God jul! Sandviksbukten - Sandvikens Bataljon

Nr. 2 – desember 2011 

Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. mai 1857 

41. årgang 

God jul! 

Sandviksbukten 

fotografert fra Breistølen – Tippetue

Terminliste våren 2012, Gamlekarene 

Dato Tema Ansvarlig 

Fredag 6. januar Nyttårstreff** Geir de Lange 

Fredag 20. januar Åpent hus Jørn Vinje 

Fredag 3. februar Åpent hus Frantz H. B. Dueland 

Fredag 17. februar Åpent hus Gunnar Spjeld 

Fredag 2. mars Åpent hus Kjell Lervik 

Fredag 16. mars Årsmøte*) Morten Aasestrand 

Fredag 30. mars Åpent hus Geir de Lange 

Fredag 13. april Åpent hus Jørn Vinje 

Fredag 27. april Åpent hus Frantz H. B. Dueland 

Fredag 4. mai Bedugging Gunnar Spjeld 

Fredag 11. mai Åpent hus Kjell Lervik 

Fredag 25. mai Åpent hus Morten Aasestrand 

Onsdag 6. juni Fisketur Geir de Lange 

Fredag 8. juni Åpent hus Jørn Vinje 

Fredag 22. juni Åpent hus Frantz H. B. Dueland 

Åpent hus starter 19.30 

*) Årsmøte i Huset starter kl 19.00 

**) Nyttårstreff 6. januar 2012: Pinnekjøtt med tilbehør. Pris pr. kuvert kr 250,-. Bindende påmelding 

innen fredag 30. desember på liste utlagt i huset eller til Kjell Lervik 900 32 287 (lervikkj@ 

online.no) eller Frantz Dueland 930 24 820. 

Damegarden har møter siste 

mandag i måneden kl. 19.00 

i Huset. Første møte er 

30. januar 2012. 

Kontakt: 

Irmelin Flygansvær 

dronningonline@hotmail.com 

473 27 676. 

I tillegg til disse arrangementene 

vil Damegarden vurdere å gjenta 

suksessen fra 2011 med «Damegardens 

gourmetaften». Her vil vi komme 

tilbake med oppslag i huset og 

melding på oppdatert terminliste på 

nettsiden www.sandvikensbataljon.no 

=>Gamlekarene =>Terminliste. Følg 

med og vær tidlig ute! I 2011 var det 

tidlig fulltegnet. 

Damegardens utlodning 

Også i år arrangerte Damegarden utlodning, og som i fjor i samarbeid med gamlekarene. Denne gangen ble arrangementet 

avholdt i Menighetshuset, blant Sandviksfolk bedre kjent som «Banna». Ca. 50 men nesker møtte opp. Som vanlig bugnet 

det med premier. Åre- og loddsalget gikk strykende. Fra forhåndssalget fikk vi følgende vinnere: 

Gevinster fra loddbøker 2011 

Babyjakke: Tomas Spjeld Brommeland 

Grytelapper: Kirsten Øyen 

Hardangersøm: Erna Skare 

Genser: Fam. Spjeld 

Toalettveske: Erna Skare 

Løper: Jan Nilsen 

Strikkekjole: Ragnhild Knutsen 

Quilteløper: Stian Tangseth 

Barnegenser: Jorunn Olafsen 

Vinhøne: 

Løper: 

Barnegenser: 

Lilla genser: 

Duk: 

Quilteløper: 

Strikket kjole: 

Duk: 

Quilteteppe: 

Sort genser: 

Asbjørn Moldestad 

Reidar Skare 

Roger Thomsen 

Einar Walle 

Asbjørn Fortun 

Mona Eikeseth 

Hanne Bakke 

Sindre Flygansvær 

Lars Tangseth 

Rigmor Hansen 

Løper: 

Damegenser: 

Damegenser: 

Barnegenser: 

Damejakke: 

Rød løper: 

Hvit kaffeduk: 

Dukke m\klær: 

Juleduk: 

Franz Dueland 

Mette Eilertsen 

Ingrid Haukefær 

Kari Lasarus 

Rolf «Dolla» Rasmussen 

Eyvind Hartvedt 

Jorunn Flygansvær 

Erna Skare 

Kasandra Kjørsvik 

Folk kjøpte årer i (fra) bøtter og spann. 

Fra venstre: Anne-Lise Andersen, Kari 

Haugland, Curth Haugland, Terje Engevik 

og Rolf (Dolla) Rasmussen 

Arrangørene sprang som piskete skinn 

Rigmor Mortensen vant en gjæringssag 

2 

Sandviksgutten – nr. 2 2011

Sandviksgutten 

Redaksjonelt 

I redaksjonen: 

Edmund Tangseth 

Tlf.: 55 24 37 76 

Mob.: 906 51 889 

E-post: 

eta43@online.no 

Kjell Lervik 

Tlf.: 55 25 82 32 

Mob.: 900 32 287 

E-post: 

lervikkj@online.no 

Sjef 2012 

Eirik Torp Hartvedt 

Mobil: 993 69 379 

E-post: 

hartvedt.eirik@gmail.com 

Formann 

Sandviksguttenes 

forening 

Frantz H. B. Dueland 

Fæstergrenden 1, 

5036 Bergen 

Mobil: 930 24 820 

Leder Damegarden 

Irmelin Flygansvær 

Mob.: 473 27 676 

E-post: dronningonline@hotmail.com 

Kontaktperson 

Sandviken kulturhistoriske 

forening 

Eyvind Hartvedt 

Tlf.: 905 58 790 

E-post: eyh@live.no 

Jeg sitter her ved min datamaskin. Prøver å skrive noe som kanskje kan 

virke litt oppmuntrende i en mørk, våt og vindfull årstid. I det siste har det 

vært skikkelig ille. Nei, det er ikke lett å finne lyspunktene. I dag er det forresten 

et opphold i det regn- og stormfulle været vi har hatt i det siste. Jeg sitter 

og ser utover en stille og blå Sandviksbukt. Snur jeg meg kan jeg skue et hvitt, 

vakkert Sandviksfjell! Dette gir håp om lysere dager. I skrivende stund er det 14 

dager til solen igjen begynner rulle oppover på himmelen. Til lyset igjen skal 

flomme over vår vakre bydel. Til trommevirvler atter skal høres i Sandvikens 

smitt og smau. Til vårlige buekorpsaktiviteter starter opp. Til gamlekarene igjen 

skal finne frem skalk og medaljer. Til våren igjen kommer til byens vakreste 

bydel! Et par, tre måneder går så fort… Korpsguttene har allerede begynt å røre 

på seg. Neste års offiserer er allerede klare til innsats. Hvem som er valgt til hva 

kan du lese om inni bladet. Jeg har allerede fått med meg at trommetreningen 

er startet på Flygaren. Så der skulle det meste være i rute. Så gjenstår det å se 

om tallet på soldater vil stige. Her har vi alle en stor og viktig jobb å gjøre, både 

korpsguttene, foreldre og ikke minst vi gamlekarer. Husk på at vi skal videreføre 

en mer enn 150 år gammel tradisjon. Det forplikter! Det er en krevende oppgave. 

