Sandefjord Kirkemagasin - 2011-3 - NÃ¥ er det valg i din kirke

til ettertanke
Kjærlighetens vei
Verden har undret seg over det norske
folk – og over våre politiske leder – etter
terrortragedien i sommer. Vi møter
tragedien med kjærlighet – og ikke rop om
hevn. Ikke nødvendigvis kjærlighet til
gjerningsmannen – men kjærlighet til
hverandre – medfølelse, omsorg, trøst – og
kjærlighet.
«Jeg vil vise dere den vei som er den aller
beste» skrev Paulus – «Kjærlighetens vei!»
Fra 1. Kor 13:
Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste:
Om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg bare
drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg gir ikke har kjærlighet, da gagner
det meg intet.
«Kjærlighetens vei!»
– ikke den aller letteste – men den aller beste!
For det er ingen enkel løsning å velge
kjærligheten:
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper
alt, tåler alt.
UTHOLDER ALT – TÅLER ALT?
Må vi utholde og tåle alt?
NEI – det må vi ikke – men kjærligheten
utholder og tåler alt!
– og det kan jo være viktig å kunne strekke
seg litt lenger.
Å snakke om tilgivelse i denne sammenhengen
er ikke lett. Tilgivelse er viktig.
Må vi tilgi gjerningsmannen – som
drepte barnet mitt?
– Nei – Vi må i alle fall ikke starte der!
Du MÅ ikke tilgi – men selv leve i
tilgivelsens mulighet.
For Gud er ingen ting umulig – Å leve i
tilgivelsens mulighet – kan bety hjelp til å
bearbeide skyldfølelse – selvbebreidelse.
Budskapet om kjærlighet og tilgivelse kan
hjelpe mennesker til ikke å bebreide seg selv
– til ikke å la skyldfølelsen ta over. Ansvaret
må plasseres der det hører hjemme.
Gjerningsmannen skal stilles til ansvar –
men det vitner om god moral når ikke ropet
om hevn blir det
toneangivende, men
ord om kjærlighet og
løfte om, fredelig å
kjempe for det åpne,
gode, inkluderende,
demokratiske, flerkulturelle
samfunnet, som jo
er alt det gjerningsmannen
sier han ville bekjempe!
Han skal ikke lykkes med å ødelegge et
åpent inkluderende, demokratisk og flerkulturelt
samfunn.
Hva om gjerningsmannen ikke hette Anders
men Achmed – har noen spurt?
Det er en interessant tanke. Han kaller seg
kristen, men jeg kan ikke huske at noen
dermed har beskylt alle kristne for å være
terrorister.
Når en som kaller seg muslim står bak
terror har vi i alle fall hørt tendenser i
samfunnet vårt til å omtale muslimer som
terrorister.
Hverken Islam eller kristendommen står
for terror. Og kanskje kan denne grufulle
handlingen lære oss noe om respekt og
toleranse på tvers av religiøse og politiske
skillelinjer.
Kristne er ikke terrorister!
Muslimer er ikke terrorister!
Jeg tror det er viktig og riktig at kirken får en
sentral rolle i samfunnet når slike tragedier
skjer.
Som kirke har vi 2 viktige budskap:
1. Med utgangspunkt i skapelsen: Å holde
fram menneskeverdet, og behandle
mennesker med respekt og toleranse.
2. Å formidle tro, håp og kjærlighet ved Jesus
og hans budskap til oss.
Vi opplever jo også at mange mennesker
venner seg til Gud i krisen – da er ikke Gud
tabu lenger. NRK har sendt flere gudstjenester
og arrangementer i kirkene i uka etter
terroren, enn de ellers kanskje gjør i løpet av
mange måneder.
Når livet blir vanskelig er det mange som
ikke ser annen utvei enn å vende
seg til Gud – gjerne med klage, gjerne med
spørsmål om hvorfor, men også for håp, trøst
og tro.
Det er kanskje lettvint å si at Gudstroen
bærer – i livet – også når dagene blir vonde,
men jeg vet at mange også kjenner at troen
blir viktig når livet blir vanskelig.
GUD ER KJÆRLIGHET!
Vi trenger Gud – VI trenger TRO – VI trenger
HÅP – VI trenger KJÆRLIGHET!
La oss gå kjærlighetens vei – den vei som er
den aller beste!
Som kirke – og som kristne kan vi være til
stede for mennesker som opplever tragedier.
Vi kan forkynne med ord, men noen ganger er
det kanskje viktigere å forkynne med
handlinger, med medmenneskelighet.
La mennesker få komme – med liten tro
– uten tro. La dem få møte kristne medmennesker
– en kirke som stiller opp – og som
bryr seg.
På den måten kan vi formidle et håp – gjennom
en Gudstro som bærer – i livet – også når
dagene blir vonde – en tro som er viktig når
livet blir vanskelig, en tro som også gir håp om
frelse og evig liv!
Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og
kjærlighet. Men størst blant dem er
kjærligheten.
Øyvind Nordin
prost,
Sandefjord
SANDEFJORD
kirkemagasin
2
Utgitt av Den norske kirkes menigheter i Sandefjord: Ansvarlig redaktør: Victor Skimmeland, dir. tlf. 907 58 060 / Forsidefoto: Helge Dyve /
I redaksjonen: Berit W. Degnes, Helge Dyve og Ruben Heitmann / Annonser: Kåre Andersen, dir. tlf. 416 74 523 / Grafisk design: Bjørn Ivar Erlandsen /
Trykk: BK grafisk / Bekreftet opplag: 20.000, derav 19.453 distribuert med Posten til alle husstander i Sandefjord
Bugården kirke
Menighetskontoret ligger i Bugården kirke
Adresse: Nygårdsveien 68, 3214 Sandefjord
Telefon: 33 48 94 94
Telefax: 33 48 94 95
e-post: bugarden@sandefjord.kirken.no
Telefontid: mandag - fredag kl. 10.00 - 15.00
Besøkstid: mandag - torsdag kl. 10.00 - 15.00
Prestenes treffetid: Prestene treffes etter avtale
Skattefrie gaver: 2480.03.54265
Sandar kirke
Menighetskontoret ligger i Sandar menighetshus
Adresse: Bjerggata 56, 3210 Sandefjord
Telefon: 33 45 44 50
Telefax: 33 45 44 61
Telefontid: mandag - fredag kl. 10.00 - 15.00
e-post: sandar@sandefjord.kirken.no
Besøkstid: mandag - fredag kl. 10.00 - 15.00
Prestenes treffetid: tirsdag - fredag kl. 10.00 - 12.00
Skattefrie gaver: 2480.04.70818
Sandefjord kirkemagasin