God Jul! - Sandvikens Bataljon

Nr. 2. Desember 2008 

Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. mai 1857 38. årg. 

Kystkultursenteret i Sandviken 

Foto: Svein Tangseth 

God Jul!

Terminliste våren 2009, Gamlekarene 

Dato Tema Ansvarlig 

Fredag 16. januar Åpent hus Einar Berge Hansen 

Fredag 30. januar Åpent hus Kjell Lervik 

Fredag 13. februar Åpent hus Rolf Rasmussen 

Fredag 27. februar Åpent hus Reidar Skare 

Fredag 13. mars Årsmøte, starter kl. 19.00 Egil Olsen 

Fredag 27. mars Åpent hus Einar Walle 

Fredag 17. april Åpent hus, gaterydding Gunnar Spjeld 

Mandag 4. mai Bedugging Einar Berge Hansen 

Fredag 8. mai Åpent hus Kjell Lervik 

Fredag 22. mai Åpent hus, gaterydding Rolf Rasmussen 

Onsdag 3. juni Fisketur Reidar Skare 

Fredag 12. juni Åpent hus, gaterydding Einar Walle 

Fredag 24. juni Åpent hus Edmund Tangseth 

Gaterydding (betalt dugnad for kommunen forutsatt at vi blir tildelt oppdraget) oppmøte kl. 18.00 i Huset. Åpent hus fra kl. 19.30. 

Det vil også bli gaterydding torsdag før fredagen kl. 19.00 slik at de som dette passer bedre for kan stille da. Vi vil også i år prøve 

å få i stand en byvandring. Dette vil bli opplyst senere på våre nettsider: www.sandvikensbataljon.no og i pressen. 

Damegardens høstutlodning 

Årets utlodning ble av de vellykkede. På tross av det dårlige været denne kvelden var oppslutningen god. Det ryktes 

at Franne ble den store vinneren denne kvelden. Dollaen antydet noe om at «no va’ de’ nok – viss han vant mer 

no måtte han levere de’ te’bake»… Her er i hvert fall en liste over de heldige vinnerne i loddbok-trekningen: 

Hanne Bakke – Juleduk 

Brit Sirevåg – Kaffeduk 

Kirsten Øyen – Voksen-genser 

Jan Ellingsen – Oppheng kvilt 

Inger Stene – Grønn genser 

Gerd Paulsen – Malt brikke 

Kjell Åge Sulebakk – Blå genser 

Edmund Tangseth – Vognteppe kvilt 

Jan Chr. Lervik – Rød og hvit genser 

Berit Flygansvær – Malt skål 

Espen Skare – Liten duk 

Willi Einar Johansen – Grå genser 

Inger Steine – Blå barnegenser 

Bente Ellingsen – Rød barnegenser m/lue 

Signi Roalkvam – Rød barnegenser 

Gro Vinje – Oppheng nisse 

Sandviken Brenner 

Denne høsten har det brent tre 

ganger i Sandviken. 

Disse bildene er fra 1935 og viser 

brannen i Sandviksboder 65b hvor 

nå Gjensidige-gården holder til. 

2 

Sandviksgutten nr. 2 2008

Sandviksgutten 

I redaksjonen: 

Edmund Tangseth 

Tlf.: 55 24 37 76 

Mob.: 906 51 889 

Kjell Lervik 

Tlf.: 55 25 82 32 

Mob.: 900 32 287 

E-post: 

lervikkj@online.no 

Formann 

Sandviksguttenes 

Forening 

Kjell Lervik 

Sandviksveien 87b 

5036 Bergen 

Tlf.: 55 25 82 32 

Mob.: 900 32 287 

E-post: lervikkj@online.no 

Leder Damegarden 

Berit Flygansvær 

Mob.: 913 13 073 

Kontaktperson 

Sandviken kulturhistoriske 

forening 

Eyvind Hartvedt 

Tlf.: 90 55 87 90 

E-post: eyvind@hjemme.no 

Bladets adresse: 

Grensegrenden 1 

5036 Bergen 

Tlf. 55 32 90 42 (Huset) 

Hjemmeside internett: 

www.sandvikensbataljon.no 

Bankkontonr.: 

3624.51.25040 

Sats og trykk: 

Bodoni 

www.bodoni.no 

Redaksjonelt 

Takk for dette året, folkens! Vi står foran enda en jul, og 2008 i ferd 

med å bli historie. Et lite «antiklimaksår» sett i forhold til fjorårets 

jubileums-sesong. Men det har likevel vært begivenheter nok til å 

hente frem både medaljer og skalk… Det er viktig å holde «trøkket» oppe 

i mellomsesonger – det gjelder både for oss i Foreningen og alle som har 

ansvaret for Korpset. Jeg har møtt de fleste av offiserene for sesongen 2009, 

og jeg er sikker på at Stian og resten av offiserene vil gjøre en god jobb. 

Ikke minst må verving av soldater være en prioritert oppgave. Lykke til 

gutter! Vi i Foreningen har også nok å henge fingrene i. En viktig oppgave 

er arbeidet med å gjøre Sandvikstorget til god møteplass både for korpset 

og oss andre. Vi er i forhandlinger med kommunen både i forhold til bilkaoset 

på torget og en mer estetisk utforming. 

Foreningen har også jobbet med restaurering av Bataljonens faner. Vi 

må bare se i øynene at noen av fanene ikke er i en slik forfatning at de 

kan brukes mer utendørs. Derfor er en del av fanefondet brukt til å få laget 

kopier av disse. Bl.a har vi fått laget kopier av Ørnefanen og noen av de 

andre eldste fanene. Viktige personer i dette arbeidet har vært formannen 

Kjell Lervik, men ikke minst må vi få takket Berit Flygansvær og Rolf 

«Dolla» Rasmussen. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt mulig. 

En viktig målsetting for Sandviksguttenes forening er å hegne om 

bydelen og våre tradisjoner. Foreningen har i alle sine virkeår stått sentralt 

kampen i vern av viktige kulturhistoriske bygninger og miljøer. Uten 

Sandviksguttenes forenings innsats hadde ikke det praktfulle boligmiljøet 

i Elvegaten vært den perlen den er i dag. Bare for å nevne et eksempel… 

En god samarbeidspartner i dette arbeidet er Sandviken Kulturhistoriske 

Forening (SKF). Jeg håper at våre kultuhistoriske forkjempere kan koordinere 

og formalisere sitt samarbeid i enda sterkere grad. 

