Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Agderforskning</strong><br />
sin synlighet og oppleves som relevante for større grupper. De må, i samarbeid<br />
med sine respektive kommuner, sette klare og håndfaste mål for hvor<br />
mange nye elever de skal rekruttere innenfor en bestemt tidsramme, både til<br />
lavterskeltilbud og som ordinære elever, for så å utarbeide konkrete strategier<br />
for hvordan dette skal gjøres. Her vil merkevarebygging og økt synlighet<br />
stå sentralt. Hvis ikke blir dette elevutviklingsarbeidet redusert til intensjoner<br />
og plandokumenter som nedprioriteres i forhold til talentutvikling og<br />
ventelistereduksjon.<br />
Synliggjøring av <strong>kulturskole</strong>tilbudet understrekes også i en <strong>kulturskole</strong>undersøkelse<br />
som ble gjort i forbindelse med <strong>kulturskole</strong>utvalgets (2010) rapport<br />
om <strong>kulturskole</strong>løftet. Her legges det imidlertid for det meste vekt på offentlige<br />
konserter, samarbeid med offentlige instanser samt Facebookgrupper<br />
(s. 140), tiltak som best kan karakteriseres som generelle og som ikke<br />
virker særlig målrettede mot kulturelt ekskluderte grupper. Facebook kan<br />
nok være en god kommunikasjonsplattform, men da må det brukes som en<br />
integrert strategi som jobber målrettet mot de gruppene <strong>kulturskole</strong>n ønsker<br />
å prioritere. I denne undersøkelsen hevdes det at «Begeistrede elever er den<br />
beste reklamen» (samme side). Ja, det kan nok være det, men spørsmålet er<br />
om denne begeistringen når utover <strong>kulturskole</strong>elevenes engere krets og ut til<br />
barn og unge som holder til på andre side av byen. Det er forøvrig interessant<br />
å observere denne undersøkelsens rapportering av <strong>kulturskole</strong>ledernes<br />
”framtidstanker”, som framstår som en slags smørbrødliste over hva <strong>kulturskole</strong>ne<br />
ønsker mer av i fremtiden. Her nevnes blant annet et bedret tilbud og<br />
reduksjon av ventelistene, men overraskende lite om å nå ut til nye og underrepresenterte<br />
elevgrupper. Igjen, dette representerer ingen særlig offensiv<br />
holdning, det anbefales her at <strong>kulturskole</strong>ne må bli mye mer målrettede i deres<br />
inkluderingsarbeid, sette klare mål og evaluere disse. Det holder ikke for<br />
eksempel å introdusere et tilbud som sirkus for å nå ut til bredere grupper,<br />
dersom det kun er barn fra de «vanlige» middelklassehjemmene som gjør<br />
bruk av tilbudet (i vår undersøkelse har over 74 % av de som har valgt sirkus<br />
som <strong>kulturskole</strong>tilbud høyere utdanning i mer enn fire år).<br />
8.2<br />
En mer målrettet tilnærming<br />
Dette bringer oss tilbake til begrepet target-led (eller målrettet) publikumsutvikling<br />
slik dette begrepet ble introdusert av Nobuko Kawashima (2000) i<br />
innledningen. Med utgangspunkt i det empiriske materialet i dette prosjektet<br />
konkluderer denne rapporten med at både de eksisterende brukerne og ikkebrukerne<br />
i liten grad har innsigelser mot <strong>kulturskole</strong>tilbudet slik det framstår<br />
94
Change language