Vi skal konkurrere med så mange ting der ute. Mange tilbud om fritidsaktiviteter, 

sport, data, TV og mye, mye mer. Dessuten er jo ikke Sandviken den mest 

barnerike bydelen. Vi mangler skolen, fortsatt er mange av Sandviksbeboerne 

over den alderen at de har barn i rette alderen, og ikke minst er boliger der familier 

med barn bodde før nå gjort om til hybler. Så vi kommer ikke utenom at vi 

må lete etter soldater utenfor Sandviken. Det gjorde vi som var buekorpsgutter 

for 40–50 år siden også. Men å finne gutter som vil prioritere noen vårmåneder 

i buekorps synes å være vanskelig. Vi må ta vare på hver eneste en! 

I dette nummeret av Sandviksgutten (håper det ligger i postkassen din før jul, 

vi er litt seint ute ...) som du kan kose deg med i julen vil du finne litt av «korje 

slaget». Spesielt vil jeg henlede oppmerksomheten på Kjell Lerviks dypdykk i 

en begivenhet i korpsets historie. Denne gangen om slaget mellom Sandvikens 

bataljon og Skutevikens buekorps i 1887. 

EN RIKTIG GOD JUL 

OG ET GODT NYTT ÅR ØNSKER VI DERE ALLE! 

Edmund Tangseth 

Bladets adresse: 

Grensegrenden 1 

5036 Bergen 

Hjemmeside internett: 

www.sandvikensbataljon.no 

Bankkontonr.: 

3624.51.25040 

Sats og trykk: 

Bodoni 

www.bodoni.no 

Sandviksgutten – Nr. 2 2011 

3

Stien i Hønsen 

Grensegrenden 5 

Sammensatt bilde fra Hønsen. Foto: KL 

De som har vært i Grensegrenden i det siste har 

kanskje lagt merke til et skilt som er kommet opp 

på muren øverst mot Kirkegaten. På skiltet står 

det Hønsen med gotiske bokstaver. Etter en del undersøkelser 

har det kommet for dagen at det er en gjeng gamle 

håndballspillere fra Sandviken Idrettslag som har tatt 

initiativet. Vennegjengen kaller seg med glimt i øyet for 

«Dementene». Bakgrunnen er at en av deltakerne som har 

vokst opp i området fikk gjengen med på et initiativ for å 

hindre at passasjen og navnet på denne skulle gå i glemmeboken. 

Altså laget de en liten seremoni hvor det gamle 

kallenavnet på denne stien ble minnet med et skilt. 

Hva er så bakgrunnen for navnet? Eldre Sandviksbeboere 

kan fortelle at kallenavnet har sitt opphav i at det en 

gang var en hønsegård på baksiden av nr. 5. Beboerne har 

antagelig villet spe på husholdningsbudsjettet og kanskje 

også matseddelen med ekstra proteiner. På folkemunne ble 

da området hetende Hønsen. Hønsen eller «Høns’n» som 

det heter på sandviksdialekt uttales med samme tonefall 

som etternavnet «Larsen», ikke som i «vinden». Man skal 

ikke lenger enn til Os før denne nyansen går folk hus forbi. 

I møteprotokollen til Sandviksguttenes forening er 

«Hønsen» omtalt en rekke ganger. Den har tydeligvis i 

perioder vært stengt, og når den har vært i bruk har man 

ved flere anledninger etterspurt gatebelysning. De nærmeste 

bygningene var gymnastikksalen på Sandvikens 

skole og garasjen til dampveivalsen øverst på høyre side av 

stien mot Kirkegaten. Forslagene gikk på at man ville oppfordre 

kommunen til å montere en lampe på en av disse 

bygningene. 

På slutten av 1980 tallet ble Sandviken skole revet og 

erstattet av et nybygg med eldreboliger. I den forbindelse 

ble den gamle passasjen mellom Grensegrenden og Kirkegaten 

innsnevret og stien delvis fylt til med jord og beplantet 

med busker. 

For et par år siden tok Sandviksguttenes forening initiativ 

til at denne passasjen skulle settes i stand igjen. Det ble 

sendt søknad en til Byantikvaren som anbefalte prosjektet. 

De ville bidra med 3000 kroner. Det samme svarte Kirkegaten 

borettslag som eier tomten. Kulturkontoret Åsane 

Bergenhus har gitt tilsagn om kr. 6000. 

Hva er det så med denne stien som er så spesielt at ikke 

folk kan nøye seg med å gå rundt? Dersom man betrakter 

gamle kart ser man at denne stien følger et gammelt elveløp 

som dannet et sammenhengende passasje fra bodene 

ved sjøen og opp til Fjellsiden. Dette var en sti som var 

i daglig bruk. Langs elven dannet det seg etter hvert som 

man bebygget tomtene en kommunikasjonsåre bestående 

av veistubber og trappeganger fra Elvegaten nederst, over 

Sandviksveien, forbi Grensegrenden 1 og opp i Høns’n. 

Herfra krysset elveløpet dagens Kirkegate. Dagens trappegang, 

også kalt Kommunetrappene, til Mulen følger 

elveløpet til Formannsvei. I Vestre Mulelvsmau finner man 

et noe spesielt vegdekke. Det ser ut som toppen av lasterommet 

på en båt. Går man nærmere hører man suset fra 

Mulelven som renner under betonglukene. 

Elven som hadde sitt løp i Høns’n er altså en forgrening 

av Mulelven. Opp gjennom historien har man lagt stadig 

større deler av elveløpet i rør og kanaler uten at det helt har 

temmet naturkreftene. Her sakser vi et avsnitt fra boken 

«Sandviken – Bydelen og Buekorpset» s. 15: 

Natten til 15. desember 1936 ble store deler av Sandviken 

rammet av en flomkatastrofe. 

Mulelven var brutt ut av sitt leie ved Persenbakken og 

fosset nedover Formannsvei, Kirkegaten, Aad Gjellesgate, 

Ekrenbakken, Ekrengaten, Gørbitzgaten og Søndre Allmenning. 

Rekordartet nedbør de siste dagene hadde gjort elven 

kjempestor. Den førte med seg grus og stein, som antakelig 

stoppet til kanalen som fører elven under Fjellveien og ned 

til Småmøllen (dagens Slaktehustomt red. anm.). Det ble 

anrettet stor skade både på hus og veier, og ca. 50 hus måtte 

evakueres. 

4 


Man opplevde altså det som i dag kalles «ekstremvær». 

