pdf-fil

Analyse av tilsvar fra barnevernet i Kvam
kommune på fylkesmannens henvendelse, jmf
klage.
Av Rune Fardal, Psykologi student, september 2008
Abstrakt
Saken viser et klassisk tilfelle av hva som skjer når barnevernet i Kvam uten
kompetanse og faglig metodikk, fanges i en sak der narsissistisk dynamikk styrer.
Ensidig kritikk av klager fokuseres fremfor å besvare kritikken som dokumenteres!
I realiteten skyter man pianisten fordi man ikke liker musikken. Uten å
dokumentere noe som helst skriver barnevernet at ”Barnevernet er av den
oppfatning at de påstander far kommer med i brev av 19.4.2008 ikke er korrekte”???
Hvor er begrunnelsen for at klagepunktene ikke er korrekte? Slik kan amatører
utrykke seg, ikke en offentlig fagetat! Hvor er dokumentasjonen på at far tar feil?
I en setting der barnevernet opplagt er innhabile ihht Fvl.§6a, da barnevernet er
part i saken som innklaget, kan de ikke ”… tilrettelegge grunnlaget for en
avgjørelse…” slik de her gjør! Hva er det Fylkesmannen i Hordaland tenker på??
Mye tyder på at dokumenterte lovbrudd av barnevernet ikke blir tatt på alvor av
verken barnevernet i Kvam eller Fylkesmannen i Hordaland! Da går tankene raskt
til kameraderi og korrupsjonskultur.
Her følger barnevernets svarbrev til fylkesmannen i sin helhet, på en fars klage til
fylkesmannen i Hordaland, oppdelt i avsnitt og anonymisert. Saken er beskrevet i de
øvrige dokumenter og har sitt utgangspunkt i at et barn beskriver seksuelle overgrep i
dommeravhør. Barnevernet presser så barnet til å endre forklaring til fordel for mistenkte.
Nære bånd mellom mistenktes familie og barnevernet i Kvam synes være et motiv i
tilegg til det som fremstår som opplagte mangler på faglig, metodisk kunnskap fra
barnevernet i Kvam. Manglende kunnskap og forståelse av narsissistisk dynamikk kan
være en annen årsak.

Svarbrev fra barnevernet i Kvam til fylkesmannen i Hordaland:
Merk her at barnevernet skriver de vil gjøre rede for sin rolle og ta stilling til de forhold
klagen retter seg mot! Barnevernet beskriver dessverre bare kort det de oppfatter er sin
rolle men tar ikke stilling til de forhold klager beskriver!
Blant forhold klagen viser til er:
1. Barnevernet presser et barn til å endre forklaring etter dommeravhør!
2. Barnevernets metoder holder ikke faglig vitenskapelig standard.
3. Ensidig følger barnevernet bare en hypotese.
4. Barnevernet støtter ensidig en part i en konflikt og lar seg bevisst bruke.
5. Barnevernet mangler helt tydelig kompetanse rundt narsissistisk dynamikk.
6.
2

Etter at barnas mor, uten å gi beskjed la seg inn på et psykiatrisk hvilehjem august 2002,
etter rettsaken hun anla mot far, begynte far å under seg over at barna ved retur fra
samvær begynte å vise en foruroligende adferd. De var redde for å returnere til sin mor,
de viste redsel for mors samboer og flere episoder der de sprang gråtende vekk fra hans
gård etter retur fra samvær hos sin far, førte til at far begynte å stille spørsmål. Barnas
mor var ikke tilstede ved retur og var umulig å få i tale på telefon. Både mor og hennes
samboer hemmeligholdt at mor var på et psykiatrisk hvilehjem. Samboeren svarte at mor
var inne, men barna fortalte at mor ikke hadde vert der på flere uker!
Dette skjedde samtidig med at barna i juli 2002 etter 8 år var flyttet fra far til sin mor
grunnet mors gjentatte rettssaker mot far. Gjennom en omfattende løgnkampanje
overbeviste mor en sakkyndig psykolog at det var best for barna at de bodde med henne,
til tros for at hun var trygdet som følge av alvorlig psykiske lidelser. Mor kom med en
rekke negative beskrivelser av far som far senere dokumenterte var usanne, og som
skulle vise seg i hovedsak være projeksjoner fra mors egen adferd! Dette er vesentlig, for
barnevernet skriver her lengre ned at de synes far ensidig kritiserer mor! Barnevernet
viser med det en ensidig forståelse av en meget komplisert dynamikk. De tror det de vil
tro og ikke det fakta i saken viser.
I denne settingen er det far melder mor savnet. Mor og hennes samboer bidrar til stor
usikkerhet rundt barnas situasjon grunnet sin manglende evne til å innformere om forhold
rundt barna sin situasjon. Isteden setter de i gang en løgnkampanje ovenfor barna om at
mor går på skole i Bergen! Barna som akkurat er blitt flyttet til mor opplever dette svært
traumatisk. Først kjører mor flere rettssaker for å få omsorgen og når hun til slutt vinner
frem overlater hun barna til for dem fremmede, og legger seg inn på et psykiatrisk
hvilehjem i en måned. Dette er svært kritikkverdig av mor og underbygger en egosentrisk
holdning. Tidligere domstoler undret seg da også over dette! Etter at barna tilkjennegav
frykt, tisset på seg, kastet opp og løp gråtende vekk fra der de bodde med sin mor ble det
inngitt bekymringsmelding til barnevernet for å få klarhet i barnas situasjon.
Bare uker etter dette beskriver det eldste barnet seksuelle overgrep begått av mors nye
samboer. Far anmelder dette til politiet. Det er således galt når barnevernet påstår at det
er levert anmeldelse for overgrep mot begge barna.
3