I løpet av noen måneder har bydelen vår vært hjemsøkt av tre store 

branner. To av dem med tap av store kulturhistoriske verdier. Også brannen 

på Kristiansholm («Flygaren») var skremmende selv om de kulturhistoriske 

tapene ikke var like store som brannene i Skuteviksbodene og 

Lehmkulboden. Et viktig arbeid fremover blir å påvirke politiske aktører 

om bedre sikring og vedlikehold av gjenværende boder. Vi har mistet nok 

her i bydelen vår p.g.a. av unnfallenhet fra politiske myndigheter og ikke 

minst av eierne selv. 

Du kan bl.a. i dette nr av Sandviksgutten få med deg stoff om Sandvikens 

Bataljon. Anders Haaland følger opp artiklene sine fra Sandviksbukten. 

Formannen har vært i Fjellveien på leting etter arnestedet for Korpset 

slik Julius Olsen har beskrevet stedet. 

Vi i redaksjonen ønsker dere alle 

EN RIKTIG GOD JUL 

OG ET GODT NYTT ÅR 

Sandviksgutten Nr. 2 2008 

3

Sjefens 

hjørne 

Hei alle sammen! 

Da var vi i gang med en ny høst og vinter sesong. 

Møter, åpne hus og slagertreninger er allerede i full 

gang. I begynnelsen av mars er det også tid for å 

ta på seg uniformen igjen, og i år gleder jeg meg 

ekstra til å ta fatt på sesongen. Dette er min fjerde 

sesong som sjef, og føler jeg begynner å få taket på 

det. Vi har også et råd som jeg er veldig fornøyd 

med. Bestående av offiserer som har gått en stund, 

som også har blitt litt mer voksen. I år har vi også 

fått nye og unge offiserer som jeg har stor tro på. 

Korpsets gamlekarer engasjerer seg også i driften 

av korpset. Vi har i år fått med oss to tidligere sjefer 

i rådet som kommer med gode råd og innspill. Det 

er også ukentlig slagertrening hvor slagerne finpusser 

på slåingen sin og vi har hatt noen åpne hus. 

Etter jul skal vi selvfølgelig ha en del verving. 

Vi har ikke alltid vært like flink på vervefronten, 

men vi har ligget på et jevnt nivå på antall gutter 

i korpset de siste årene, og så lenge jeg har vært 

sjef har vi økt i antall gutter hvert år. med solid 

verving i år, ser jeg for meg at vi kan øke enda mer 

i år. Jeg har et realistisk mål om at vi skal stille 

oppunder femti gutter på 17. mai til neste år. Men 

jeg håper også at de som allerede går i korpset vil 

fortsette og at alle koser seg. Jeg håper at alle trives. 

Er det noe dere ikke trives med, må dere si i 

fra. Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha det greit 

i miljøet. 

Ellers så er målet at marsjeringen skal bli bedre, 

uniformene skal bli finere og ikke minst at disiplinen 

blir bedre. Så jeg kan love dere at det blir mye 

trening til våren. Vi er veldig flinke, men det går 

alltid an å bli enda litt bedre. Vi skal være de beste 

og fineste i byen. 

Etter jul skal den årlige juletrefesten finne sted. 

Mer informasjon ang. den kommer. Hvis det ellers 

er noe dere lurer på, så ikke nøl med å ringe. 

Listen over offiserer 2009 

slik den ser ut 26/11-08 

Sjef Stian Waage 

1. Komp – Kent Marius Thomassen (bilde mangler). 

Fanebærer – Jørgen Ruus 

2. Løyt – Fredrik Elholm 

4. Løyt – Thomas Kyrkjebø 

Tambur Major – Sindre Henriksen 

1. Fane off – Robin Storevik 

1. Slager – Martin Nielsen 

Jørgen Ruus 

Thomas Kyrkjebø 

Fredrik Elholm 

SIndre Henriksen 

God jul og godt nytt år ønskes dere alle fra 

Sjef: Stian Waage 

Sandviksveien 30 – N-5035 Bergen 

Tlf. 55 36 58 55 – Fax. 55 21 51 60 

Robin Storevik 

Martin Nielsen 

4 


Referat fra Høst møtet 

i Sandviksguttenes 

Forening 

Høstmøtet ble holdt 24. oktober 

2008 kl. 19.00 i Huset 

14 medlemmer til stede. 

Møtet avsluttet kl. 20:30. Referent Edmund Tangseth. 

1. Referat fra høstmøtet 2007 

Godkjent 

2. Orientering fra styret ved formann Kjell Lervik 

Se vedlegg. 

3. Regnskap 2007 

På grunn av ekstreme værforhold rett før årsmøtet 

7. mars 2008 rakk man ikke å få ferdig revisjonsrapporten. 

Denne ble derfor fremlagt nå. Det var ingen 

merknader til regnskapet som dermed ble godkjent. 

4. Orientering fra Husstyret 

Skiftet lås i gatedøren. 

Nye vinduer til 1. etasje er ennå ikke kommet. 

Det er utført rydding og forefallende vedlikehold i og 

omkring Huset. 

5. Orientering fra Hyttestyret 

Materialer til påbygg er på plass. 

Det er anskaffet aggregat, vedkapper og vedkløyver. 

Vi er nå selvforsynt med ved. 

Driften av Hytten går nå bra. 

7. Eventuelt 

Det ble besluttet å gjøre en henvendelse til Sandvikens 

Kulturhistoriske Forening om et mer formelt samarbeide 

til felles beste. 

Det ble besluttet at romjulstreffet skal ha bindende 

påmelding og forhåndsbetaling. 

Det ble overbrakt en hilsen fra tidligere formann Willy 

Hovland som ikke kunne møte grunnet sykdom. 

