pdf-fil

Frem til dette punkt i barnevernets beskrivelser til Fylkesmannen har de kun referert et
hendelsesforløp slik barnevernet forstår det. Barnevernet har brukt mye av redegjørelsen
på kritikk av far, men ikke noe på besvarelse av det fylkesmannen vil vite! Ingen av de
i klagen beskrevne hendelser eller alvorlige mangler ved barnevernets arbeide er
besvart. Ble det for mye for barnevernet tro?? Barnevernet besvarer derfor i realiteten
ikke Fylkesmannens henvisning, og heller ikke intensjonen i sitt eget brev slik de øverst
skriver :” ta stilling til de forhold klagen retter seg mot”!
Her kommer barnevernet bare med en kategorisk avvisning av det som av far er
dokumentert som alvorlige lovbrudd og faglig svikt!
Barnevernslederen skriver at : ”Barnevernet er av den oppfatning at de påstander far
kommer med i brev av 19.4.2008 ikke er korrekte”.
OK! Det kan de påstå, men da må det underbygges for at det skal bli troverdig! Det har
de ikke noe sted dokumentert! Da kan de i en faglig setting heller ikke hevde en slik
påstand. Dermed forblir det bare en subjektiv udokumentert påstand, mens far
dokumenterer sine anklager! Alvorlig for barnevernslederen er det derimot at de
påstander barnevernet kommer med ikke er korrekte! Hun projiserer i realiteten sine egne
uriktige og usanne påstander over på far! Det brukes tid på kritikk av far, men ingen tid
på å besvare fylkesmannens henvendelse!
Dette er alt barnevernet sier om alle de dokumenterte lovbrudd barnevernet avsløres i, og
svikten i den (ufaglige) metode som dokumenteres rundt behandlingen av gjeldende
barn!! Dette er ekstremt arrogant, kunnskapløst og tragisk av en offentlig etat som i
sin service erklæring skriver under pkt 5 at:
5. Kva kan eg forventa av dei tilsette
* At eg vert møtt på ein respektfull og høfleg måte
* At eg får fagleg forsvarleg hjelp med dei oppgåvene som skal løysast
* At eg vert teken med i alle drøftingar kring meg og min familie og er ein sjølvsagt
part i saken.
Det er langt mellom liv og lære i barnevernet i Kvam. Barnevernets behandling av fars
klage bryter fundamentalt mot det meste en kan forvente fra en etat som påstår seg bygge
på faglige premisser og som påstår sin behandling av saken er ”fornuftig forankret både
faglig og i forhold til den situasjonen som var på daværende tidspunkt”!!
Faktisk påstår barnevernet at deres handlinger (lovbrudd, kunnskapsmangel, faglig svikt,
metodisk svikt) var fornuftig forankret (hva nå det betyr) både faglig og i forhold til
situasjonen den gang. Barnevernet skriver i realiteten at de aksepterer lovbrytende,
uvitenskapelige metoder i sitt arbeide med barn! De avviser dokumenterte lovbrudd og
14