Barnevernet fremstiller det som om de gjorde svært mye for barna. I realiteten gjorde de
ikke noen ting før etter at dommeravhøret bekreftet overgrepene som barnet fortalte om.
Barnet ble både av politi i dommeravhør og senere av sin egen setteadvokat presset på
om dette virkelig hadde skjedd. Barnet opprettholdt sin fremstilling. Barnets fremstiling
og beskrivelse fremsto som svært troverdige etter dette. Da hadde det gått 6 uker fra
anmeldelsen, og retningslinjer sier slike avhør av barn skal skje innen 2 uker slik at ikke
barnet risikerer å bli påvirket.
Mor ble så tvangsflyttet mot sin vilje i en kommunal leilighet for at barna skulle skjermes
for mors samboer. Allikevel kom han på tilnærmede daglige besøk til leiligheten der
barnet både ble truet og bearbeidet for at det skulle forandre sin beskrivelse av overgrep.
Dette ble barnevernet innformert om, men unnlot å gripe inn.
Saken ble først henlagt etter at barnevernet hadde presset barnet til å forandre på sin
historie. Dette er beskrevet i brevene fra januar 2003.
Barna ble først flyttet ut etter at dommeravhøret ble holdt 6 uker etter at anmeldelsen var
inngitt. I de 6 ukene levde barnet med sin mor, som ikke beskyttet barnet, men sin
samboer. Mor anklaget barnet for å ha avslørt overgrep, slik mor i 2008 anklager barna
for å ha fortalt om den volden mor selv utsetter dem for. Da først reagerte barnevernet! I
4

de 6 ukene fra anmeldelse til dommeravhør ble barnet utsatt for konstant press fra sin
egen mor og hennes samboer til å forandre sin beskrivelse. Dette gjorde ikke barnet. Det
underbygger sannhetsverdien av det barnet beskrev i dommeravhør. Mor holdt barnet
borte fra far og nektet barnet samvær med sin far i disse 6 uker til tross for at barnevernet
anbefalte at disse samvær burde gå som normalt! Hun brøt med andre ord premissene fra
dommen i barnefordelingsaken. Dette underbygger at barnet var troverdig i sin
beskrivelse av overgrep. Igjen skriver barnevernet om ”seksuelt misbruk av jentene”,
mens det bare var den eldste jenten som var utsatt for overgrep ihht anmeldelsen.
Barnevernet påstår at den kommunale leiligheten var under tilsyn. Det medfører ikke
riktighet. De kom på sporadiske besøk som var meldt i forkant. Mors samboer var stadig
observert i huset. Barna fortalte selv at han vanligvis kom på kvelden. Noen ganger ble se
stengt inne på rommene sine, andre ganger kom han og mor inn på rommet og presset
barnet!
Det påstås også at det var satt inn tilsyn ved hente og bringesituasjoner i forbindelse med
samvær. Dette var det barnas mor hadde bedt barnevernet om fordi hun ikke klaret å
forholde seg på en rasjonell måte til barnas far. Hun økte på denne måten konflikten rundt
barna istedenfor å prøve å gi barna inntrykk av redusert konflikt. Barnevernet lot seg
bruke i dette spillet! Dette er interessant når vi ser under hvordan barnevernet ensidig
klandrer far for konflikten!
Barnevernet påstår at det var vanskelig for foreldrene å samarbeide om samvær
situasjonen. Sannheten var at mor ensidig nektet alt samarbeid med far. Fars advokat
kalte inn til en rekke møter for at de skulle diskutere situasjonen. Mor kom aldri og
besvarte heller ikke forespørslene. Dette økte konflikten. Også i tiden som fulgte kalte
far inn til en rekke møter ved familierådgivningskontoret, men mor kom aldri. I
stedene sendte hun ved en anledning en lege erklæring der hun påsto seg være varig syk.
Dette samtidig som hun hadde stort mottagelses selskap for familie og venner hjemme,
samme dagen møtet i familierådgivningskontoret ble holdt!
Da blir det særdeles kunnskapløst av barnevernet å påstå at begge foreldrene hadde
vansker med å samarbeide. Sannheten var at barnas mor nektet alt samarbeide og at far i
lang tid prøvde å få til samarbeid! Dette eskalerte også konflikten unødvendig for barna,
men som vi ser under er det bare far som ensidig klandres for dette! Det er
gjennomgående i denne saken at mor gjennom sin adferd øker konflikten og når far ikke
aksepterer dette, men viser å være løsningsfokusert, så er det far som anklages for å bidra
til konflikten! Dette er den klassiske narsissistiske dynamikk, virkeligheten blir snudd på
hodet. Barnevernet uten kunnskap om så avansert dynamikk, tror det de umiddelbart ser
og ender med å anklage far, mens mor i sitt stille sinn ler rått av barnevernets
kunnskapsmangel. Barnevernet blir en brikke i mors spill, og til tross for at de er gjort
oppmerksom på det forstår de fremdeles ikke hvordan de blir brukt av mor når det passer
mor! En slik adferd kalles passiv aggresjon. Mor sitter i kulissene og spiller ”offer”, men
er i realiteten en vesentlig premissleverandør for at konflikten ikke kan løses. Dette må
ikke forveksles med at mor har det vanskelig psykisk, for det har hun utvilsomt, trygdet
som hun har vært siden far tok ut skilsmisse!
5