Vedlegg: Rapport fra styret høst 2008 

Det har siden årsmøtet 7/3-08 vært avholdt følgende møter 

og arrange menter i foreningens regi: 

5 styremøter 

12 Åpne hus 

Dessuten: 

• Alliansefest i Huset 26. april etter middag på Ricks. 

• Bedugging av Treet 4. mai. 

• Byvandring 6. mai med Jo Gjerstad og Christopher Harris 

– Madam Felle og Sandviken. 70–80 mennesker deltok. 

• Flaggheising på Sandviksfløyen 17. mai – Markering av 

75-års tradisjon (1928–2008 minus 5 krigsår). 

56 mennesker deltok. Utenfor Sandvikskirken ble Egil 

(Gille) Olsen dekorert med Ørneorden. 

• Dugnad på Sandvikshytten 28. mai i forbindelse med 

helikopterløft. 

• Fisketur 6. juni – 50-årsjubileum, 15 deltakere. 

• Deltakelse på Sandviksdagene 7–9 september. Foreningen 

stilte med åpent buekorpshus hvor damegarden serverte 

kaffe og vafler. Formannen presenterte Munkebotn Sti og 

Renneprosjekt for skoleelever og veteranbusspassasjerer 

ved Meyervannet. Korpsguttene hadde stand ved 

Kystkultursenteret. 

• Befaring med Samferdselsetaten og Parkeringsselskapet 

på Sandvikstorget. 

• Befaring på kommunens tredepot på Nordnes i 

forbindelse med at Treet på Sandvikstorget er dødt. 

• To dugnader på Julius Olsens grav i august og september. 

Siste strøk med sort lakk og noe påfyll av grus utstår 

til våren. 

• Vi har hatt færre telledugnader enn vanlig. 6 

gateryddinger har imidlertid innbrakt kr 25.000 fra 

Bergen kommune. 

• Malt ferdig gjerdet på Sandviksfløyen. 

• Formannen deltok i dugnaden til Dræggeguttene i 

forbindelse med skifting av tretrappen på stien til Hytten. 

• Digitalisering av foreningens arkiv er startet. Med 

velvillig assistanse fra Byarkivet har vi fått prøvekjøre 

deres nye bokscanner. Alle foreningens møteprotokoller 

fra 1931 frem til 1991 er scannet. 

Kjell Lervik 

Formann 

Etter møtet underholdt Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien. 

Dette er i hovedsak Sydnesgutter som til stor 

jubel bidro med bergensk visesang. 

Kjell Lervik 

Sign. 

Edmund Tangseth 

Sign. 

Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien underholdt etter høstmøtet. 


5

Sandviken kulturhistoriske forening 

Skuteviken–Sandviken 

Artikkelen er forfattet av Anders 

Haaland og trykket i Fiskeri historisk 

årbok 2003. Artikkelen i Årboken 

er rikt illustrert og kan kjøpes 

på Fiskerimuseet. Vårt utdrag 

startet i nr. 2-2006 og er en del av 

samarbeidet mellom SKF og Sgf. 

Reperbanen og fiskeredskaps 

fabrikken til O. Nilssen & Søn 

A/S hører med i dette marinemaritime 

næringsbildet. Derfra er veien 

kort til Trygve Roll & Co. A/S som lagret 

drev, stry og shoddy i sin Sandviksbod. 

Vestlandske Salgslag drev med beredning 

og lagring av huder og skinn i fire Skuteviksboder 

og Ole Lude ditto i nabo boden 

nr. 24. Det kommunale slaktehuset som 

holdt til i moderne murbygninger i 

Småmøllen, men lå like nord for de fem 

«skinnbodene», passer for øvrig inn i 

dette hovedmønsteret: Bearbeiding av 

animalske næringsmidler med avledete 

virksomheter. 

Det ble også lagret mye av vegetabilske 

næringsmidler for både folk og fe 

i bodene. Vi har nevnt pakkhuskompleksene 

for mel- og forvarer til Vaksdal 

Mølle, Heggernæs Valsemølle og Storemøllen 

Bruk. Samvirke Engroslager og 

B. Brynjulfsen drev med kraftfôr, såvarer 

o.l. i Skuteviken. Et par kolonialgrossister 

hadde også sine lagre i Sandviken, hvorav 

den mest kjente var Oluf Bjørneseth. 

I 1939 var det bare ett firma som 

arbeidet med tønner og utstyr til disse, 

Leif Solberg, men tidligere hadde det 

vært flere store bedrifter. 

Endelig finner vi på listen over 

bodeiere fra 1939 også noen bedrifter 

knyttet til bygningsartikler og bygningshåndverk 

og et par skraphandlere. 

Praktisk talt alle de nevnte firmaene 

hadde sine hovedkontorer inne i byen; 

på Bryggen/i Slottsgaten, i Vågsbunnen 

eller på Strandsiden. Viktigste unntaket 

var Herman von Tangens Sønner, som 

karakteristisk nok holdt til i murbygget 

lengst sør i Skuteviken. Avdelingene ved 

Sandviksbukten ble i næringsleksika 

gjerne referert til som «bodene», 

«pakkboder» o.1.. Skuteviken og 

Sandviken var så avgjort et sted for 

lager- og filialdrift. 

Heggernæs Dampmølle i 1920-årene, uten skorstein: Siloen ble reist mellom 1896 og 1900–09, og 

mølledriften ble elektrifisert i 1918. Pakkhusene til venstre er eldre enn 1825 og møllebygningen i mur 

ble bygd bak dette i 1868. Det største pakkhuset må ha blitt oppført etter 1868. 

Alt dette var virksomheter av heller 

tradisjonell teknisk karakter som kunne 

nyttiggjøre seg lokaler av denne spesielle 

type. En skulle kanskje tro at bygninger 

reist på bolverk med saltvann under 

golvet ville være lite egnet som lagre 

for korn, mel og kraftfôr og lignende 

mat varer. Men det gikk åpenbart bra, og 

hadde faktisk gjort det siden middelalderen, 

siden bygningstypen i prin sippet 

var den samme på både Bryggen og 

Strandsiden. Allerede under napoleonskrigene 

ble byens ekstra kornforsyning 

lagret i pakkboder ved Sandviksbukten, 

inntil den ble overført til skip som ble 

ført over til det beskyttede Store Lungegårdsvann. 

