslo, som
søker å utforme tilbud som møter behovene i de bydelene med lavest deltagelse.
Lignende tiltak er også igangsatt i Bergen og Trondheim, om enn i
mindre skala. Det må imidlertid understrekes igjen at de fleste av disse tiltakene
er prosjektfinansiert med eksterne midler. En bærekraftig strategi som
tar nye elevgrupper på alvor må trolig innlemme denne type aktiviteter i sin
kjernevirksomhet. Kjernetilbudet bør også være målrettet med de nye elevgruppene
for øye.
8.3
Inkluderende fritidsaktivitet versus talentutvikling og
skole
Kulturskoleløftet (Kulturskolerådet 2010) understreker at:
‘I en kulturskole med et helhetlig og mangfoldig tilbud må det økonomisk,
organisatorisk, og faglig legges til rette for å kunne tilby både breddetilbud
95