Etter å ha presset barnet til å forandre forklaring fra dommeravhøret henla tidligere
barnevernsleder Liv Berit Khadoor saken. Dette er beskrevet mer rundt brevene fra
januar 2003. Hun skriver 26.5.2003 et brev til BUP som er svært betegnede for
barnevernets manglende forståelse av denne sakens kompliserte dynamikk, men også for
hvor manipulativ mor faktisk er:
I dette brevet dokumenterer barnevernet den totale kunnskapsmangel om denne saken.
Mens far i et utall forsøk over flere år, prøver å få til samarbeid og løsning, er det far som
anklages for ikke ville bilegge konflikten. En så ensidig negativ og klandrende holdning
fra noen som påstår seg ha faglige kvalifikasjoner er bekymringsfullt for barnas beste! På
dette tidspunkt var man nettopp ferdig med 2 rettssaker mor hadde startet! Det bilegger
ikke en konflikt og starte rettssaker med så mye løgner som denne saken dokumenterer!
Barnevernet skriver her rett ut at far øker konflikten fordi han ikke aksepterer de løgner
og bedrag mor sprer om seg med! Barnevernet forstår ikke at fars frustrasjon
nødvendigvis må bygge på noe, de tror det de ser og ferdig med det! Det viser mangel på
kunnskap, men også evne til innlevelse og forståelse av komplisert dynamikk. Det
mangler empati! Mens mor løper rundt og kaller far for psykopat og kommer med en
rekke løgner, skal det være far som ”krenker” mor når han påpeker at dette ikke er sant
og så dokumenterer at det beskriver mor mer enn far! Selv MMPI tester tatt av begge
foreldre dokumenterer mors egosentriske, narsissistiske personlighet mens fars skår
viser det motsatte. Dette ser barnevernet helt bort ifra! Er det rart far reagerer!! Er en
slik amatørholdning fra barnevernet akseptabel??
Etter at mor har fremsatt løgner om far i årevis, mener barnevernet at dette er greit for
barna og at far må akseptere dette, for ellers er det far som skaper konflikt! Man må
nesten jobbe i barnevernet for å tenke slik! Faglig viser dette total svikt! Problemet er
dessverre at barnas situasjon ikke har bedret seg etter at de ble flyttet fra sin far. Barna
har etter flytting klippekort både hos barnevernet og hos BUP og får fremdeles bistand fra
BUP! Det er ikke betryggende! Barnevernets frustrasjoner må derfor bygge på
6

manglende kunnskap og evne til innsikt når saker blir kompliserte eller at de har innset at
de har tatt feil og ikke tør innrømme det.
Når barnevernet skriver at far bør få redusert samvær fordi han dokumenterer mors
løgner er det svært alvorlig! Dette er forhold barnevernet ikke har noe med! De blander
seg inn i en rettslig prosess på mors side. Barnevernslederen skriv, tydelig frustrert, at
”far er ikke enig med noen han”! En kan undre seg over hvem disse ”noen” er? Er det de
som tror mors løgner (?), for de begynner det bli mange av etter hvert. Faktum er at disse
”noen” er barnevernet og mors støttespillere!
Som en metafor, kan det sies at det ikke hjelper hvor mange som påstår at jorden er flat,
så lenge en person kan dokumentere at den er rund! Barnevernet har gått i en klassisk
narsissistisk felle ved å tro det de ser, i en forståelse om at det tilsynelatende stemmer
med vante forestillinger. Når man må begynne å ta ut fakta og dokumenter av saken for å
opprettholde et slikt syn eller hypotese, er det på tide å forandre hypotesen og
akkomodere sin kunnskap til nye impulser og data. Det skjer ikke i barnevernet i Kvam.
Forskjellen mellom foreldrene i denne saken ligger hovedsakelig i at mens mor uten
dokumentasjon kommer med en rekke krenkende påstander om far, så kommer far med
en reke beskrivelser som blir dokumentert. Disse kan sikkert oppleves ”krenkende” for
mor, men så viser da også MMPI tester av mor at hennes terskel for krenkelse er svært
lav i tråd med hennes narsissistiske problematikk. Dette er fakta, dokumentert bla.
gjennom mors skår på MMPI testen og mors rigide adferd.
Mens mor fortsetter sin løgnkampanje mor far, godt hjulpet av blant annet sin advokat,
er det far som ensidig kritiseres for å bidra til konflikten. Mor gjøres til et offer, far til
den aggressive. Den dokumenterbare virkelighet snues på hodet! Problematisk er det at
sakens dokumenter og fakta viser en helt annen virkelighet! En virkelighet barnevernet
overhodet ikke vil forholde seg til. Uansett er det påfallende at bare en part anklages for
konflikten slik barnevernet her gjør. Det vitner om total kunnskapsmangel både om
konflikthåndtering og om fagkunnskap om barn.
Bare noe så enkelt som barnas reaksjon rundt far burde fått barnevernet til å i det
minste stille spørsmål ved sin ”mor er et offer – hypotese”. Barna viser seg nemlig
tillitsfulle i møte med sin far, de vil bo med sin far, og de beskrives så sent som i
sakkyndige rapporter både i 2007 og 2008 at de opplever fars omgivelser som mindre
konfliktfylte og vanskelige enn mors omgivelser, som preges av konflikter og vold! Det
eldste barnet har da også i et 50 talls brev som er smuglet ut tilkjennegitt at de vil bo med
far! Selv ikke dette tar barnevernet inn over seg, for da ville de også måtte vurdert sin
egen rolle! Barnevernet skriver selv i sine brev i januar 2003 at barnet vil bo med sin far!
Barnevernet sier egentlig at det er bedre barna bor med en konfliktdrivende mor enn en
far som dokumenterer evne og vilje til å løse konflikter! Barnevernet bruker sin makt til å
hindre barna samvær med sin far. Etter barnevernslederens brev i 2003, fikk barna bare
samvær 1 gang pr. mnd. Er det noe som driver konflikten rundt barna, så er det mors spill
for å hindre barna kontakt med far og barnevernets ensidige og kunnskapløse fremferd!
7