Fra Mulebussens endestasjon er det anlagt småveier og 

trapper som ender opp øverst i Breistølen. Herfra har huseiere 

uten hell forsøkt å gjære inne passasjen som ender i 

en litt overgrodd sti et stykke opp i skråningen hvor den 

møter Tippetue. 

Slike passasjer eller gjeiler fra sjøbodene til fjellsiden finner 

man en rekke steder i Sandviken. Noen er holdt åpne, 

minst en er blokkert. Foreningen ser det som en av sine 

oppgaver å bevare kjennskapen til disse samferdselsårene 

mellom sjø og fjell i bydelen vår. Hønsen er en del av en 

slik. 

Foreningen har nå fått utarbeidet tegninger og beskrivelse 

av arbeidene og avventer for tiden kostnadskalkyler 

fra en anleggsgartner. Vi regner med at det beløpet vi så 

langt har sikret ikke bringer oss helt i mål. Vi har tenkt å 

legge inn et moment av dugnadsarbeid, men vi må nok gå 

noen runder med søknader om økonomisk støtte til større 

arbeider som krever maskiner og spesialkompetanse. I 

neste nummer vil vi komme tilbake med mer informasjon 

om fremdriften i prosjektet. 

Enkel beskrivelse av anleggsarbeidene. 

Se vedlagt tegning. 

1. Flytting av busker. Eksisterende busker flyttes/plantes 

om i en meters avstand til den nye stien. 

2. Avgraving. Det graves av i hele stiens lengde ned til fjell 

eller til stein/pukk (drenerende masser). I en bredde av 

ca. 1,2 meter. Dette utgjør ca. 22 lm eller ca. 28 m 2 . 

3. Forskaling og støp av fundament for gjerde. Dette har 

BxH lik 20 cm x ca. 40 cm med avfaset kant ca. 2,5 cm. 

4 stk. armeringsjern Ø8 mm. 

4. Gjerde med 6 stk. stolper og 2 stk. langsgående rør. 

Her gis det pris på nærmere egen beskrivelse av gjerdematerialer. 

Total lengde ca. 6,5 meter. 

5. Reparasjon av gråsteinsmur oppe langs vei. Her har 

noen steiner sklidd noe ut. Dette arbeidet vil en prøve å 

få kommunen til å utføre. For sikkerhets skyld gis likevel 

også her pris på dette arbeidet. 

6. Montering av håndløp langs øvre del av stien. Dette 

har en lengde på ca. 7,5 meter. 

7. Kantstein og trappetrinn. Langs den øvre og bratteste 

delen av stien skal det monteres kantsteintrinn Disse 

støpes fast til underlaget. Dette er vist på oppe til venstre 

på bilag 1. 

8. Tilrettelegging av eksisterende trinn. Dette er der 

hvor stien knekker 90 grader etter 7–8 meter nedenfra. 

Her er det noen steiner som har tjent som trinn tidligere. 

Disse har falt ut av stilling og må jenkes på plass. 

9. Påfyll av masser. Det fylles på med forskriftsmessig 

type masser som drenerende underlagsjikt og toppsjikt 

med evne til å kunne motstå for stor avrenning. Dette 

utgjør ca. 28 m 2 . 

10. Vurdering av starten på stien nede. Her er det en usikret 

høydeforskjell som skal vurderes ved fellesbefaring. 

Senere før prising vil her bli sendt ut beskrivelse av 

utbedring. 

Skisse- og arbeidsbeskrivelse: 

Sivilarkitekt Jarle Pedersen mnal 

Bredsgården 2 – 5003 Bergen 

Mob 414 32 240 

E-post: jarlepe@gmail.com 


5

Sandviken kulturhistoriske forening 

Sjøhusbyen Bergen, 

og Sandviksboder som del av denne 

Artikkelen er forfattet av Anders 

Haaland og trykket i Fiskeri historisk 

årbok 2003. Artikkelen i Årboken 

er rikt illustrert og kan kjøpes på 

Fiskerimuseet. Vårt utdrag er en 

del av samarbeidet mellom SKF og 

Sgf. Artikkelen er en fortsettelse fra 

Sandviksgutten nr. 2, 2010. 

«Nedbrytende krefter» 

Ennå så seint som i 1910 stod dette 

sammensatte og delvis integrerte førindustrielle 

bygningsmiljøet i Skuteviken–Sandviken 

fysisk intakt. Rett 

nok var den ene av de tre parallelle 

reperbaner nedlagt (Ludebanen), den 

andre skulle snart bli det (Brulandsbanen), 

og Småmøllen sang på siste 

verset. Men sjøhusrekken sto der i sin 

fulle utstrekning og tetthet, grendene 

og lyststedene var lite berørt av utviklingen, 

og det meste av jordbrukslandet 

var i bruk som sådant. Likevel var 

en utvikling på gang som med tiden 

kom til å endre bildet kraftig. 

Det første moderne inngrepet i det 

egenartede sjøhusmiljøet var anlegget 

i 1885–87 av en offentlig steinkai i 

Bagerfjæren mellom bodene nr 26 og 

29, med påfølgende opparbeiding av 

Sandvikstorget i en gammel bakenforliggende 

hage. Bare én sjøbod måtte 

rives, og bedre veiforbindelse ble åpnet 

opp mot Sandviksveien enn det 

det gamle Bagersmuget hadde gitt. 187 

Denne siste inngikk som forlengelsen 

mot sjøen av det som i reguleringsplanen 

av 1888 ble kalt Søndre Almenning. 

I 1886 var det i forarbeidene til 

denne planen bestemt at det skulle 

anlegges en 16 meter bred strandgate 

fra Småmøllens søndre grense 

til det da bare planlagte bydelstorget. 

I den endelige planen unnlot man å 

regulere inn denne Sjøgatens trasé, av 

følgende grunn: Allerede i bygningsloven 

fra 1848 var det en bestemmelse 

om at det skulle være en åpen sone 

på 60 alen (36 meter) mellom «Sjøbodene 

i Sandvigen og de dermed 

i umiddelbar Forbindelse staaende 

Bygninger» og ny bebyggelse inne på 

land. Denne gav rom nok til å anlegge 

en vei på mest mulig hensiktsmessig 

måte, når det måtte passe. Mellom 

Sandvikstorget og Nilsebanen gjorde 

Sandviksveien tjeneste som sjøgate. 188 

Etter hvert som presset på byggetomter 

økte og brannvesenets effektivitet 

ble bedre, ble det funnet ekstravagant 

med en så bred brannsone, og 

Sandviksbukten 

fotografert fra 

Rothaugen ca. 1955. 

