pdf-fil

innebærer konkrete tiltak, eller fravær av tiltak. Selve vedtaket må overlates til andre
etter reglene om stedfortreder nedenfor.
I det tilfelle at hele barneverntjenesten er inhabil, ikke bare barnevernets leder, skal
barneverntjenesten heller ikke stå for den alminnelige saksbehandling og forberedelse,
men overlate saken til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor.
I barneverntjenesten vil en slik inhabilitet kjennetegnes av at en eller flere tilsattes
personlige tilknytning til sakens parter er så direkte, nær og interessemessig
involverende, at det vil være urimelig å tenke seg at tjenesten som sådan vil kunne opptre
upåvirket av dette. Barneverntjenesten må imidlertid vurdere og ta stilling til spørsmålet
om inhabilitet konkret fra sak til sak.
Barnevernets bekymring om at barnevernsleder ble beskrevet på internett er ikke ulovlig.
Seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet som sitter i arbeidsgruppa som har gitt
innspill til lovavdelingen Justisdepartementet om nettbruk har sett på hvordan lovverket
kan endres, for å beskytte offentlige ansatte som blir sjikanert på Internett. Hun
klassifiserer i et intervju i ”Frifagbevegelse.no”, 26.2.2007, denne konkrete beskrivelsen
på internett som ”opinionsdannende virksomhet”!
Likeledes er det ikke forbudt å komme med alvorlige anklager når de er dokumentert som
sanne! I samme artikkel utrykker personvernnemndas leder, professor Jon Bing, at
ytringsfrihet må gå foran. Han sier :
”Den vanligste lovhjemmelen for å hindre personomtale, er ærekrenkelse. Svartelister
vil ofte være formulert slik at de ikke er ærekrenkende. De er ofte til og med sanne.”
Bing er ekspert på lovverket, og har selv vurdert noen av nettsidene med svartelister. Slik
forklarer han hvorfor sidene ikke er ulovlig:
”– En ærekrenkelse må være en påstand, og den må være usann. I så fall er den
forbudt og straffbar. Men det er ikke forbudt å si noe negativt eller kritisk, spesielt ikke
hvis det er sant”!
Barnevernets bekymring for at deres adferd avsløres og offentliggjøres kan sikkert føles
ubehagelig, men i denne saken er den dokumentert til dels med barnevernets egne
dokumenter. Da er det barnevernet som gjennom sin reaksjon avspeiler en
organisasjonskultur som fremstår som særdeles usunn. Det synes viktigere å komme med
kritikk mot kritikere enn å ta et oppgjør med egne ufaglige metoder og holdninger! Slik
reagerer en person og organisasjon som vet de begår alvorlige feil og ikke vil at noen
skal vite om det!
18