Barnevernet skriver videre i sitt svar til fylkesmannen:
Mens far for å løse konflikten, innkaller mor 5-6 ganger til familierådgivningskontoret,
sender brev, prøver å ringe, nekter mor både å komme i møte, nekter besvare brev og
nekter å snakke på telefon. En gang sender mor et brev, men det sender hun til
trygdekontoret og skriver at om far benytter innsynsretten sin så kan han lese brevet! En
slik adferd reduserer ikke konflikt, den skaper konflikt. Sett i lys av disse dokumenterte
fakta fremstår mors ”bekymring” mer som alvorlig psykopatologi. Hun projiserer opplagt
sin egen adferd over på far. Mor nekter å kommunisere med far, men er samtidig
bekymret for at kommunikasjonen er så dårlig??? Logikken brister fullstendig! Dette
forstår ikke barnevernet.
Hun påstår seg bekymret for at far ikke samarbeider, mens far dokumenterer at det er
det han prøver å gjøre, mens mor nekter ethvert samarbeide! Dette er projeksjon fra mor
av hennes egen adferd (nekte samarbeide). Å dertil sende ”bekymringsmelding” om at
samarbeidet var så dårlig sier svært mye om mors psykiske problematikk! Dette lever
barna midt oppe i!! Virkelig problematisk blir det at på det tidspunktet barnevernet
mottok bekymringsmelding om dårlig samarbeid hadde mor skrevet et brev til far der hun
ønsket samarbeid. Far bet på og håpet at samværene kunne normaliseres. Dette var rett
før mor skulle gifte seg. Så snart bryllupet var over var alt tilbake til det unormale, der
barna ble nektet vanlig samvær! Mor brukte barna i et spill mot far for å få ”fred” rundt
sitt bryllup! Mors egosentriske empatimangel kommer til syne hele tiden.
Barnevernet påpekte for begge foreldre (påstår de) at dette var en skadelig situasjon,
hvorpå mor fortsatte å nekte å samarbeide! Far fulgte barnevernets råd, mor fulgte dem
ikke. BUP ble koblet inn. Far var i møte med dem, men resultatet var at mor fikk 10 timer
med hjelp til å fungerer bedre i relasjon til barna. Antagelig forsto BUP litt mer av mors
psykopatologi enn det barnevernet gjorde.
Denne bekymringsmeldingen kom etter at det yngste barnet hadde ligget 14 dager med
høy feber hos sin mor i desember 2003 uten at hun hadde gjort noe for å hjelpe barnet.
Mor var mer opptatt med sine bryllupsforberedelser! Først når far fant dette ut og grep
inn, ble barnet umiddelbart brakt til Haukeland sykehus. Da veide barnet 13 kilo, en
8

vektreduksjon på 5 kilo for et barn på 6 år er dramatisk. Barnet lå på sykehuset på
intravenøst i 2 døgn den gangen. Det skal nevnes at mor er utdannet sykepleier! Selv på
sykehuset startet mor konflikt ved at hun prøvde å kaste far og den eldste datteren ut fra
sykehuset når de besøkte det yngste barnet! Dette var en del av bakgrunnen for
bekymringsmeldingen far sendte. Barnevernet gjorde ikke annet enn å henvise far til
BUP, som nok igjen forsto at problemet neppe lå hos far! Mor ville ikke ha hjelp fra
BUP og de henla derfor den saken!
Påstanden om at familien (mors familie) ikke ønsket hjelp underbygger ytterligere de
problemer barna befant seg i. Mor hadde ved flere anledninger nektet barnevernet å
komme til dem i denne perioden. Barna hadde behov for hjelp men ble nektet av sin mor!
Dette blir ikke noe sted problematisert av barnevernet. At mor har sviktet når det virkelig
gjelder finnes det flere eksempler på. Når tøyet til det minste barnet tok fyr på en julaften
løp mor forvirret rundt og viste ikke hva hun skulle gjøre. Andre kom til og fikk slukket
brannen i tøyet! Da det eldste barnet slo seg stygt under lek, var det igjen andre som
måtte tre til å hjelpe barnet til sykehus for å sy flere sting! Også da fremstå mor forvirret
og hjelpesløs. Denne adferden er bekymringsfull men helt i tråd med mors øvrige
psykiske problematikk!
Barnevernet har dermed ingen førstehåndskunnskap om hvordan det har gått med barna.
Etter henleggelsen i juni 2004 går det så bare et par måneder før de igjen er inne for å
bistå barna!
9

Igjen er barnevernet inne i denne saken for å hjelpe barna. Mor påstår hun var bekymret
for barna, men nekter alt samarbeid med barnas far, som kunne løst barnas problemer.
Mor påstår bekymring rundt lojalitetskonflikt, men gjør selv intet for å redusere den ved å
ta kontakt med far. Den påståtte bekymringen fremstår underlig for i prosesskriv ved
mors egne rettsaker og i rettsaken i 2007 påstår mor at barna ikke har noen problemer
hos hene!
Mor vil at det samme barnevernet som presset jenta til å endre politiforklaring skal prøve
å hjelpe jenta! Barnet selv tilkjennegav at det ikke hadde noen tiltro til barnevernet i
Kvam! De påståtte samtalene som skal ha skjedd en gang pr. mnd med barnet (7
samtaler på 7 mnd) bedret ikke noe å situasjonen for barna påstås det. Kanskje var det
fordi møtene antagelig aldri fant sted!
Igjen er det grunn til å stille spørsmål ved barnevernet i Kvam. I deres brev til far av
6.4.2008 skriver de:
Her er det ingen beskrivelser av samtaler de til fylkesmannen påstår skal ha skjedd i
2004-2005! Når barnevernet så i brevet til Fylkesmannen påstår at de hadde 6-7 møter
med barna strider det mot hva de skriver i brevet av 6.4.2008! En kan lure på hva som
egentlig skjer? Eller kanskje tar de feil?
Videre skriver barnevernet til Fylkesmannen:
10