Skuteviksboder nr 21, 

22, 23 og 24 til venstre, 

så noen av Slaktehusets 

bygninger, og deretter 

Sandviksboder nr 

2, 3, 4 osv. Merk 

hvordan Slaktehusets 

bygninger binder de to 

bodrekkene sammen, 

trass i at det skiller 

150–200 år i alder, og 

mellom tre og mur som 

byggemateriale. (Foto: 

ukjent. Fra E. Lauhn: 

«Bergen i dag» 1957) 

Fra Bergens flyhavn ved Kristiansholm 

i 1938. En kystflyrute ble fra 1934 

drevet av Det Norske Luftfartsselskap 

A/S med Junkers 52 sjøfly. BDS var en 

av hovedaksjonærene i selskapet. (Foto: 

ukjent. Fra W. Keilhau’s BDS-bok 1951) 

i 1897 fikk byen dispensasjon på dette 

punktet i sin bygningslov. Året etter 

ble det i stedet regulert inn en 20 meter 

bred sjøgate mellom Småmøllen 

og Sandvikstorget. 

Som tidligere nevnt utviste reguleringsmyndighetene 

skånsomhet mot 

sjøbodbebyggelsen, det gjaldt både 

planen fra 1898 og ved Sandvikenplanens 

omregulering i 1910, da Sjøgaten 

ble forlenget helt til Storemøllen. Bare 

et fåtall sjøhus ville måtte avkortes i 

bakkant sør og nord for Sandvikstorget. 

Under en foreslått mindre justering 

av veitraseen i 1908 som ville 

føre til avkorting av nr 23, protesterte 

eieren med henvisning til at det var 

mangel på pakkhusgrunn i strøket. 189 

Viljen til å bevare sjøhusene er merkbar 

i en rekke andre plandokumenter 

fra årene 1909–16, også når det gjaldt 

Sjøgatens trasé til Skuteviken, naturlig 

nok siden gatens hovedformål var 

å gi sjøhusene veiutløsning på landsiden. 

Arbeidet med denne veiens opparbeidelse 

foregikk parallelt med et 

annet veianlegg, nemlig utvidelsen 

av Nye Sandviksvei ved å sprenge den 

lenger inn i Rothaugen. Arbeidet var 

meget kostbart, bl.a. på grunn av de 

svære gråsteinsmurene mellom Sjøgaten 

og Nye Sandviksvei. Arbeidene 

ved Rothaugen startet i 1911 eller 

1912, og ble påskyndet av en annen 

stor sak; beslutningen i desember 

6 


N. Anthonisen & Co. flyttet i 1953 sin tilvirkning og eksportpakking fra Kristiansholm til 

et nytt betongbygg på Basteneset ved Florvåg, Askøy. Her tok man inn saltfisk, klippfisk, 

tørrfisk, rogn, størje og ikke minst sild i svære mengder. I likhet med en del andre store 

næringsbygg fra samme periode var dette særlig myntet på de rike fangstene av vintersild, 

som imidlertid skulle svikte rundt 1960. (Foto: ukjent. Reklametrykksak) 

1912 om å anlegge et kommunalt 

slaktehus med kvegtorg på Småmøllens 

tomt. Dermed ble det tvingende 

nødvendig med veiutløsning 

for denne store bedriften mot sør og 

bykjernen. Slaktehuset var opprinnelig 

tenkt plassert på en stor ledig 

tomt ved Bontelabo. Men beslutningen 

i 1910 om å anlegge en ny stor 

utstikkerkai fra Festningspynten ut 

over Skoltegrunnen for å betjene den 

økende storskipstrafikken, gjorde 

Småmøllen til stedet. 190 Som et ledd 

i dette kaiprosjektet skulle det også 

anlegges et havnespor i fjellinje fra 

den nye stasjonen ved Lungegården 

til Skolten, med sidespor under Sverresborg 

til Skuteviken, Småmøllen 

og Sandviken. Linjen skulle dels gå 

i tunnel under Rothaugen og dels i 

selve Sjøgaten. Selv ikke jernbanelinjen 

økte presset på sjøhusrekken. 

Veiarbeidene ble fullført i første del 

av 1920- årene. Sjøgaten var fremført 

til Sandvikstorget før 1925, antakelig 

i 1920/21. 191 

Slaktehuset startet driften i 1919. 

Det var primært reist i mur med 

enkelte hus av tre, og dekket et areal 

på vel 8 mål. Det representerte det 

første virkelig store inngrepet i det 

gamle sjøhusmiljøet på denne kant 

av byen. Bygningskomplekset ble 

imidlertid formgitt slik – oppstykkingen 

i flere bygninger, med «passende» 

volum, takhøyde og form – at 

det ikke brøt særlig med sjøhusrekken 

som nådde tett inn på anlegget 

i både sør og nord. Dette gjelder selv 

om alle bygningene til Småmøllen og 

tre store, sammenbygde sjøhus/Skuteviksboder 

nr 25 måtte rives. 

Det neste store inngrepet kom 

først i 1937 med fabrikk-komplekset i 

betong med tankanlegg på branntomten 

til Tran-Martens. Men en stor del 

av dette anlegget hadde faktisk lavere 

takhøyde enn de gamle sjøhusene, og 

de høyeste betongbyggene ble reist 

bakerst på tomten.) 

Anlegget av sjøflyhavnen ved Sandvikstorget 

i 1934 kom også til å få 

negative konsekvenser for sjøhusbebyggelsen, 

ved at både hensynet til 

flytrafikken og senere moloen over 

Holmesundet kom til å medføre 

restriksjoner på sjøtrafikken til og 

fra hele 70 pakkhus i dette strøket. 

Flyhavnen ble opprettet som provisorisk 

anlegg, mens man ventet på et 

permanent anlegg i Breiviken. (Det 

nevnes at de første eiendomskjøp for 

en fremtidig landflyplass på Flesland 

ble forberedt i 1937.) Selve flyhavnanlegget 

var enkelt: en trebro fra 

Sandvikstorget over til branntomten 

nr 25, en gangvei av tre over denne til 

en plattform lengst ute og en pongtongbrygge. 

192 

Noter 

187 

BKF (Bergen kommune forhandlinger) 

1885/33, s. 152–154. 

188 

BKF 1986/55, s. 302–307. («Indst. ang. Sandvigens 

regulering») og Bilag s. 211– («Sandvigskomiteens 

Reguleringsplan»), og BKF 

1888/36: «Indst. ang. Sandvigens Regulering», 

(s. 142–148) og BKF 1888/43: «Indst. ang. 

Sandvikens Reg. (s. 168–173, spesielt s. 168) 

189 

BKF 1898/6, s. 17, 1908/15, s. 76 og 1911/68: 

«Indst. ang. Sandvikens regulering» (s. 

337–355). Reguleringsplanen ble vedtatt av 

reguleringskommisjonen 27/1 1910, men av 

bystyret først i 1911. 

190 

BKF 1911/76: «Indst. ang. bevilgning til 

sprængningsarbeider i Rothaugen for utvidelse 

av Nye Sandviksvei samt til sprængningsarbeider 

for anlæg av en del av Sjøgaten». 

