01.07.2014 Views

24 timer - Securitas

24 timer - Securitas

24 timer - Securitas

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Med mennesker i fokus<br />

En mann som glir like godt inn i et vestnorsk pinnekjøttlag<br />

som en indisk fest, må ha noen spesielle egenskaper.<br />

Omgjengelighet og evnen til å ikke ta seg selv alt for høytidelig<br />

er stikkordene når ”<strong>24</strong> <strong>timer</strong>” møter Philip Benz.<br />

Tekst Pål Mugaas<br />

Foto Terje Heiestad<br />

– Sitt ned, sa Roar Lund. Jeg har lagt<br />

ferdige planene for Oslo, og du inngår<br />

ikke i dem. Så tok han en liten kunstpause,<br />

før han sa, Stavanger, derimot<br />

... Jeg svarte ja allerede i løpet av<br />

møtet, selv om Roar mente at jeg<br />

kanskje burde ta en liten prat med<br />

kona mi først, forteller en smilende<br />

Philip Benz.<br />

Kona hadde ingen innsigelser, og<br />

dermed bar det over fjellet, fra Oslo for<br />

å overta som regionssjef i Agder og<br />

Rogaland. Et foreløpig høydepunkt i<br />

en lynkarriere som startet med en<br />

sommerjobb i bomringen i 1997.<br />

– Jeg har alltid ønsket å jobbe med<br />

mennesker. Det begynte med et forsøk<br />

på mediastudiene i Volda og fortsatte<br />

på Lærerhøyskolen i Oslo, sier Philip.<br />

Skjønt fortsatte og fortsatte. Han<br />

hoppet av lærerstudiene før han fikk<br />

begynt. Grunnen var enkel. Han hadde<br />

fått seg sommerjobb i <strong>Securitas</strong>, og<br />

der trivdes han så godt at han<br />

bestemte seg for å bli i selskapet.<br />

Deretter har det bare balet på seg.<br />

Ambisjoner<br />

I disse tider da språkrådet prøver å<br />

definere hva en «nordmann» egentlig<br />

betyr, kan Philip Benz kanskje trekkes<br />

fram som et godt eksempel. Med<br />

foreldre fra India, som reiste til Norge<br />

da han var fire, en oppvekst i Selje i<br />

Nordfjord, en indisk kone, en seksårig<br />

sønn med østlandsdialekt og en toårig<br />

datter som snart skal lære seg rogalandsk,<br />

samt en slekt spredd over hele<br />

verden, ikke minst i USA og Storbritannia,<br />

burde han ha alle forutsetninger<br />

for å gli inn i det internasjonale<br />

miljøet i Stavanger. At han allerede har<br />

landet sin første storkontrakt med<br />

Phillips Conoco, tyder på at han har<br />

funnet seg godt til rette.<br />

– Det var en hard konkurranse,<br />

men vi vant over G4S (Falck) denne<br />

gangen, smiler han fornøyd.<br />

Dermed burde de omlag 400<br />

ansatte i regionen ha fått enda et bevis<br />

på at de har fått en sjef som har høye<br />

ambisjoner og som jobber målbevisst<br />

og hardt. Om de i det hele tatt lurte<br />

på det.<br />

– Når det gjelder janteloven er den<br />

selvsagt en del av det som følger i kjølvannet<br />

av gode prestasjoner. Man må<br />

nesten bruke janteloven for det den er<br />

verdt, men da på sin måte. Jeg pleier å<br />

si til mine medarbeidere at man skal<br />

ikke tro at man er noe. Du skal vite at<br />

du er noe! Det er det som er viktig.<br />

Alle mennesker er unike, og hver<br />

enkelt er noe. De har med seg noe<br />

helt særegent, hver eneste en!<br />

– Selvfølgelig er det alltid<br />

fristende å si at det er tilfeldigheter<br />

som har gjort at jeg har havnet der jeg<br />

har gjort, men jeg vil heller være ærlig<br />

og si at jeg har jobbet hardt og målbevisst<br />

for å skaffe meg en karriere i<br />

<strong>Securitas</strong>, forteller Philip. Det viktigste<br />

er at jeg har vært priviligert og hele<br />

tiden hatt flinke mennesker rundt<br />

meg. På alle ledd i karrieren hittil.<br />

Og en karriere har han hatt. Philip<br />

har fulgt stigen gjennom utviklings- og<br />

lederkurs, og det tok ikke mer enn tre<br />

år før han hadde en lederstilling i bomringen.<br />

To år senere var han blitt avdelingssjef,<br />

med ansvaret for Fjellinjen i<br />

Oslo. Deretter fulgte ansvaret for<br />

<strong>Securitas</strong> sitt engasjement med<br />

Sporveien. I januar begynner han på<br />

internasjonal lederutviklingskurs i regi<br />

av <strong>Securitas</strong> Services Europa.<br />

Det eneste området hvor Philip<br />

tydeligvis ikke har hatt ambisjoner er<br />

musikk. Trass i farens ivrige påprakking<br />

av diverse instrumenter i barndommen,<br />

endte det hele med at han og<br />

broren hogg opp orgelet som stod i<br />

kjelleren og brant deler av det i hagen.<br />

– Far har ennå ikke nevnt<br />

episoden med ett ord, men han sluttet<br />

å håpe at jeg skulle bli musiker, ler<br />

Philip.<br />

Mennesker<br />

Men, karriere til side. Philip Benz fremhever<br />

at det å jobbe med mennesker,<br />

er det absolutt viktigste for ham. Det<br />

er det som er drivkraften. Kontakten<br />

med de ansatte kommer først, og i<br />

motsetning til Statsministeren er han<br />

ikke redd for å dele ut klemmer.<br />

– Ha, ha. Det var jo virkelig en<br />

case å se ham og Trond Giske, ler han<br />

så kakaoen spruter. – Det er jo trist når<br />

12<br />

<strong>24</strong> <strong>timer</strong> – et magasin fra <strong>Securitas</strong> Norge

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!