Det kan nok stemme at barnet hadde det vanskelig før rettsaken, men det hadde nok mer
med mor og hennes mann sin adferd ovenfor barnet å gjøre enn fars adferd. Det fremkom
da også meget tydelig fra den sakkyndige at barnet så sent som morgenen rettsaken var
satt, var utsatt for et så kraftig press og vold fra sin mor og hennes mann at barnet hadde
sitter i en halv time og grått da det snakket med den sakkyndige. Barnet var utsatt for
alvorlig psykisk vold og truet til å si at det skulle bo med sin mor. Dette resulterte i at den
sakkyndige under rettsaken ba om at barnet måtte få hjelp fra Bup. Barnet ble da også
henvist til Bup rett etter rettsaken og går fremdeles i samtale med Bup.
Det er beskrivende for barnevernets manglende kompetanse at de påstår ha vurdert
familiesituasjonen i 2 uker før rettsaken og ikke funnet noe som helst negativt, mens
når det kommer en kyndig psykolog og snakker med barna så beskrives det
alvorlige problemer for barna, som gjorde at de nå får behandling hos Bup! Dette
er realiteter, fakta! Barnevernet så ingenting, en sakkyndig psykolog med kunnskap
om barn så alvorlige forhold rundt barnet med en gang! Det sier det meste om
barnevernets evne, vilje, fagkunnskap og kompetanse!
Mor kaller igjen barnevernet inn for å ”hjelpe” barna, men barnevernet finner ingen
grunn til å sette inn tiltak! Hvorfor kalte mor inn barnevernet? Det kan være grunn til å
anta at mors advokat, hadde en finger med i dette spillet. Denne advokaten er kjent for
den typen taktikk i slike saker. Dager etter er barnet henvist til BUP grunnet alvorlig
problematikk i hjemmet! En kan under seg over hvorfor mor 2 uker før en rettssak
kommer med en ”bekymringsmelding” til barnevernet, som hun så under rettssaken
bruker som ”sannhetsvitne” på at det ”ikke er noe galt”!!! Både dommeren og den
rettsoppnevnte sakkyndige spurte barnevernet rett ut under saken om de ikke forstå at de
ble brukt av mor! ”Nei, det forsto ikke barnevernet ved sin leder Steine” var svaret!
Dommeren ville da heller ikke høre på barnevernet når de skulle komme med sin
”konklusjoner” av sine ”funn”!
I tingretten fikk barna doblet sitt samvær med sin far. Mors sabotering (med god hjelp av
barnevernet som vist i brev over) av samværet (1 gang pr mnd, ) ble det satt slutt på og
barna fikk normalt samvær. Det vises til flere sakkyndige hadde vært inne i saken. Den
sakkyndige i 2007 beskrev flere alvorlige episoder barna ble utsatt for hos mor. Det
dreide seg om fysisk og psykisk vold. Likeledes beskrev den sakkyndige i 2008 at
11

akkurat det samme hadde skjedd etter tingsrettssaken i 20007! ” sakkyndige i 2002
beskrev far som en god omsorgsperson og fant ikke noe av det negative barnevernet
påstår! Det foreliger sålede beskrivelser fra sakkyndige både i 2007 og 2008 om fysisk
og psykisk vold mot barna hos og av mor! Barnevernet har ikke gjort noe for å få slutt på
denne volden fra barnas mor og nå hennes mann, barnas stefar! At barnevernet så henla
saken mor startet viser at de ikke så noe på sine 2 hjemmebesøk som var varslet i
forveien! ! En kan under seg over hvorfor mor da kom med en ny bekymringsmelding??
At mors MMPI skår klart beskriver at hun utnytter fagfolk for å få de erklæringer hun til
enhver tid og har behov for, synes ikke barnevernet ha kunnskap om! Mor fremlegger
erklæringer om at hun er frisk(?) når hun trenger det, mens kommer med erklæringer med
alvorlig sykdom når hun for eksempel vil utsette rettssaker!! Bare et samlet bilde avslører
slik manipulasjon. To varslede hjemmebesøk gjør det under alle omstendigheter ikke!
Faglitteratur er klar på denne adferden, og Duckworth (1979,s.69) skriver følgende som
er meget relevant for mors bruk av ”lege erklæringer”:
MMPI skala 1, Hypokondriske adferd:
”Med denne skår, har personen en tendens til kroppslige klager for å unngå emosjonelle
situasjoner samt en tendens til å bruke disse klager som et middel til å manipulere andre.
Han eller hun kan være sytende, klagende og få andre til å føle seg dårlig. Når skalaen
forhøyes, har disse personer en tendens til å bli selvoppgivende, forlede andre til å hjelpe
seg, og deretter sabotere denne hjelpen. De kan ”shoppe” rundt etter leger og/eller
rådgivere”. Oversatt fra:
Barnevernet har ingen kunnskap om denne problematikk og forstår ikke hvordan de blir
brukt av mor! Isteden er det subjektive preferanser som styrer deres persepsjon.
Far sendte en rekke brev der han ba om svar på til dels kompliserte faglige spørsmål som
oppsto rundt barna, noe han er i sin fulle rett til. Flere spørsmål var av kritisk karakter.
Barnevernet svarte aldri på dette, de hadde ikke kunnskap om det! En kan ikke se bort i
12