BKF 1912/137, særlig s. 888–903. 

191 

Se A. Haaland: Bergen havn og havnevesen, 

kap. II: «Havnesporsaken»/BKF 1912/123 og 

BKF 1913–14/46. For Sjøgaten: BKF 1918– 

19/142: «Indst. ang. bevilgn. til oparbeidelse 

av Sjøgaten» (utsprengningen er ferdig). 

192 

BKF 1934/11. 

Oversiktsbilde av Tran-Martens ca. 1965–70. Johan C. Martens & Co. var trolig «den første 

bedrift i verden som gjorde om sildolje til spiselig olje». Rundt 1950 ble det fra Bergen 

eksportert hele 25.000 tonn sjødyrolje per år, det meste fra Martens. Sandviksboder nr 

76c1–2 helt til høyre, «Lehmkuhlboden» til høyre for midten, og nr 73a helt til venstre. 

(Foto: ukjent. Reklametrykksak) 


7

Ved-dugnad 

Mandag 21. november 

var det ved-dugnad 

i huset under ledelse 

av hussjef Rolf (Dolla) Rasmussen. 

Med seg hadde han Reidar 

Skare og Kjell Lervik. I forkant 

var det skaffet til veie et lager av 

eldre materialer som måtte kappes 

og stables. Den nye kappsagen 

som var anskaffet til formålet 

ble hentet frem og gjorde 

god nytte for seg under Dollas 

faste grep. I løpet av tre timer ble 

en uryddig haug med materialer 

omdannet til ved, pent stablet i 

skjulet bak huset. Sammen med 

en tidligere dugnad skulle nå 

lageret holde til varme og kos for 

korpsets og foreningens møter i 

peisestuen denne vintersesongen. 

Dolla og Reidar i plankehaugen 

Dolla trakterer den nye kappsagen 

Reidar Skare renoverer veden 

Terminliste for korpset vinter/vår 2012 

Rådet inviterer til åpne hus! 

4. jan. Rådsmøte for offiserene. 

8. jan. Julefest i Huset. Det blir tradisjonell servering og en liten utlodning. Hele familien velkommen. 

18. jan. Åpent hus for foreldre og alle medlemmer i bataljonen. Vi legger opp til å se på film med litt snacks. 

1. febr. Rådsmøte for offiserene. 

22. febr. Åpen hus for foreldre og alle medlemmer i bataljonen. Her blir det enten en rebusrunde i Sandviken 

eller en quiz med lag og lagleder innomhus. Konkurranse med premier. 

7. mars Rådsmøte for offiserene 

11. mars Sesongstart, første dag på linje. 

8 


Fakkeltoget 2011 

Faklene tennes 

Søndag 4. desember 2011 gikk 

tradisjonen tro det årlige fakkeltoget 

i Sandviken av stabelen. 

Fakkeltoget er ment som en 

påminnelse til folk i Sandviken om 

at det nærmer seg jul, og buekorpset 

benytter anledningen til å samle 

aktive med foreldre og søsken til et 

førjulstreff i Huset.. Dette er etter 

hvert blitt en god tradisjon, og i år 

hadde ca. 50 mennesker samlet seg 

for å gå den (nest) største runden i 

strøket. Guttene stilte med trommer 

men uten uniform på det som ofte 

kan bli en kald fornøyelse på denne 

årstiden. 

I år var vi heldige med været. Lite 

vind og oppholdsvær. Utenfor Huset 

tente vi fakler og delte dem ut til 

korpsgutter, mødre, fedre og andre 

som ville delta. Klokken 18.00 kalte 

sjefen, Eirik Torp Hartvedt til oppstilling. 

Etter noen formanende ord 

om forsiktighet med flammene fra 

faklene avmarsjerte deltakerne til 

lyden av buekorpstrommer. Fakkeltoget 

gikk den lille runden og tilbake til 

Huset i Grensegrenden. Her var det 

fyrt i peisen og bordene dekket. Med 

servering av varm sjokolade, pepperkaker 

og julebrød ble det en koselig 

avslappende førjulsstund. 

Rådet 

Toget setter seg i bevegelse anført av sjefen Eirik Torp Hartvedt og Sindre Flygansvær 


9

Offiserene 2012 

Eirik 

Torp Hartvedt 

Sjef 

Sturle Lægreid 

Tambur 

Fredrik S. 

Johannessen 

2. løytnant 

Jeg har mange år i Bataljonen. Begynte 

i Sandvikens i 1998, og fikk skjoldet for 

beste nybegynner. Har gått som troppssjef, 

hellebardsjef, i fanegarden som 1. faneoffiser 

og sideoffiser som 1. kompanisjef. 

Har ti års medalje og som kompanisjef fikk 

jeg pokalen for beste offiser. Nettopp ferdig 

med videregående skole. Avtjener for tiden 

militærtjeneste på Haakonsvern. På fritiden 

spiller jeg data og tenker på buekorps. 

Jeg går på Rothaugen skole i 10. klasse. 

Jeg er 16 år i februar. 

Mine interesser er å være sammen med 

venner, gå i buekorps og slå på trommer. 

Jeg starter min 4. sesong. 

Jeg er 15 år gammel. 

Mine fritidsinteresser er å gå i buekorps, 

dataspill og dykking. 

Starter min 4. sesong. Jeg liker å gå i 

buekorps fordi da kan jeg være med en fin 

gjeng med gutter og ha det gøy. Jeg vil fortsette 

å gå som sideoffiser, jeg er ikke helt 

klar for ansvaret som sjef. Jeg har lyst til at 

Sandvikens bataljon skal bli størst i by’n. 

Fredrik Eldholm 

2. kompanisjef 

Thomas 

Kyrkjebø Larsen 

1. kompanisjef 

Sindre 

Flygansvær 

4. løytnant 

Jeg er 17 år gammel og utdanner meg som 

barne- og ungdomsarbeider. Jeg går på 

Lønborg vgs. 

Har gått 13 år i bataljonen. Jeg gikk 

som soldat frem til sesongen 2005 da 

jeg begynte som troppsjef, etter det som 

hellebardsjef i 2 år. Adjutant og 2. løytnant 

og er nå 2. kompanisjef for tredje år på 

rad. Håper på å fortsette som sideoffiser og 

kanskje bli sjef når jeg er klar for det. 

På fritiden min liker jeg å dykke og 

klatre. Men mest av alt liker jeg å gå i 

buekorps. 

Jeg heter Thomas Kyrkjebø Larsen og går 

på Åstvedt skole. Jeg går i buekorps fordi 

vi har det gøy. Jeg starter min 6. sesong. 

I 2009 fikk jeg pokal som beste offiser. 

Jeg liker å spille golf. 