Og da staten under første 

verdenskrig i 1915 igjen sikret seg ekstra 

kornforsyninger, ble disse lagret i Skuteviks- 

og Sandviksboder. 

Moderniseringsprosessen hadde per 

1900 ikke rukket å endre sjøhusbebyggelsens 

hovedkarakter. De ytre bygningsformer 

var stort sett bevart, enkelte 

ekstra store formater med moderniserte 

innvendige konstruksjoner var synlige 

(Storemøllen og Vaksdal Mølle), men 

den lange og til dels dype sjøhusrekken 

var stort sett inntakt. 

Mange av sjøbodene hadde nok fått 

mer av vinduer enn de hadde hatt i 

utgangspunktet, både større åpninger og 

flere av dem. Rent bortsett fra at glass var 

dyrt på 1600- og 1700-tallet, var det vel 

en fordel for oppbevaringen av mange av 

de aktuelle vareslagene at de fikk ligge i 

mørke. Siden husene var bygd med full 

lafteverkskjerne hvor det bare var små 

døråpninger ut til svalen, må det ha fremstått 

som unaturlig å skjære hull i veggene, 

og for mange av dem kunne det vel også 

svekke byggenes evne til å holde sammen 

rundt svære og tunge varepartier: Det er 

kjent tilfeller hvor vegger med oppbrutte 

lafteverk har forskjøvet seg betraktelig 

som følge av overbelastning. Selv om det 

ut på 1800-tallet kom i bruk temmelig 

effektive håndlykter og etter 1912 elektrisitet, 

ser det ut til at innslaget av vinduer 

var økende utover 1900-tallet. Det kunne 

synes naturlig med mer dagslys etter at 

innvendige skillevegger i lafteverk var 

erstattet med stolper og dragere. 

Bebyggelsesmønsteret i Sandviksbuktens 

strandsone rundt 1900 

La oss først se på systemets størrelse. Et 

grovt anslag viser at strandlinjen fra 

Skuteviksboder nr l nærmest Bontelabo 

gjennom hele Sandviksbukten til innerst 

i Nyhavn måler ikke langt fra 2,5 km. 

Tar vi med Heggernæs’ leside får vi nye 

400 meter fra Nyhavn og ut til pynten. 

Definert slik måler Sandviksbuktens 

strandlinje et sted mellom 2,8 og 3 km. 

Kristiansholm, Måseskjæret og Svineryggen 

gir i utbygget stand nye 4–500 meter. 

Nå var ikke hele denne lange fastlandsstranden 

utbygd i 1900. Nord for 

knausen foran Elsesro var det tynt. Her 

finner vi bare to–tre boder innerst i 

Nyhavn og pakkbodene til Valsemøllen 

ytterst på Heggernæs. Det er kanskje 

rett å si at vanskelige terrengforhold 

kombinert med en viss behovsmetning 

fikk bodrekken til å stanse der den 

gjorde, ved Storemøllen – Elsesro. Nord 

for Elsesro stupte landet forholdsvis bratt 

6 


ned i sjøen og det var også brattere skråninger 

på Heggernæssiden enn lenger sør 

i Sandviksbukten. 

Fra Bontelabo til Elsesro var bodrekken 

i prinsippet sammenhengende. De 

få åpningene skyldtes innslag av bratt 

strandskråning; ved Rothaugen og mellom 

Svineryggen og Strandens grend. 

Men selv på sistnevnte parti fantes der 

boder klemt inn i gunstigere terrengformasjoner. 

Nr 76a lå således tett inntil 

et bratt fremspringende nes fremfor 

Skansehaugen, og de to bodene 76 cl 

og c 2 lå i et lite søkk i samme bergformasjon. 

På den annen side kunne det 

kanskje ha vært plass til en større bod 

77c enn den som lå i bukten umiddelbart 

nord for dette berget. 

Sjøhusrekken ved Sandviksbukten var 

en god del lengre enn rekken på Vågens 

vestside slik denne sto i sin fulle utstrekning 

ved forrige århundreskifte. Men 

antallet sjøhus var omtrent det samme, 

siden rekkens «dybde»gjennomgående 

var mindre i Skuteviken – Sandviken enn 

på Stranden – Nordnes, enn si på Bryggen 

hvor den var størst. Ved å kombinere to 

kilder som et kommunalt kart fra 1910 

(Reguleringsplan for Sandviken) og andre 

hjelpekart for Skuteviken/Nyhavn/Heggernæs 

får vi følgende antall sjørettede bygninger 

på strekningen Bontelabo – Heggernæs. 

(Tallene angis som presise, men må 

tas som omtrentlige, se tabell.) 

Medregnet Kristiansholm, Måseskjæret 

og Svineryggen får vi hele 152sjøboder 

langs Sandviksbukten med eget nummer 

eller nummer + bokstav. (Numrene 

refererer her til situasjonen i 1910/40, 

som på en del punkter avviker fra 

situasjonen f.eks. i 1880 og tidligere.) For 

Småmøllen, Storemøllen og Måseskjæret 

foreligger det ikke nummerering, selv om 

bygningene var store nok her, og en del 

av dem var tradisjonelle sjøhus. Også en 

rekke andre steder fantes det tilbygg eller 

sekundære bygg av betydelig størrelse 

(grunnflate), ikke sjelden hadde disse 

unummererte byggene større grunnflate 

enn det nærmeste nummererte bygg. 

Skillet mellom store og små bygg uten 

nummer er gjort skjønnsmessig. Noen av 

dem er så smale og/eller korte at det blir 

unaturlig å snakke om sjøhus. Men selv 

om vi begrenser gruppen til de nummererte 

og de store unummererte bygningene, 

får vi et så vidt høyt antall enheter 

som 237. Det er omtrent det samme som 

antall bygninger, sjøboder og uthus/naust, 

på hele Vågens vestside rundt 1880–1900. 

