à pne kirkemagasinet her (PDF) - Sandefjord kirkelige fellesråd ...

Vaffelgeneralen i San
aktuelt
Randi-Elizabeth Withbro (29)
flyttet hjem til Sandefjord
og ble en aktiv frivillig i
Sandar menighet. Så aktiv
at menigheten valgte vaffelbakeren
som ny kateket da
stillingen ble ledig.
Ettbarnsmoren Randi-Elizabeth Withbro
har lange røtter i Sandar kirke, men ikke
uten avbrudd. Hun vokste opp på Sommerro
mellom Åbol og Mosserød, og flyttet
så fra byen som nittenåring etter videregående
skole.
– Fram til da var jeg vel ei typisk
sandefjordjente som ikke hadde perspektiver
på en verden så veldig
langt bortenfor hjembyen,
ja, kanskje bortsett fra
Strømstad, da, ler den
ferske kateketen i Sandar
menighet.
Det skulle snart endre
seg. Verden vokste og
omfattet snart Volda, hvor
nittenåringen begynte studier i kristendom
og kateketikk. Det irriterer henne at hun
ikke fullførte kateketstudiene den gangen,
for nå må hun ta dem om igjen.
– Jeg fant etter hvert ut at jeg ville jobbe
i sjømannskirken og ble to år i Alicante i
Spania som assistent med ansvar for blant
annet konfirmantene. Jeg gjorde vel
allerede da egentlig mye av det samme som
jeg gjør i dag, sier Withbro ettertenksomt.
– VERDENS BESTE VAFLER
– Men jeg var også knallgod på vafler!
utbryter hun, nesten litt redd for at vi skal
mistenke henne for en hang til grublerier.
– Jeg er kjent for vaflene mine etter tiden
i sjømannskirken, ja, jeg vil påstå at jeg har
verdens beste vafler! påstår hun, helt uten
blygsel.
Hun ser at vi tviler litt og legger raskt til
at Alicante-kirken vant vaffelkonkurransen
blant alle sjømannskirkene i verden i 2004,
og det var nettopp den unge Withbro som
hadde ansvaret for vaflene.
– Mine vafler har nemlig en hemmelig
ingrediens som gjør dem sprø og gyldne, ja,
altså i tillegg til oppskriften som brukes i
sjømannskirken. Hva det er, får du ikke vite,
sier hun lurt.
«Jeg går på gudstjeneste
når jeg ikke
er på jobb fordi jeg
vil være en del av
fellesskapet.»
Ryktet vil også ha det til at Randi setter
som klar betingelse at for å få spise hennes
vafler søndag ettermiddag, må gjestene
først være med på gudstjeneste i Sandar
kirke. Hun skal ha fått mange til å begynne
å gå oftere på gudstjenester.
FORSVARSENKE
Det kunne ha blitt mange år i Sjømannskirken,
men kjærligheten ville det annerledes.
På sommerferie hjemme hos familien i
Sandefjord, traff hun Andreas på Halvorsens
Bakeri, forelsket seg pladask og
bestemte seg der og da for å slutte i jobben.
– Men jeg hadde allerede bestilt billetter
for å besøke familie i Vietnam i et halvt år,
så det ble å pleie en avstandsforelske i
bokstavelig forstand.
Andreas gikk likevel ikke tapt. Randi
bestemte seg for å satse og
flyttet hjem igjen til Norge
og videre studier. Hun
giftet seg i 2009 og ble med
en gang en såkalt forsvarsenke.
Mannen
tjenestegjør nemlig både
innen- og utenlands som
yrkesoffiser i Forsvaret,
mens Randi holder fortet i Sandefjord.
Familien har nettopp kjøpt hus i Dølebakken.
– Etter at jeg giftet meg og bodde og
jobbet som trosopplærer på Jessheim, altså i
nærheten av stasjoneringsstedet til mannen
min, ble jeg jo mor etter hvert. Da morsrollen
meldte seg for fullt, ville jeg hjem til
familie og besteforeldre. Barnet mitt skulle
få vokse opp i de samme gode og trygge
omgivelsene jeg selv hadde.
SØKTE KIRKEN
I 2010 utnyttet Withbro mammapermisjonen
til fulle og etablerte familien i Sandefjord.
Hun søkte til kirken for å ha noe å
gjøre og få et nettverk i Sandefjord igjen, for
mye var blitt borte etter snart et tiår ute av
byen.
– Andreas og jeg begynte å gå på
gudstjenester på søndagene, ofte som det
eneste unge paret i Sandar menighet.
Snittalderen er nok ganske høy på en
søndag formiddag hos oss ja, men det har vi
tenkt å gjøre noe med, smiler Withbro
hemmelighetsfullt.
– Så traff vi den nye kapellanen, Vidar
Dalby, som selv har bakgrunn fra sjømannskirken,
og vi ble venner med han og kona.
De tok oss inn i varmen, inspirerte oss til å
fortsette å gå i kirken på søndager, for da
hadde vi et sosialt treffpunkt. Når mannen
min ikke er i tjeneste i utlandet, er han
likevel på jobb borte fra byen hele uka, så
det er naturlig at vi måtte søke kirken
sammen på nettopp helligdagene.
Randi startet også på babysang, eller
formiddagstreff, i Sandar menighetshus, og
etter hvert som hun viste engasjement som
frivillig, ble hun også spurt om å lede
treffet. Omgivelsene mener at hun vokste
4 Sandefjord kirkemagasin