Jeg er 15 år og går på Rothaugen skole. 

Jeg går i buekorps fordi det er en familietradisjon 

og jeg har mange venner der. 

Jeg er en stolt buekorpsgutt Jeg begynner 

nå på min 6. sesong i bataljonen. 

På fritiden liker jeg ellers fotball, PC-spill 

og playstation. Jeg er verdens beste onkel. 

Sebastian 

Stokken 

1. slager 

Andreas Høiland 

Fanebærer 

Rene Haldorsen 

2. faneoffiser 

Jeg går på Åstvedt skole i niende klasse. 

På fritiden går jeg i Sandvikens bataljon. 

Ellers liker jeg en dag i uken å gå å skyte. 

Liker også å game med venner. Jeg 

starter min 5. sesong. 

Jeg heter Andreas og er 15 år gammel. 

Jeg bor i Åsane og går på Åstvedt skole. 

Hobbyene mine er skyting, sykling, dykking 

og buekorps. Jeg spiller også dataspill. 

Jeg fortsetter i Fanegarden til jeg får 

faneorden. 

Jeg er 16 år gammel og starter min 

3. sesong i bataljonen. 

Jeg går på Åstveit skole og på fritiden 

liker jeg å trene og å gå i buekorps. 

Henrik Nødtvedt 


Sondre Ervik 


10 


Her ser vi møllebygningen på Storemøllen fra sør med vannrennen i et Dreyer prospekt fra ca. 1820. Dersom vår antagelse er riktig forgikk 

bataljen nord for (bak) vannrennen ved bukten vest for Midtmøllen (i bakken til høyre i bildet). Midtmøllen er dagens møllemuseum. 

Slaget mellom Sandvikens Bataljon og 

Skutevikens Buekorps på Storemøllen i 1887 

Dypdykk i arkivet. Hentet fra et upublisert 

utdrag av originalmanuskriptet 

til boken «Sandviken, bydelen og 

buekorpset.» T. Sletten 1981. Manuskriptet 

side 63-65. Dette utdraget 

kom ikke med i den endelige versjonen 

av boken. 

Vi lar Johan Aarberg fortelle: 

I den lille boken om Skutevikens Buekorps 

gjennom 100 år, skrevet av Hel- 

Neevengården/ 

Sandviken sykehus 

Gamleveien 

Bomstasjonen 

Her (?) skjedde bataljen 

mer Corneliussen, kan vi på side 11 

og 12 lese om slaget mot Sandvikens 

Bataljon ved Elsesro i 1887. 

«Skutevikens Buekorps var på utmarsj 

til Hellen. Da de var kommet 

utenfor Sandvikskirken kom Sandvikens 

Bataljon imot dem. Korpsene 

passerte hverandre, men Sandvikens 

gjør dobbelt rhodevis til venstre og 

følger i helene på skutevikens utover 

Området ved Storemøllen/Sandviken sykehus på kart 

fra 1883 med dagens bygninger og veier tegnet inn 

Kobbermøllen 

Midtmøllen/ 

dagens møllemuseum 

Kobberdammen/ 

dagens parkeringsplass 

Munkebotsveien 11/ 

«Den siste skilling» 

Sandviksveien 

forbi Storemøllen. Her gjør Skutevikens 

venstre om holt. Sandvikens 

marsjerer like frem og gjør høyre om 

holt. Her sto de da, soldat mot soldat 

og offiser mot offiser, men ingen 

hadde riktig lyst til å lette hånden 

til slag, men etter stunds forløp, var 

Storemøllen en eneste stor valplass. 

Det fortelles videre at Sandvikens 

trakk det korteste strå, blant annet 

var deres fane revet og effektene lå 

og fløt i sjøen. Slaget kom politiet for 

øret og begge sjefene ble innkalt til 

forhør, noe som resulterte i at Sandvikens 

fikk seg en reprimande for sin 

kamplyst». 

Det første som slo meg da jeg leste 

dette, skriver Aarberg, var at denne 

fanen (Fillen eller «Fi’ll» fra 1865, red 

anm.), som vi har ennå, aldri har vært 

revet, den er bare medtatt av «tidens 

tann». Jeg oppsøkte straks Gedius 

Johan Knudsen (1873–1966) i Rosesmuget 

og leste høyt for ham. Da jeg 

var ferdig buste han ut: «Kem va det 

sine effekter som fløt i sjøen, sa du»? 

Jeg ba ham da fortelle, og her er hans 

versjon: 

«Vi visste at Skutevikens Bataljon 

var marsjert utover, for vi var på Sandvikstorvet 

da de passerte der. Skuteviksguttene 

marsjerte oppover Munkebotten, 

derfor marsjerte vi utover 

Sandviksveien mot Storemøllen (ned 

bakken ved Glassknag, red anm). Da 

vi ankom der ble en liten gutt sendt 

opp til Neevengården (dagens Sandvikens 

sykehus, red. anm.) for å se 

hvilken vei Skuteviksguttene gikk. De 

kom ned gamleveien til Neevengården. 

Vi forsto da at det brygget opp 

til slagsmål, for hvorfor fortsatte ikke 

Skutevikens oppover Munkebotn? 


11

FRA FORRIGE SIDE 

Fanebæreren i Sandvikens Bataljon, 

Johan Olsen, populært kalt 

«Prinsen», rullet sammen fanen. Han 

sto da ved porten til Elsesro, og jeg 

sto ved siden av ham. Fanebæreren 

i Skutevikens Bataljon gikk under 

navnet «Svetten» eller «Skvetten». 

Jeg vet ikke hva han het. Han var en 

liten spinkel gutt, derfor var fanen for 

anledningen overlatt en mere robust 

gutt som het Simon. 

Vi i Sandvikens var langt overlegen 

i antall gutter, derfor er det rimelig at 

resultatet ble som det ble. Sandviksguttene 

tok kårdene fra mange av 

Skuteviksguttene og kastet dem på 

sjøen. Det var ikke få kårder som fløt 

der. Begge korps hadde sine faner i 

behold uskadd. Jeg kan ikke huske at 

sjefene ble innkalt til politiet, og det 

der med reprimande er bare oppdiktet. 

Sandviksguttene laget senere en 

sang om dette slagsmålet. 

Det har nok hendt ofte at slike episoder 

er blitt forvrengt når de fortelles 

videre av de to parter. Skuteviksgutten 

Helmer Corneliussen begynner 

sin historie slik: «Det fortelles at…» 

Jeg har beretningen fra en som var 

med i slagsmålet. 

Johan Aarberg (1910–1977). Han 

var født i Bergen 26. august 1910 og 

begynte i Sandvikens Bataljon som 

9-åring. Han fikk medalje, men kom 

aldri lenger enn til soldat. Men hans 

interesse for Sandvikens Bataljon og 

Sandviksguttenes forening bare økte 

med årene. Særlig tok han seg av alt 

som hadde med Sandvikens historie 

å gjøre. Hans undersøkelser når det 

gjelder bydelens bebyggelse, er av stor 

verdi, og senere forskning vil ha stort 

utbytte av de granskinger Aarberg foretok. 