fra at det kan være bakgrunnen for barnevernets anklager mot far slik det dokumenteres i
barnevernets brev over av 2003.
Det er alvorlig at far må sende dokumentasjon fra andre før barnevernet reagerer på en
bekymringsmelding. Mye tyder på at de ikke tar fars egne beskrivelser av vold og
trakassering av barna på alvor. Problematisk er det derfor at når mor melder sin
”bekymring” så kommer barnevernet villig vekk! Det er ikke tillitsvekkende av en
fagetat!
Etter at den sakkyndige 10.5.2008 igjen beskriver at barna utsettes for fysisk og psykisk
vold fra sin mor, sender far ny bekymringsmelding til barnevernet der de innformeres
om den volden barna lever under. Barna har på det tidspunkt over flere år beskrevet vold
både fra sin mor, stefar og andre i miljøet rundt mor. Barnevernet fikk dokumentasjonen
fra den sakkyndige i 2008, men ikke dommen i 2007 som også inneholder beskrivelser
av vold mot barna slik den sakkyndige i 2007 dokumenterte dette. I ettertid har
barnevernet fått også denne dommen med dens beskrivelser av voldshandlinger fra
barnas stefar!
I skrivende stund pågår det således en ekstern undersøkelse av forholdene for barna.
Barnevernet synes ikke ha kapasitet til en slik undersøkelse. Det kan være grunn til å
stille spørsmål ved i hvilken grad barnevernet i det hele tatt har resurser til å følge opp
bekymringsmeldingen? En legger til grunn at dette gjelder både faglig og tidsmessig.
13

Frem til dette punkt i barnevernets beskrivelser til Fylkesmannen har de kun referert et
hendelsesforløp slik barnevernet forstår det. Barnevernet har brukt mye av redegjørelsen
på kritikk av far, men ikke noe på besvarelse av det fylkesmannen vil vite! Ingen av de
i klagen beskrevne hendelser eller alvorlige mangler ved barnevernets arbeide er
besvart. Ble det for mye for barnevernet tro?? Barnevernet besvarer derfor i realiteten
ikke Fylkesmannens henvisning, og heller ikke intensjonen i sitt eget brev slik de øverst
skriver :” ta stilling til de forhold klagen retter seg mot”!
Her kommer barnevernet bare med en kategorisk avvisning av det som av far er
dokumentert som alvorlige lovbrudd og faglig svikt!
Barnevernslederen skriver at : ”Barnevernet er av den oppfatning at de påstander far
kommer med i brev av 19.4.2008 ikke er korrekte”.
OK! Det kan de påstå, men da må det underbygges for at det skal bli troverdig! Det har
de ikke noe sted dokumentert! Da kan de i en faglig setting heller ikke hevde en slik
påstand. Dermed forblir det bare en subjektiv udokumentert påstand, mens far
dokumenterer sine anklager! Alvorlig for barnevernslederen er det derimot at de
påstander barnevernet kommer med ikke er korrekte! Hun projiserer i realiteten sine egne
uriktige og usanne påstander over på far! Det brukes tid på kritikk av far, men ingen tid
på å besvare fylkesmannens henvendelse!
Dette er alt barnevernet sier om alle de dokumenterte lovbrudd barnevernet avsløres i, og
svikten i den (ufaglige) metode som dokumenteres rundt behandlingen av gjeldende
barn!! Dette er ekstremt arrogant, kunnskapløst og tragisk av en offentlig etat som i
sin service erklæring skriver under pkt 5 at:
5. Kva kan eg forventa av dei tilsette
* At eg vert møtt på ein respektfull og høfleg måte
* At eg får fagleg forsvarleg hjelp med dei oppgåvene som skal løysast
* At eg vert teken med i alle drøftingar kring meg og min familie og er ein sjølvsagt
part i saken.
Det er langt mellom liv og lære i barnevernet i Kvam. Barnevernets behandling av fars
klage bryter fundamentalt mot det meste en kan forvente fra en etat som påstår seg bygge
på faglige premisser og som påstår sin behandling av saken er ”fornuftig forankret både
faglig og i forhold til den situasjonen som var på daværende tidspunkt”!!
Faktisk påstår barnevernet at deres handlinger (lovbrudd, kunnskapsmangel, faglig svikt,
metodisk svikt) var fornuftig forankret (hva nå det betyr) både faglig og i forhold til
situasjonen den gang. Barnevernet skriver i realiteten at de aksepterer lovbrytende,
uvitenskapelige metoder i sitt arbeide med barn! De avviser dokumenterte lovbrudd og
14