Tranproduksjon, trolig i en Sandviksbod. Halvfabrikata ble levert fra en rekke trandamperier nær fiskefeltene 

til et fåtall større anlegg i Bergen, Ålesund og Oslo,som foretok koldklaring og raffinering. Viktige 

deler av prosessen skjedde ennå rundt 1900 med heller enkle tekniske metoder. 

Bygn. med 

nr/bokstav 

Skuteviken – Rothaugen 20 

Bygn. 

uten nr/stor 

Bygn. 

uten nr/liten 

Småmøllen 5 2 

Rothaugen – før Storemøllen 115 58 5 

Storemøllen 5 3 

Øyene 17 6 4 

Nyhavn – Heggernæs 11 3 

Sum: 152 85 17 

Når det så gjelder bebyggelsesmønsteret 

– sjøhusenes innbyrdes beliggenhet 

– så ser vi at det var annerledes i 

Skuteviken – Sandviken enn ved Vågen. 

Den meget lange strandlinjen, den 

flere steder langgrunne stranden og 

det i utgangspunktet åpenbart svakere 

press på byggegrunnen, tillot et «friere» 

mønster for sjøhusenes innbyrdes plassering 

i Sandviken. Mens de ved Vågen 

innenfor Nordnespynten utelukkende lå 

med gavlen mot sjøen, og gjerne i parallelle 

rekker på fra et par til fem–seks 

bygninger i hver, kunne de i Sand viken 

være orientert dels med langsiden og dels 

med kortsiden mot strandlinjen, se1v om 

langgrunne fjærer og flatt bakland flere 

steder kunne ha tillatt en slik gårdstruktur 

også her. 

Både på Bryggen, opprinnelig i 

Vågsbunnen, og på Stranden – Nordnes 

var «gården» et helt sentralt begrep når 

det gjaldt bebyg gelsens struktur. Her var 

lagerfunksjonen kombinert med forretningslokaler 

som kram boder/utsalg og 

kontorer, og ikke minst med boenheter 

innenfor den enkelte gård. På Bryggen 

var systemet primært orientert mot sjøen, 

og bofunksjonen var spredt ut i rekkene 

ved klever i de enkelte stuene, og de alltid 

bakerst-liggende schøtstuene. På Strandsiden 

kan man si at gårdene var orientert 

begge veier, med lagerlokalene ved sjøen 

og nærmest denne, mens bo enhetene 

(fra 1700-tallet) var samlet i egne hus 

opp mot Strandgaten. Her lå også de 

fleste butikklokalene, mer så jo lenger 

opp vi kommer i tid, mens krambodene 

tidligere også kunne ligge nede i gårdene, 

i over gangen mellom lager- og boligseksjonene. 

Det samme gjaldt bondestuene. 

Bortsett fra de tidligere nevnte 

lystværel sene, som bare sporadisk ble 

brukt av kjøp mannens familie (søndag, 


7

Interiør fra tørrfiskbod, trolig i Sandviken, 1912. Fisken ankom samfengt fra Nord-Norge, ble lagret i sjøhusene 

og ble i den forbindelse sortert etter kvaliteter, veiet, presset og ofte også pakket i sekkestrie. Gesellen 

var den fagkyndige som ledet driften i sjøhuset. Utstyret var enkelt. (A.B. Wilse, Norsk Folkemuseum.) 

sommerhalvåret), er det få, om noen 

kjente eksempler på at det har bodd folk 

i Skuteviks- og Sandviks boder før 1900. 

Arbeidsformannen – gesellen – hadde 

sitt kontor i et hjørne av sjøboden, og 

ofte hadde også kjøpmannen et kontor 

i boden. Sistnevnte bodde inne i byen, 

hvor han hadde sin hovedbase og gjerne 

også ytterligere pakkhusrom. 

Derimot skulle en tro at arbeiderne 

grun net den tungvinte adkomsten og 

lange veien til byen av praktiske grunner 

bodde i en av strøkets boliggrender. Det 

er imidlertid uklart hvor kontinuerlig det 

ble arbeidet i pakkhusene: Det er ikke 

vanskelig å fore stille seg at arbeidet gikk 

i rykk og napp, i forbindelse med mottak 

og levering av vare partier, og at det i den 

forbindelse ble brukt løsarbeidere eller 

arbeidere fra firmaets eventuelle pakkhus 

ved Vågen. Dermed kan den faste staben 

ute i Skuteviken – Sandviken ha vært 

beskjeden. For vareslag som tørr fisk, 

tran og saltsild har det nok vært behov 

for en viss arbeidsinnsats over tid, til sor 

tering/bunting, raffinering, salting og om 

laking. Men selv for disse produktene må 

det ha vært markante sesongsvingninger. 

For vareslag som korn, salt og en rekke 

andre tør behovet for løpende bearbeiding 

ha vært vesentlig mindre, det vil si 

at bodene i slike tilfeller i all hovedsak 

fungerte som rene lagerlokaler. 

Denne problemstillingen får næring 

gjen nom en interessant observasjon: En 

regis trering fra 1761 viser at bare få – om 

noen – av de da 32 huseierne i det klart 

største bomiljøet, Fjæregrenden, var 

knyttet til pakkhusene: De 32 fordelte seg 

som følger: 6 loser, 3 matroser, 3 fiskere 

og fløttmenn, 3 reperbanearbeidere, 

1 banemedeier, 1 spinner, 4 snekkere og 

bordarbeidsmenn, 2 arbeids menn (uspesifisert), 

2 vertshusholdere, 1 baker, 1 

skomaker, 2 enker (som vasket) og 3 uten 

oppgitt yrke. Selv om vi antar at begge 

de to arbeidsmenn og de tre uten oppgitt 

yrke alle var knyttet til pakkhusene, blir 

andelen forbausende liten, antallet pakkhus 

i grendens umiddelbare nærhet tatt 

i betraktning! Men det kan også tenkes 

at andre familiemedlemmer som sønner 

og eventuelle leietakere har hatt arbeid i 

pakk husene. Det nevnes i denne forbindelse 

at svært mye av norsk arbeidsliv var 

preget av sesongdrift og dermed løsarbeid 

like til ut på 1900-tallet. Sesongmønsteret 

var mer utpreget i virksomheter knyttet 

til fiskeri- og andre animalske produkter 

enn i f eks. detalj varehandel, håndverk og 

mange industribransjer. 

