24 timer - Securitas
24 timer - Securitas
24 timer - Securitas
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Med mennesker i fokus<br />
En mann som glir like godt inn i et vestnorsk pinnekjøttlag<br />
som en indisk fest, må ha noen spesielle egenskaper.<br />
Omgjengelighet og evnen til å ikke ta seg selv alt for høytidelig<br />
er stikkordene når ”<strong>24</strong> <strong>timer</strong>” møter Philip Benz.<br />
Tekst Pål Mugaas<br />
Foto Terje Heiestad<br />
– Sitt ned, sa Roar Lund. Jeg har lagt<br />
ferdige planene for Oslo, og du inngår<br />
ikke i dem. Så tok han en liten kunstpause,<br />
før han sa, Stavanger, derimot<br />
... Jeg svarte ja allerede i løpet av<br />
møtet, selv om Roar mente at jeg<br />
kanskje burde ta en liten prat med<br />
kona mi først, forteller en smilende<br />
Philip Benz.<br />
Kona hadde ingen innsigelser, og<br />
dermed bar det over fjellet, fra Oslo for<br />
å overta som regionssjef i Agder og<br />
Rogaland. Et foreløpig høydepunkt i<br />
en lynkarriere som startet med en<br />
sommerjobb i bomringen i 1997.<br />
– Jeg har alltid ønsket å jobbe med<br />
mennesker. Det begynte med et forsøk<br />
på mediastudiene i Volda og fortsatte<br />
på Lærerhøyskolen i Oslo, sier Philip.<br />
Skjønt fortsatte og fortsatte. Han<br />
hoppet av lærerstudiene før han fikk<br />
begynt. Grunnen var enkel. Han hadde<br />
fått seg sommerjobb i <strong>Securitas</strong>, og<br />
der trivdes han så godt at han<br />
bestemte seg for å bli i selskapet.<br />
Deretter har det bare balet på seg.<br />
Ambisjoner<br />
I disse tider da språkrådet prøver å<br />
definere hva en «nordmann» egentlig<br />
betyr, kan Philip Benz kanskje trekkes<br />
fram som et godt eksempel. Med<br />
foreldre fra India, som reiste til Norge<br />
da han var fire, en oppvekst i Selje i<br />
Nordfjord, en indisk kone, en seksårig<br />
sønn med østlandsdialekt og en toårig<br />
datter som snart skal lære seg rogalandsk,<br />
samt en slekt spredd over hele<br />
verden, ikke minst i USA og Storbritannia,<br />
burde han ha alle forutsetninger<br />
for å gli inn i det internasjonale<br />
miljøet i Stavanger. At han allerede har<br />
landet sin første storkontrakt med<br />
Phillips Conoco, tyder på at han har<br />
funnet seg godt til rette.<br />
– Det var en hard konkurranse,<br />
men vi vant over G4S (Falck) denne<br />
gangen, smiler han fornøyd.<br />
Dermed burde de omlag 400<br />
ansatte i regionen ha fått enda et bevis<br />
på at de har fått en sjef som har høye<br />
ambisjoner og som jobber målbevisst<br />
og hardt. Om de i det hele tatt lurte<br />
på det.<br />
– Når det gjelder janteloven er den<br />
selvsagt en del av det som følger i kjølvannet<br />
av gode prestasjoner. Man må<br />
nesten bruke janteloven for det den er<br />
verdt, men da på sin måte. Jeg pleier å<br />
si til mine medarbeidere at man skal<br />
ikke tro at man er noe. Du skal vite at<br />
du er noe! Det er det som er viktig.<br />
Alle mennesker er unike, og hver<br />
enkelt er noe. De har med seg noe<br />
helt særegent, hver eneste en!<br />
– Selvfølgelig er det alltid<br />
fristende å si at det er tilfeldigheter<br />
som har gjort at jeg har havnet der jeg<br />
har gjort, men jeg vil heller være ærlig<br />
og si at jeg har jobbet hardt og målbevisst<br />
for å skaffe meg en karriere i<br />
<strong>Securitas</strong>, forteller Philip. Det viktigste<br />
er at jeg har vært priviligert og hele<br />
tiden hatt flinke mennesker rundt<br />
meg. På alle ledd i karrieren hittil.<br />
Og en karriere har han hatt. Philip<br />
har fulgt stigen gjennom utviklings- og<br />
lederkurs, og det tok ikke mer enn tre<br />
år før han hadde en lederstilling i bomringen.<br />
To år senere var han blitt avdelingssjef,<br />
med ansvaret for Fjellinjen i<br />
Oslo. Deretter fulgte ansvaret for<br />
<strong>Securitas</strong> sitt engasjement med<br />
Sporveien. I januar begynner han på<br />
internasjonal lederutviklingskurs i regi<br />
av <strong>Securitas</strong> Services Europa.<br />
Det eneste området hvor Philip<br />
tydeligvis ikke har hatt ambisjoner er<br />
musikk. Trass i farens ivrige påprakking<br />
av diverse instrumenter i barndommen,<br />
endte det hele med at han og<br />
broren hogg opp orgelet som stod i<br />
kjelleren og brant deler av det i hagen.<br />
– Far har ennå ikke nevnt<br />
episoden med ett ord, men han sluttet<br />
å håpe at jeg skulle bli musiker, ler<br />
Philip.<br />
Mennesker<br />
Men, karriere til side. Philip Benz fremhever<br />
at det å jobbe med mennesker,<br />
er det absolutt viktigste for ham. Det<br />
er det som er drivkraften. Kontakten<br />
med de ansatte kommer først, og i<br />
motsetning til Statsministeren er han<br />
ikke redd for å dele ut klemmer.<br />
– Ha, ha. Det var jo virkelig en<br />
case å se ham og Trond Giske, ler han<br />
så kakaoen spruter. – Det er jo trist når<br />
12<br />
<strong>24</strong> <strong>timer</strong> – et magasin fra <strong>Securitas</strong> Norge