Inkluderende kulturskole - Agderforskning AS

Agderforskning
sand og Stavanger ikke har sett sine politikere artikulere disse utfordringene
på samme måte. Denne dagsordenen har, som beskrevet i kapittel 4 ‘Kartlegging
av kulturskoletilbudet i de store byene’ ledet til flere initiativ for å nå
ut til nye elevgrupper. Noen av disse tiltakene har vært av universell karakter,
ved at de potensielt kan komme alle til gode, som for eksempel økningen
av netto inntektsgrunnlag for å få friplass fra 150 000 til 300 000 i Trondheim,
mens andre tiltak, som Oslo sin kursvirksomhet i de ulike bydelene,
har vært mer målrettet og fokusert. Alle kommunene, med unntak av Kristiansand,
har i de siste årene også forsøkt å introdusere gratis-tilbud i SFOtiden
for å inkludere flere elevgrupper. Disse er gjerne eksternt finansierte
lavterskeltilbud rettet mot bydeler eller skoler hvor kulturskolen tradisjonelt
har lav deltagelse. I hvilken grad disse tiltakene vil ha en varig effekt er det
for tidlig å anslå. Et sentralt spørsmål er også om disse gratis-aktivitetene har
en iboende verdi, altså om kulturskolen er tilfreds med å engasjere disse elevene
gratis eller til subsidierte priser der og da, eller om målet er at disse
elevene etter hvert skal søke på ordinære elevplasser og bli betalende elever
som alle andre. Som sagt er disse initiativene gjerne finansiert med ekstra tilskudd,
gjerne stimuleringsmidler fra Utdanningsdirektoratet som har, som
nevnt tidligere, fordelt 40 millioner kroner til kulturtiltak for barn og unge i
2010 og 2011. Både kulturskolene i Oslo, Bergen og Trondheim har nyttiggjort
seg disse midlene for inkluderingsprosjekter for inneværende år, for
prosjekter i størrelsesorden kr. 900 000 til kr. 1 200 000. Et sentralt spørsmål
er hva som ville skjedd dersom disse tilskuddene falt bort, hvilket var tilfellet
for Stavanger i 2011. Er dette bærekraftige løsninger, eller kun midlertidige
ordninger som kulturskolene må søke om nye kommunale eller statlige
midler til hvert år?
8.1
Pris versus relevans og synliggjøring
Dersom vi ser bort fra de aller fattigste, som i alle kommunene bortsett fra
Oslo uansett har mulighet til å nyte godt av friplassordningen, 40 er spørsmålet
i hvilken grad pris, eller at kulturskoletilbudet i det hele tatt er priset, er
40 Som allerede nevnt (i fotnote 9) defineres fattige i Norge som de som har en husholdningsinntekt
lavere enn 50% av medianen etter skatt, som for 2009 var kr. 198 500
(http://www.ssb.no/inntekt/). Det vil si at for Trondheim, Kristiansand og Bergen vil alle de
som er definert som fattige kunne nyte godt av friplassordningen hvis nedre grense ligger betydelig
høyere enn den definerte fattigdomsgrensen (kr. 250 000 i Kristiansand og kr. 300 000
i Bergen og Trondheim). Oslo har som nevnt ingen friplassordning og netto inntektsgrunnlag
for friplass i Stavanger er 2G (per 1.5. 2011 kr. 158 432). Alle som er definert som fattige kan
altså nyte friplass i tre av de fem byene.
91