Gaterydding i Sandviken 

Sandviksguttenes forening har i vår 

og høst hatt en dugnadsjobb for 

kommunen. Vi har ryddet gatene i 

Sandviken for pølse papir, drikkebegre 

og annet boss en gang i måneden 

fra april til oktober. Vårt område 

strekker seg fra Repslagergaten i sør 

til Glassknag i nord, alle gater øst 

for Sjøgaten/Sandviksveien. Vi synes 

dette er en meningsfull oppgave for 

en forening som vår. I tillegg til å 

holde orden i den bydelen vi er glad 

i har vi fått kr 25 000 av kommunen 

for jobben. Dette er penger som går 

til drift av buekorpshuset og foreningen. 

Vi akter å søke om tildeling av 

dette oppdraget også til neste år. 

Noen av deltakerne i august bakerst fra venstre: Einar Berge Hansen, John A. Lervik, 

Reidar Skare; Åse B. Lervik. Foran fra venstre: Sture og Styrk Skare. 

Foto: Kjell Lervik 

8 


Treet 1910 Treet 2008 

Treet på Sandvikstorget er visnet 

I juni i år var det klart for alle at Lahnetreet eller Kvammetreet som det er blitt 

hetende siden 4. mai 1980 er visnet. Sandviksguttenes forening og Sandvikens 

Bataljon markerer hvert år på denne dagen gjenfødelsen av Treet ved med en 

beduggingsseremoni. 

Driftige sjeler i Sandviksguttenes 

forening syntes Sandvikstorgets 

omgivelser som 

med sin larm og eksos fra trafikken 

samt sitt nakne asfaltdekke burde og 

måtte få en ansiktsløftning. Anders 

Kvam fra fritidsseksjonen ble invitert 

ut i buekorpshuset høsten 1979. På 

dette møtet ble det lagt fram utkast 

til forskjønning av området med tre, 

grøntanlegg og benker. Anders Kvam 

tente på ideen, og alt våren etter ble 

Alf Hansen og Anders Kvam. 

et lindetre plantet på samme sted der 

det gamle kjente kastanjetreet før 

hadde stått. De som har vokst opp 

her etter krigen, husker ikke dette 

treet, og det kan derfor være på sin 

plass å fortelle dets historie. 

I begynnelsen av 1880-årene sto 

treet inne i en hage. Dersom man 

sikter langs trerekken langs veien opp 

til Barnehjemstomten ser det ut som 

at treet har hørt til denne. 

Der vokste det og trivdes helt til 

de regulerende makter brøt seg inn i 

hagen og la nødvendige framkomstveier 

på dens grunn. Treets siste time 

hadde vel kommet allerede den gang 

dersom ikke en mann med den rette 

sandviksånd hadde stått fram. «Dette 

gamle tre, o, la det stå.» sa lærer Lahn, 

og myndighetene viste forståelse og 

lot treet stå. Christian Lahn var en 

av stifterne av Sandvikens Buekorps. 

Han kjøpte simpelthen treet og overlot 

det i sandviksfolkenes varetekt. 

Seinere ble det vernet og hegnet om 

Sandvikens tuntre, og det vokste seg 

stort og rikt. Hver vår blomstret det 

og på varme sommerdager skygget 

greinene for dem som hadde minner 

å prate om på benken rundt treets fot. 

I 1936 ble benken fjernet på 

grunn av trafikkforholdene, noe som 

Sandviksguttenes forening ikke lot gå 

upåaktet hen. 

Så en dag i oktober 1941 skjedde 

det noe enda verre som fikk selv den 

mest uvørne sandviksgutt til å felle 

tårer. De hadde jo sett at treet ikke 

hadde vært så friskt siste våren, det 

hadde liksom skrantet, og sorgen 

var stor da folk kom med sag og øks 

for i gjøre ende på treets dager. Det 

fremgår ikke av dokumentene, men 

våre eldste medlemmer mener at 

treet også hadde et ublidt møte med 

en tysk militær lastebil. Uansett, det 

hadde stått under Sandviksguttenes 

forenings særlige beskyttelse, og de 

gikk straks i gang med å skaffe et 

nytt. Knut Fægri, formann i Sandviksguttenes 

forening (og senere 

biologiprofessor) sørget gjennom 

brevveksling med Bygartneren for at 

det ble tatt affære. Trafikken hadde 

imidlertid øket sterkt, og da kommunen 

plantet et nytt tre 8. mai 1943, 

fikk det en mindre dominerende 

plass, inne på selve Sandvikstorget. 

Våre eldste medlemmer kalte dette 

for «Erstatningstreet». Det nye linde- 


9

treet ble imidlertid aldri en fullgod 

erstatning for det gamle ærverdige 

tuntreet. Erstatningstreet sto til det 

ble tatt ned under asfalteringen i 

2007, før jubileet, og erstattet med et 

nytt, mindre tre. 

Gleden over kommunens handlekraft 

førte høsten 1979 til at styret 

i foreningen engasjerte 76 år gamle 

Rangvald Bessesen; som pensjonert 

tømmermann var han den rette til 

å bygge en pratebenk lik den gamle. 

Og så skulle det bli fest. En herlig 4. 

maidag i 1980 ble det stelt i stand fest 

på Sandvikstorget. Fra hele Sandviken 

og halve byen strømmet ung og 

gammel til for å se «Kvamme-treet» 

og pratebenken bli innviet. Mange 

hadde benyttet anledningen til å kle 

seg ut i gamle kostymer. Det var flagg 

og ballonger, musikkorps og munnspillorkester, 

småtøser og kjuagutter 

i alle aldre, og sist men ikke minst 

bataljonen i nye vindjakker. Riktig 

17-mai stemning var det, og det på 

en vanlig mandag. Fra scenen talte 

og underholdt noen av initiativtakerne 

til denne bydelsfesten: Gunnar 

Forthun, Alf Hansen og Egil Larsen. 

De to sistnevnte debuterte til og med 

i radioen med sangen «Kjenner dokkar 

madam Felle?». 