kunnskapsvikt ved å påstå at det ikke er grunnlag for de ”sterke karakteristikker” far gir!
Far dokumenterer, han kommer ikke med påstander eller ”karakteristikker”! Isteden for å
svare på de konkrete ankepunkter, avviser barnevernet å besvare noe som helst! Dette er
særdeles arrogant og lite i tråd med både Kvam kommunes serviceerklæring og
forvaltningsloven!
At barnevernet setter seg ut over forvaltningslovens (Fvl) §6 om Habilitet, Fvl §17 om
Utrednings og informasjons plikt (saken skal være så godt opplyst som mulig) er det
liten tvil om. Fylkesmannen ber om en vurdering av og fra barnevernet, men er ikke
barnevernet i Kvam innhabile til å vurdere seg selv?? I denne klagen er barnevernet part i
saken, og dermed er de ihht Fvl§6a innhabile, for som loven sier ”til å tilrettelegge
grunnlaget for en avgjørelse….”! Det er nettopp hva barnevernet her gjør, kommer med
grunnlaget for fylkesmannens avgjørelse!
Istedenfor å besvare de alvorlige dokumenterte handlinger barnevernet har begått, undrer
de seg over hvorfor far ikke ba om en slik forklaring i 2002/2003!! Kanskje har det noe
med at tilgangen til informasjon som avslører disse lovbrudd begått av barnevernet først
kommer til syne etter at far i årevis har bedt om svar fra barnevernet. Uansett har
barnevernet plikt på å forklare sine handlinger og ikke bortforklare dem som her!
Istedenfor å svare på de alvorlige forhold far dokumenterer om barnevernets handlinger,
anklager de far for å stille kritiske spørsmål!! Hva er galt med det? Er det ubehaget i å
bli avslørt som inkompetente uten kompetanse? Ensidig anklages far for å komme med
”anklager mot mor”, mens dokumentene viser at det er mor som anklager far i årevis, og
at far deretter spør om dokumentasjon for disse anklager!
Barnevernets behov for å ”omtale mor på en positiv måte” er en typisk klinisk
tankegang. Dette er ingen terapeutisk situasjon, dette er beskrivelser av faktiske
situasjoner og fakta. Barnevernet begår den klassiske feil ved å blande en objektiv
aktuarisk undersøkende rolle med en klinisk terapeutisk rolle! Fars rolle er ikke å hjelpe
15

noen til å bli friske, men å hjelpe sine barn ut av en komplisert situasjon der de over
mange år har vært utsatt for fysisk som psykisk vold i mors miljø! Mor har i alle år
nektet enhver kommunikasjon med far, da må man ikke klandre far om
kommunikasjonen svikter!
Det er særdeles påfallende og kritikkverdig at barnevernet er så bekymret over at ”… far
må omtale mor mer positivt, og fokusere på de positive ting…!”, mens det ikke noe sted
fremkommer kritikk av mors omfattende løgnaktige påstander om far! Hvor mye skal far
tåle av løgner før han kan reagere? Er det bra for barna når mor lyver om far, men ikke
bra for barna når far avslører disse løgnene?? Det synes heller ikke som om barnevernet
er nevneverdig opptatt av at mor må slutte å spre løgner om far slik dokumentene viser!
Det avslører en ensidighet i barnevernets oppfattelse av situasjonen som preger deres
holdninger og beskrivelser. Skal far bare akseptere mors løgner? Skal far akseptere at
barna utsettes for psykisk og fysisk vold slik den ene sakkyndige etter den andre
dokumenterer? Når skal barnevernet reagere??
Barnevernets ensidighet kjenner ingen grenser, men dokumenterer deres alvorlige
kunnskapsmangel og innsikt i kompliserte saker som denne. De tror det de vil tro og tror
alt de ser!
Far anklages for ikke omtale mor positivt, mens mor bruker sitt nettverk og barnevernet
aktivt for å sverte far. Far gikk fra å være ”den som evnet hjelpe mor, evnet se når mor
hadde det vanskelig” som mor selv skrev i samlivet, til å bli ”psykopat” over natten, da
far tok ut skilsmisse fra mor. En rekke dokumenter dokumenterer hvordan mor løper
rundt og sverter far. Bla. annet skrev mor brev til UDI og ba dem kaste fars nye kone ut
av Norge for at mor kunne få far tilbake!! Mor påsto far var psykopat til sin lege sik at
legen kunne fortelle dette til en sakkyndig osv osv! Far blir av mor både kalt en psykopat
og mor vil ha ham tilbake! Man trenger ikke ha fagkunnskap for å forstå at mors
udokumenterte påstander bygger på hat og sjalusi! Mor tillegger far ensidig ansvaret for
skilsmisse og brudd, mens barnevernet ensidig kritiserer far for å ville hjelpe barna ut av
den destruktive problematikk de befinner seg i! Dette problematiseres ikke noe sted av
barnevernet!
Barnevernet synes mer bekymret for å få negativ dokumentert omtale enn å forklare de
alvorlige lovbrudd de begår. Slik pulveriseres ansvar og slik prøver barnevernet å snu
sine egne feil mot far! Dette er hersketeknikk satt i system.
Ikke noe sted i sin beskrivelse til Fylkesmannen forklarer barnevernet sine lovbrudd slik
far ettertrykkelig dokumenterer dem. Ikke noe sted tar barnevernet ansvar for sine
handlinger! Ikke noe sted beklager man de mange feil man faktisk begår! Barnevernet i
Kvam fremstår som bedrevitere! Da kan fallet lett bli langt når avsløringen kommer.
Dette var besvarelsen barnevernet gav Fylkesmannen!
I realiteten har barnevernet bare gitt sin subjektive hendelsesbeskrivelse og deretter
bekymrer de seg for at far kritiserer dem!! I ren refleks angriper de far for å stille legitime
kritiske spørsmål. Istedenfor å ta ansvar angriper de far med udokumenterte påstander
som har sitt opphav hos mor! Hvem har ansvaret for de av far beskrevne lovbrud? Dette
er ansvarsfraskrivelse av dimensjoner! Det er lite tillitsvekkende å ha et barnevern som
16