Johan Aarberg ble dekorert med 

korpsets høyeste utmerkelse Ørneorden 

i 1966 og ble æresmedlem i Sandviksguttenes 

forening i 1970. 

Referat fra høstmøte i Sandviksguttenes forening 

21. oktober 2011 

Det var 16 medlemmer tilstede. 

Møtet startet kl. 19.15 

1. Referat fra høstmøte 2010. 

Godkjent 

2. Orientering fra styret ved Frantz 

Dueland. 

Se vedlegg 1 

3. Orientering fra husstyret ved Rolf 

Rasmussen 

Huset er vasket, så godt som nytt. 

Frantz har anskaffet ny vedleverandør. 

Det er som vanlig planlagt ryddedugnad 

utenfor frem mot bedugging 

4. mai. 

4. Orientering fra hyttestyret 

Se vedlegg 2 

5. Eventuelt 

Forslag til sak på årsmøte; Styret vurderer 

fisketuren 01.06, grunnet dårlig 

oppmøte. 

Plakett på pilen hvor det informeres 

om hvem som holder området 

vedlike. 

Kjell Lervik forfatter tekst som styret 

godkjenner og deretter i generalforsamlingen. 

Renneprosjketet søkte om 200.000 

og fikk 50.000. 

Møtet hevet kl. 19.55 

VEDLEGG 1 – Orientering fra Styret høsten 2011 

Referent Morten Aasestrand 

Etter årsmøtet 4. mars har det vært 

avholdt 11 Åpne Hus og 3 styremøter. 

For øvrig har foreningen arrangert 

eller deltatt på følgende arrangementer: 

18. mars arrangerte Damegarden 

Gourmetaften. Vår eminente kokk 

Thomas Dahl disket opp med et gedigent 

varmt- og koldtbord i Huset. 24 

deltakere fikk en minnerik kulinarisk 

opplevelse. 

3. mai var det telledugnad på bensinstasjonen 

i Åsane. 7 gamlekarer fra foreningen 

hjalp bedriften med den lovpålagte 

vareopptellingen (3 ganger pr. år). 

For dette drypper det inn et femsifret 

kronebeløp i foreningens kasse. 

4. mai arrangerte foreningen som 

vanlig bedugging av treet. Bedugger 

i år var Gunnar Spjeld som tradisjonen 

tro ble tildelt Madam Fellemedaljen 

i sølv. Hege Vinje la blomster 

i armkroken på madammen og Jørn 

Vinje la blomster på Sandviksgutten. 

Foreningens siste anskaffelse på 

fanefronten ble overlevert foreningen 

av Dolla. Fanen har foreningens 

logo malt på hvit bunn i sentrum og 

«Sandviksguttenes forening» i rød 

skrift rundt foreningslogoet. Fanen er 

en gave fra Berit Flygansvær og Rolf 

(Dolla) Rasmussen. 

17. mai sto foreningen for den tradisjonelle 

flaggheisingen på Pilen. 

Som vanlig sang forsamlingen nasjonalsangen 

og bergenssangen. Også 

i år var det Jan O. Larsen som heiste 

og John A. og Åse B. Lervik som firte 

flagget. Det var grått, men opplett. 

Hele 82 mennesker hadde funnet 

veien til foreningens tradisjonelle 

markering. 

1. juni gikk foreningens fisketur 

av stabelen med MK Cardinal. Dette 

var dagen før Kristi Himmelfart. I tillegg 

var det regnvær og kjølig. Med 

bare 6 deltakere må vi vurdere om vi 

i fremtiden skal ha bindende påmelding 

med mulighet for å avlyse dersom 

interessen er laber. Også i år gikk 

turen til vestsiden av Askøy. Jan Lar- 

12 


sen trakk som vanlig første og største 

fangst. Vi håper at neste fisketur, første 

onsdag i juni i 2012, tilgodeser oss 

med gunstigere vær. 

27. juli deltok foreningen i tidligere 

formann Willy Hovlands begravelse. 

Formann Frantz (Franne) Dueland 

holdt minnetale fra foreningen. Her 

han minnet han om Willy Hovlands 

9 år som formann i foreningen og de 

prosjektene han fikk gjennomført i 

denne perioden. Etter talen la ha en 

krans fra foreningen på båren. Etter 

begravelsesseremonien ble krans og 

blomster lagt ned på statuen Sandviksgutten 

i parken nedenfor kirken. 

31. august stilte igjen en gjeng 

gamlekarer til telledugnad til inntekt 

for foreningen på bensinstasjonen i 

Åsane. 

4. september deltok foreningen sammen 

med korpsgutter på bekransningen 

av Havblikkmonumentet i Sandviksparken 

under Sandviksdagene. 

14. oktober representerte Jørn Vinje 

foreningen på Skanseguttenes skalldyraften. 

Styret 

VEDLEGG 2 – Rapport fra Hyttestyret 

Hytten har vært godt besøkt i vår og 

høst med god omsetning tross mye 

dårlig vær. Vi har fortsatt et godt 

varelager og ligger an til et meget godt 

overskudd når året er omme. Stabile 

hyttevakter får ta en del av æren for at 

vi nå mer eller mindre klarer å holde 

hytten åpen iht vaktliste. Dette skaper 

ikke minst forutsigbarhet for turgåere 

som planlegger å besøke hytten. 

Siden årsmøte har det dessuten 

vært avholdt 2 stk 75-års markering 

for hytten; søndag den 22. mai i selve 

Hytten og fredag den 27. mai i Huset. 

Denne ble øvrig sammenholdt med 

foreningen sitt 80-års jubileum. 

I tillegg har det vært avholdt flere 

dugnader, bl.a har hytten blitt vasket 

totalt ned, ved er blitt hugget opp og 

kommet på plass i den nye vedboden, 

samt at vi har fått flydd opp et solcelleanlegg 

som ble gitt i gave av Egil 

«Gille» Olsen (på Kystverket). Dette 

er ennå ikke montert, men vi planlegger 

å få dette utført i 2012. Et solcelleanlegg 

på hytten vil garantert 

komme godt med. – Så tusen takk til 

deg Gille! 

I f.m. 75-års markeringen av hytten 

ble det laget en informasjonsfolder og 

hengt opp en midlertidige billedmontasje 

fra forskjellige dugnader opp 

igjennom årenes løp. Vi hadde for 

øvrig et meget godt besøk på hytten 

denne strålende jubileumsdagen hvor 

vi også mottok en solid dørmatte i 

gave fra familien Lervik. Tusen takk 

til John og Åse! 