I sin tale beklaget Anders Kvam 

at de ikke hadde klart å finne en 

hestekastanje som tidligere stod på 

Sandvikstorget. Derimot hadde de 

skaffet et 50 års gammelt lindetre fra 

Smålongeren som han håpet kunne 

gjøre samme nytte. Han fortalte 

videre at tollinspektør Wilhelm Frimann 

Koren Christie (1778–1849) 

plantet to bjørketrær i Fridalen og 

«bedugget» dem hver 17. mai med 

hjemmelaget stikkelsbærvin. Dette 

syntes Kvam var en så hyggelig skikk 

at den passende kunne overføres til 

avdukingen på Sandvikstorget. Men 

som han sa, i madam Felles rike er 

det naturlig å velge det fludium hun 

solgte. Dermed ble treet og benken 

avduket, innviet og bedugget med 

en halv pott øl fra et krus gitt av et 

herværende bryggeri. Kruset ble etter 

seremonien overrakt til Sandviksguttenes 

forening. Kvam antydet at verken 

han eller treet ville ha noe imot 

om denne «beduggelse» ble tradisjon 

hver 4. mai. 

Sandviksguttenes forening har 

da også gjort 4. mai til sin årlige 

beduggingsdag og benyttet det 

selvsamme krus til formålet. I 1990 

ble Sandvikstorget beriket med 

statuen av madam Felle. Fra samme 

år fikk beduggingsseremonien følge 

av at en blomsterbudkett ble lagt i 

armkroken til madammen. To år 

etter ble seremonien utvidet i det 

korpset og foreningen fikk Sandviksgutten, 

en statue av en buekorpsgutt 

med signalhorn. Denne fikk en noe 

anonym plassering oppe i parken 

ved Sandvikskirken. Denne får også 

blomster 4. mai. 

Sommeren 2008 ble det klart at 

treet igjen hadde problemer. Muligens 

var det asfalteringsarbeidene i 

forbindelse med jubileet i 2007 som 

Treet 1980. Kvammetreet foran og 

erstatningstreet i bakgrunnen. 

hadde blitt en for stor belastning. 

Sandviksguttenes forening har igjen 

(juli 2008) tatt kontakt med Bergens 

kommune for, å om mulig, få på 

plass et nytt tre. 

Det andre treet (Erstatningstreet 

fra 1943 inne på selve torget), ble 

som nevnt skiftet ut i forbindelse 

med asfaltarbeidene i 2007. Også 

dette treet skranter. Etter korrespondanse 

med Bergen kommune ser det 

ut til at begge trærne blir erstattet 

i løpet av våren 2008, eventuelt at 

man erstatter det store og finner en 

annen løsning for Erstatningstreet. 

I november 2008 tok foreningen 

kontakt med pensjonert direktør 

Anders Kvam for å hjelpe oss med 

å utforme et forslag til planløsning 

for Sandvikstorget. I vår hadde vi 

befaring på Sandvikstorget med 

representanter fra Samferdselsetaten 

i kommunen og Parkeringsselskapet 

for å se på trafikk- og parkeringsforholdene. 

Det ble på grunnlag av 

befaringen utarbeidet en planskisse. 

Foreningen holder alle parter i denne 

saken løpende orientert. Rolf (Dolla) 

Rasmussen og formannen har vært i 

kommunens tredepot i Nordnesparken 

og funnet et passende emne. Slik 

saken ser ut i skrivende stund har vi 

et berettiget håp om at det skal bli en 

ordning både med trær og parkering 

før 4. mai i 2009. 

Rolf (Dolla) Rasmussen inspiserer nytt tre i 

tredepoet i Nordnesparken. 

For de som vil lese mer om denne saken henviser vi til hjemmesidene: 

www.sandvikensbataljon.no > Gamlekarene > Bedugging av treet og > Bladet > 

1980–89 årgangene >1980_2. 

10 


Formannen i svingen på Fjellveien før Christinegård. Her oppe ligger noen ruiner som kan være Ørnereiret. 

På sporet etter Sandvikens Bataljons arnested; 

Ørnereiret 

Julius Olsen skriver i sin beretning fra 1927 om fritidssyslene 

til gutte gjengen som stiftet Sandvikens Bataljon 

eller Buekorps som det het i 1857: 

Og saa var det «Ørnereiret». Det var i utmarken under Sandviksfjeldet, 

2 ruiner efter «Skindflorer». Taket var raatnet bort, men murene stod 

igjen. Den ene laa i «Hoffmannsgaardens» utmark, den anden i «Christinagaardens». 

Denne siste var den største. Jeg erindrer at der ble sendt 

en deputation til gaardens eierinde Fru Prahl for at be om tilladelse til at 

drive leken deroppe, hvilket blev tilladt. Her foregik da formelig beleiringer 

med stormangrep, og mangen en fik en bule i hodet, naar han under 

angrepet blev kastet ned fra de flere alen høie mure. Jeg har i de senere aar 

fra Fjeldveien ofte speidet efter disse «Ørnereir» oppe i fjeldskraaningen, 

men ikke opdaget dem, de er formentlig nu faldt sammen. 

4 

3 

På letingen etter disse stedene har vi trålet området ovenfor 

Fjellveien mellom Transformatorstasjonen og svingen 

ved Christinegård. Steingarder som fortsatt er tydelige i 

terrenget stemmer godt overens med grenselinjene som 

man kan finne på www.bergenskart.no. Kartet som er vist 

er det fra 1913 med nye bygninger, høydekurver og eiendomsgrenser 

for utmarken tegnet inn. Ca. 90 m ovenfor 

Fjellveien ved svingen nord-øst for Christinegård ligger da 

også rester etter noen hustufter. På den sydligste merket 

«1» på kartet er det åpenbert at det har stått en eller annen 

form for menneskeskapt struktur. Det er to tydelige platåer 

Mulige arnesteder. 

i skråningen med utrast stein på nedsiden. Ca. 25 m. lenger 

nede i retning nord-vest, merket «2» på kartet, ligger det 

enda et sted med tydelige spor etter mennesklig byggeaktivitet. 