så detaljert avsløres i en rekke lovbrudd og deretter er frekke nok til å anklage far for å
være kritisk til dem!! Det fremstår ikke bare som særdeles arrogant, men dokumenterer
samtidig at fars beskrivelser av kunnskapsmangel og barnevernsleders holdning i
barnevernet i Kvam er meget alvorlig ! Ut i fra barnevernets reaksjon kan det synes som
om far berører et ømt tema i barnevernet i Kvam!
Barnevernets ”forklaring” til Fylkesmannen er ingen forklaring, det er en subjektiv
kronologisk gjennomgang av deler av saken og deretter et nytt angrep på far! Slik driver
barnevernet i Kvam under sin nåværende leder Astrid Anett Steine en bevist
svertekampanje mot en far som prøver å hjelpe sine barn ut av de alvorlige problemer de
er i.
Barnevernet synes ha en oppfatning av at mor følger deres ”råd” og at far ikke gjør det.
Igjen har slike oppfatninger med persepsjonen til den som ser. At mor ikke følger verken
råd eller veiledning om det ikke favoriserer henne personlig, underbyges av at:
• Da barnet fortalte om overgrep I 2002 var barnevernets råd at barna burde ha
samvær som normalt. Dette brygge ikke mor seg om og nektet barna samvær.
• Barnevernet var på besøk jevnlig hos mor, tillot hun dette hele tiden? Nei!
barnevernet beskriver selv at de ved flere anledninger ble nektet å komme flere
uker I strekk.
• Barnevernet rådet mor til å la barna på en naturlig måte få ringe til far, tillot hun
det? Nei! De to tre gangene barna har ringt far de siste årene har mor sittet ved
siden av og instruert barna i hva de skal si og barna sier ikke stort I frykt for å si
noe mor misliker. Dette er ekstremt kontrollerende adferd.
• Barnevernet rådet mor til ikke å trekke barna inn I konflikten. I en rekke
beskrivelser (Haukeland og lignende.) gjorde hun det helt åpenlyst. Fulgte hun
deres råd? Nei. Og på toppen av det hele fremsetter hun det som en
bekymringsmelding! Hvorfor tok hun ikke påståtte problemer opp med far før
hun skrev til dere?
• Barnevernet skriver at de har oppfordret begge foreldre til å samarbeide. Har mor
vist evne til det? Nei! Hun har bevist sabotert og nektet alt samarbeide!
Slik kan det dokumenteres over flere år at mor bruker barnevernet mot barna og far.
Barnevernet ved sin leder har satt seg i en situasjon der de avsløres for lovbrudd og der
de lar seg bruke av en manipulerende mor. I et forsøk på å bortforklare sine handlinger
angriper barnevernet isteden far! Dette er ikke til barnas beste!
Interessant er det å merke seg fylkesmannen i Telemark sin beskrivelse av inhabilitet ved
barnevernet i Telemarks kommuner. Han skriver i et rundskriv av 4.4.2008, ref:1628 at:
Dersom en ansatt i barneverntjenesten er inhabil, må saken håndteres av en annen ansatt
på tjenesteområdet. Er det ikke andre ansatte med fagkompetanse på området, må saken
overlates til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor.
Når barneverntjenestens leder er inhabil, rammes hele barnevernstjenesten. Det vil
likevel si at lederens underordnede kan stå for den alminnelig saksbehandling og
forberede saken fram til vedtak. Med vedtak menes her enhver beslutning som enten
17

innebærer konkrete tiltak, eller fravær av tiltak. Selve vedtaket må overlates til andre
etter reglene om stedfortreder nedenfor.
I det tilfelle at hele barneverntjenesten er inhabil, ikke bare barnevernets leder, skal
barneverntjenesten heller ikke stå for den alminnelige saksbehandling og forberedelse,
men overlate saken til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor.
I barneverntjenesten vil en slik inhabilitet kjennetegnes av at en eller flere tilsattes
personlige tilknytning til sakens parter er så direkte, nær og interessemessig
involverende, at det vil være urimelig å tenke seg at tjenesten som sådan vil kunne opptre
upåvirket av dette. Barneverntjenesten må imidlertid vurdere og ta stilling til spørsmålet
om inhabilitet konkret fra sak til sak.
Barnevernets bekymring om at barnevernsleder ble beskrevet på internett er ikke ulovlig.
Seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet som sitter i arbeidsgruppa som har gitt
innspill til lovavdelingen Justisdepartementet om nettbruk har sett på hvordan lovverket
kan endres, for å beskytte offentlige ansatte som blir sjikanert på Internett. Hun
klassifiserer i et intervju i ”Frifagbevegelse.no”, 26.2.2007, denne konkrete beskrivelsen
på internett som ”opinionsdannende virksomhet”!
Likeledes er det ikke forbudt å komme med alvorlige anklager når de er dokumentert som
sanne! I samme artikkel utrykker personvernnemndas leder, professor Jon Bing, at
ytringsfrihet må gå foran. Han sier :
”Den vanligste lovhjemmelen for å hindre personomtale, er ærekrenkelse. Svartelister
vil ofte være formulert slik at de ikke er ærekrenkende. De er ofte til og med sanne.”
Bing er ekspert på lovverket, og har selv vurdert noen av nettsidene med svartelister. Slik
forklarer han hvorfor sidene ikke er ulovlig:
”– En ærekrenkelse må være en påstand, og den må være usann. I så fall er den
forbudt og straffbar. Men det er ikke forbudt å si noe negativt eller kritisk, spesielt ikke
hvis det er sant”!
Barnevernets bekymring for at deres adferd avsløres og offentliggjøres kan sikkert føles
ubehagelig, men i denne saken er den dokumentert til dels med barnevernets egne
dokumenter. Da er det barnevernet som gjennom sin reaksjon avspeiler en
organisasjonskultur som fremstår som særdeles usunn. Det synes viktigere å komme med
kritikk mot kritikere enn å ta et oppgjør med egne ufaglige metoder og holdninger! Slik
reagerer en person og organisasjon som vet de begår alvorlige feil og ikke vil at noen
skal vite om det!
18