pdf-fil

Barnevernet fremstiller det som om de gjorde svært mye for barna. I realiteten gjorde de
ikke noen ting før etter at dommeravhøret bekreftet overgrepene som barnet fortalte om.
Barnet ble både av politi i dommeravhør og senere av sin egen setteadvokat presset på
om dette virkelig hadde skjedd. Barnet opprettholdt sin fremstilling. Barnets fremstiling
og beskrivelse fremsto som svært troverdige etter dette. Da hadde det gått 6 uker fra
anmeldelsen, og retningslinjer sier slike avhør av barn skal skje innen 2 uker slik at ikke
barnet risikerer å bli påvirket.
Mor ble så tvangsflyttet mot sin vilje i en kommunal leilighet for at barna skulle skjermes
for mors samboer. Allikevel kom han på tilnærmede daglige besøk til leiligheten der
barnet både ble truet og bearbeidet for at det skulle forandre sin beskrivelse av overgrep.
Dette ble barnevernet innformert om, men unnlot å gripe inn.
Saken ble først henlagt etter at barnevernet hadde presset barnet til å forandre på sin
historie. Dette er beskrevet i brevene fra januar 2003.
Barna ble først flyttet ut etter at dommeravhøret ble holdt 6 uker etter at anmeldelsen var
inngitt. I de 6 ukene levde barnet med sin mor, som ikke beskyttet barnet, men sin
samboer. Mor anklaget barnet for å ha avslørt overgrep, slik mor i 2008 anklager barna
for å ha fortalt om den volden mor selv utsetter dem for. Da først reagerte barnevernet! I
4