På begge steder er det gjort så mye murearbeid 

at det må ha vært utført av voksne. Begge hustuftene ligger 

2 

1 


11

på Christinegårdens utmark. Når det gjelder den skindfloren 

som skal befinne seg på Hoffmannsgårdens utmark er 

det vanskelig å finne noen opplagt kandidat. Et sted merket 

med «3» på kartet bærer riktig nok preg av menneskeskapt 

virksomhet men dette kan ha vært utført av barn. 

Sandviksgutter som vokste opp på 1940 og 50 tallet 

forteller også om at de lekte i Ørnereiret. Etter beskrivelsen 

gikk de opp fra Fjellveien gjennom portalen ved Hoffmannsvei 

i retning Paddedammen. Derfra dreide de 170 

grader høyre nedenfor denne, fortsatte ca. 100 m. rett frem 

og dreiet 170 grader venstre. De beskriver det som et «håll» 

i enden av en steinrøys. Dette kan stemme med sted «4» på 

kartet. Hulen under den store steinen bærer tydelig preg av 

å ha blitt benyttet som oppholdssted. Den er tilstrekkelig 

stor til at 5–7 gutter kan ha fått plass samtidig. Med Bergens 

klima i mente er det ikke usannsynlig at dette kan ha vært 

et yndet krypinn for gutter når det høljer ned. Her er det 

imidlertid ingen tegn til at det har vært lagt stein på stein. 

Vi konkluderer med at stedet merket med «1» på kartet 

kan være det ene Ørnereiret som Julius Olsen beskriver. 

Sted merket «4» kan godt være identisk med det som ble 

brukt av guttene på 1940- og 50-tallet. Dersom noen av 

våre lesere sitter inne med andre opplysninger er vi takknemlige 

for å høre fra dere. 

Sted 2 sett fra nord. Sted 1 i bakgrunnen. 

Bildenes nummerering refererer til nummer på kartet. 

Fotograf alle bilder sted 1, 2 og 3: Kjell Lervik 

Fotograf sted 4: Arne Jacobsen. 

Sted 3 på Hoffmannsgårdens utmark. 

Sted 1 sett fra sør. 

Sted 4. Hollet i enden av steinrøysen. 

Sted 1 sett fra nord. 

Sted 4. Hollet sett nedenfra. 

12 


Dugnad på graven til Julius Olsen 

Reidar Skare gir støtten en omgang med soppvask. 

Fra venstre Reidar Skare, Dag Nilsen, bak buskene: Frantz (Franne) Dueland, foran Rolf 

(Dolla) Rasmussen og Egil (Gille) Olsen. 

30. august 2008 stilte 6 gamlekarer på 

Møllendal gravlund for å gjøre dugnad 

på familiegraven til Julius Olsen. 

Julius Olsen er kanskje den som er 

best kjent av stifterne av Sandvikens 

Bataljon fordi han har skrevet en 

ypperlig beretning fra korpsets første 

tid. Han ble født på «Grunnen» i 

Sandviken i det som kalles Mansardhuset 

19. november 1848. Huset har 

i dag adressen Sandviksvei 36c. En 

liten gjeng hadde riktignok gjort 

nødtørftig vedlikehold før jul i 2007, 

men stedet var nå overgrodd og i 

godt dagslys kunne vi se den bedrøvelige 

tilstanden til stakittgjerdet. 

Først måtte vi fjerne en overdådig 

kombinasjon av langstilket ugress og 

utovervoksende rododendron. Deretter 

gikk vi løs med stålbørster på 

sprikende malingflak og smuldrende 

gravrust på stakittgjerdet. 

Vi hadde med oss et strømaggregat 

for å kunne benytte mekanisk 

verktøy. Til tross for påfylling av bensin 

og iherdig drahjelp forble utstyret 

i samme tilstand som de med navnet 

sitt på gravstøtten. 

Fordi erfaring med denne type 

arbeid varierte noe blandt deltakerne 

var meningene delte om hvor 

grundig man skulle gå til verks. 

Noen brakte raskt sin del klar for 

påføring av et illeluktende superstoff. 

Formannen fikk påtale for å være 

alt for pirkete. Verre ble det da han 

Foto Kjell Lervik 

i mangel av vernebriller tok på lesebrillene. 

Det kunne selvsagt skyldes 

den stramme malinglukten eller det 

faktum at det hadde vært festligheter 

kvelden før. I alle fall hevdet han 

bestemt å kjenne rotasjonsbevegelser 

nede i undergrunnen når malingen 

ble påført flekker som han mente var 

i bruneste laget. 

Støtten fikk noen omganger med 

soppvask og viste seg etter hvert å 

være i marmor. 

Etter en økt tilsvarende tre fulle 

arbeidsdager for en mann, pakket 

dugnadsgjengen utstyret sammen, 

tok med rusk og rask og dro ut igjen 

til Sandviken. 

I september stilte gjengen igjen. 

Denne gangen ble det lagt duk som 

ble dekket med grus. Stakittet ble 

påført nok et lag med grunning. Det 

gjenstår et strøk med sort lakk. På 

grunn av at vi ikke har hatt værgudene 

med oss ser det ut til at dette 

må vente til våren. 

Deltakere: Egil (Gille) Olsen, 

Reidar Skare, Rolf (Dolla) Rasmussen, 

Frantz (Franne) Dueland, Dag 

Nilsen og Kjell Lervik. 


13

La det ikke være tvil 

Sandviksguttene handler hos 

HELLEVEIEN 

v/ Terje Sivertsen 

Søre Øyjorden 75 – 5035 Bergen– Sandviken 

Tlf. 55 33 01 44 

14 


Jan O. Larsen A/S 

Malermester 

Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition 

CaJa Dame 

Din dame- og herrefrisør – Sandviken 

55 25 85 85 


15

Herved ønsker jeg et 

årsabonnement 

på bladet Sandviksgutten 

Navn ........................................................................................................................................................................................ 

Adresse .................................................................................................................................................................................. 

Poststed ................................................................................................................................................................................. 

Adr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN 

Send ingen penger – vi sender giro: kr 40,– pr. nr. + porto

God Jul! - Sandvikens Bataljon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?