Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
den viktigste barrieren. Fokusgruppene synliggjorde at elever med bakgrunn
fra land som Pakistan, Irak og Tyrkia, som ifølge SSB sine statistikker er
blant de familiene med lavest husholdningsinntekt, 41 var involvert i andre fritidsaktiviteter
som koster langt mer enn en plass i kulturskolen. Et eventuelt
valg av kulturskolen, og her forutsetter vi at de foresatte (ikke som i dag)
faktisk kjenner til tilbudet, vil således være et spørsmål om prioriteringer.
Dette kom opp i fokusgruppene, og et forslag om at kulturskolen kanskje
kunne komme foran fotballen, ble møtt med mild latter. At fotballen kom
først (i hvert fall for guttene) ble nærmest tatt for gitt. Gustavsen og Hjelmbrekke
gjorde en lignende observasjon i sin studie hvor de blant annet refererte
til en rektor som mente at selv et gratis skoletilbud ikke nødvendigvis
ville føre til økt oppslutning blant barn ’fra lavere sosiale lag’ (s. 52). Ifølge
den samme informanten ville en slik prissetting i stedet trolig føre til et økt
press fra de eksisterende kjernegruppene.
Dette relateres igjen til at kulturskolen, som nevnt tidligere, antageligvis ikke
er det ”hotteste” fritidstilbudet, det som alle snakker om, i hvert fall ikke
blant de gruppene som allerede er lavt representert. Og det stiller som nevnt
kulturskoleledelsen overfor store utfordringer. Hvordan gjøre kulturskolen
relevant?
Kulturskolene er som nevnt allerede i dag mer markedstilpasset og styrt av
etterspørsel enn hva tilfellet er blant andre profesjonelle kunsttilbydere, som
for eksempel teatre, konserthus, orkestre og dansekompanier. Det antas at
både sirkus, rytmisk musikk og kanskje også dans, i stor grad er blitt lansert
som respons på et behov eller for å nå ut bredere. En beskrivelse av kulturskoleledelsen
som produktrettet (i motsetning til målrettet) kan derfor oppleves
som urettferdig. Allikevel er det grunn til å spørre om kulturskolene gjør
nok for, og oppleves som relevant blant, de gruppene som per i dag ikke benytter
tilbudet. Gjøres det nok for å etablere kulturskoletilbudet som et attraktivt
fritidstilbud for brede grupper? Formidles det i tilstrekkelig grad at
det er morsomt å være med i kulturskolen, at mange av tilbudene innebærer
en stor grad av elevmedvirkning? I hvilken grad kommuniserer kulturskolen
på en forståelig måte til både elevene og deres foresatte? Hvordan etableres
kulturskolen som en merkevare som har høy troverdighet blant barn og
unge? Dette prosjektet tydeliggjør at mye skjer, men allikevel makter ikke
kulturskolene å nå igjennom med sitt budskap til de ekskluderte gruppene.
Selv om noen av fokusgruppedeltagerne nevnte at den beste måten å kommunisere
på var via eleven selv, så holder det trolig ikke med at barna får
lapp med hjem.
41 http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/13/
92