Jeg vil også legge til at i forkant av 

markeringen var det en flott artikkel 

om Sandvikshytten i Bergen Turlag 

sitt medlemsblad. Og for de som også 

følger med på boligmarkedet, stod 

det også for noen uker siden en flott 

artikkel om Sandvikshytten i Sparebankens 

Vest sin boligavis. Hytten vår 

var her den første i en serie artikler 

som Sparebanken Vest vil kjøre om 

hyttene på byfjellene. Positiv omtale 

gir oss godt omdømme og vil bidra 

til økt popularitet for stedet som turområde. 

Vi får bare også håpe at dette 

vil bidra til blest for hva buekorpsbevegelsen 

står for og ikke minst til økt 

rekruttering for vår kjære bataljon. 

Det ble også, som er første gang 

på mange år, igjen delt ut premie på 

bataljonens avslutningsdag til den 

buekorpsgutten som hadde besøkt 

hytten flest ganger. For å kunne være 

kvalifisert til denne premie må man 

minimum ha 6 registrerte besøkt på 

hytten. Årets premie var et gavekort 

pålydende kr. 1000,– på XXL-sport 

og gikk til Sebastian Stokken. Denne 

konkurransen er allerede godt i gang 

igjen og så langt ser det ut til at flere 

buekorpsgutter har tatt mål av seg til 

å vinne denne premien. 

Avslutningsvis må det også nevnes 

det enorme dugnadsarbeidet som er 

lagt ned i forbindelse med utbedringen 

av stien. Utbedring av stien har 

som kjent vært et årviss dugnadsprosjekt 

initiert av aktive gamlekarer 

i Dræggehyttens Venner. Dette 

har etter hvert også blitt til et godt 

naboprosjekt mellom Dræggehyttens 

Venner, eiere av Ravneberghytten og 

gamlekarer i Sandviksguttenes forening 

ispedd midler fra foreningens 

«Munkebotn Sti- og Renneprosjekt», 

samt velvillighet fra Bergen Skog- og 

Træplantningsselskap og Byfjellsforvalteren. 

Vi har nå fått etablert treklopper 

utenfor hytten og bort til brønnen. 

Her kan vi nå mer eller mindre gå 

tørrskodd. Dette, kombinert med ny 

dørmatte, har resultert i at det nå blir 

dratt mindre skit inn i hytten. Det er 

også blitt laget ny trapp i den bratte 

og ulendte kleiven nedenfor ståtrappen. 

Dugnadsarbeidet som har pågått 

her har vært formidabelt og resultatet 

er blitt knallbra! Å lage en slik trapp 

av dette kaliber er ikke «bare bare». 

Den er over 20 m lang, 1,2 m bred 

med stålrekkverk og sving. Her måtte 

bl.a. skog ryddes, skråning graves 

skikkelig ut, samt at det måtte finnes 

gode fundamenteringsmuligheter før 

trappen i det hele tatt kunne bygges. 

Arbeidet med denne trappen startet 

egentlig allerede i fjor, hvorpå material 

ble fløyet på plass i vår slik at selve 

arbeidet kunne starte. Siste hånd på 

verket ble fullført for noen uker siden. 

De som har deltatt på disse dugnadene 

gjennom store deler av sommeren 

har god grunn til å være stolte av 

dette mesterverket og som bidrar til 

vesentlig bedre adkomst. 

Vil med dette rette en STOR TAKK 

til de som var med og vil her spesielt 

nevne Kjell Helgesen, Kjell Lervik, 

Jan Fredrik «Fedda» Helgesen og de 

aktive gamlekarene fra Dræggens; 

Roald Mortensen og Staale Eeg- 

Nielsen. Øvrige gamlekarer fra Sandvikens 

og Dræggens har sporadisk 

bidratt inkludert Sven Jacobsen fra 

Ravneberghytten. 

Om ikke Sandvikshytten i seg selv 

er vel verdt et besøk så er i alle fall den 

nye trappen det. Velkommen til fjells 

– hytten er garantert åpen! 

Knut Folkestad, formann 


13

Fredag 4. november arrangerte foreningen, 

med god hjelp fra Damegarden, 

høstens skalldyraften. Tidligere 

har det fra tid til annen vært arrangert 

rekefester på et av foreningens 

åpne hus arrangementer om høsten. I 

år var det andre gang på rad at vi laget 

til en mer utvidet oppdekning hvor et 

større utvalgt av høstens delikatesser 

var representert. Derfor betegnelsen 

skalldyraften. Godt assistert av en av 

Skalldyraften 

foreningens yngre gamlekarer, Thomas 

Dahl, kunne vi også i år fylle 

lokalene i 2. etasje med vel 30 gjester 

og en imponerende oppdekning. 

Til taffelet hadde vi vårt medlem 

og eminente pianist Nils Breisten 

på plass bak tangentene. Det ble en 

minneverdig kulinarisk og musikalsk 

begivenhet. Etter desserten trakk gjestene 

ned i peisestuen hvor det vanket 

kaffe og tilbehør. Andre av deltagerne 

 

Gjestene forsyner seg. 

kunne også traktere instrumenter, 

og ut over kvelden runget allsangen 

akkompagnert av gitarspill og lyden 

av knitrende peisved. 

Som det pleier å bli når sandviksfolk 

har gjort noe to ganger på rad er 

dette i ferd med å bli en tradisjon. For 

de av våre medlemmer og ledsagere 

som ennå ikke har fått dette med seg 

har vi et godt råd: Vær tidlig ute med 

påmeldingen til neste år! 

 

Nils Breisten trakterer elpianoet. 

La det ikke være tvil 

Sandviksguttene handler hos 

HELLEVEIEN 

v/ Terje Sivertsen 

Søre Øyjorden 75 – 5035 Bergen – Sandviken 

Tlf. 55 33 01 44 

14 


Jan O. Larsen A/S 

Malermester 

Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition 

CaJa Dame 

Din dame- og herrefrisør – Sandviken 

55 25 85 85 


15

Herved ønsker jeg et 

årsabonnement 

på bladet Sandviksgutten 

Navn ......................................................................................................................................................................................... 

Adresse ................................................................................................................................................................................... 

Poststed .................................................................................................................................................................................. 

Adr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN 

Send ingen penger – vi sender giro: kr 40,– pr. nr. + porto 

Bilder fra året 2011 

Utdeling av 5-års medaljer. Fra venstre Tomas Kyrkjebø, 

Sindre Flygansvær, Kristian Berge Hansen, Trygve Arnesen, 

Daniel Berge Hansen og Bjørn Magne Øvsthus 

Alle deltagerne på landturen til Kongeparken 

På vei til Torvalmenningen sammen med Skansens Bataljon 

for å møte Sydnæs Bataljon 30. april 2011.

God jul! Sandviksbukten - Sandvikens Bataljon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?