Helse for stridsevne 2013 - Forsvaret

Forsvarets sanitet 

ΣHelse for stridsevne 

2013 

NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER

Helse for stridsevne 2013 

NØKKELTALL FRA FORSVARETS HELSEREGISTER 

Utgitt av 

Forsvarets sanitet

Originalens tittel: 

Helse for stridsevne 2013 

– Nøkkeltall fra Forsvarets Helseregister 

Produksjon og utgiver: 


Grafisk produksjon: 

07 Media – 07.no 

Ansvarlig redaktør: 

Einar K. Borud 

Foto: 

Forsvarets Mediesenter 

Forsidefoto: 

Ole-Sverre Haugli, Torbjørn Kjosvold, Stephen Olsen, 

Rune Haaverstad, FMS/Kystvakten/Sjøforsvaret 

Layout: 

Forsvarets mediesenter 

Sessvollmoen 2013 

MILJØMERKET 

241 

Trykksak 

379 

4 HELSE FOR STRIDSEVNE 2013

Forord 

Forsvarets operasjoner, øvelser og treningsaktivitet 

stiller til tider store krav til fysisk og mental helse. 

Derfor har Forsvaret et militærmedisinsk system for 

å sikre at Forsvarets personell har de best mulige 

helsemessige forutsetninger for å kunne utføre 

sine oppgaver. Helsekravene er definert i egne 

bestemmelser utgitt av Forsvarets sanitet 

(FSAN-P6) og Forsvarets personell blir medisinsk 

selektert i forhold til disse kravene. For å sikre den 

helsemessige dimensjonen av Forsvarets operative 

evne blir det også gjennomført en rekke medisinske 

tiltak som Forsvarets personell er pålagt å 

følge. Samtidig er det klart at militære operasjoner, 

trening og øvelser er forbundet med risiko for 

skader, sykdommer og psykologiske påkjenninger. 

Derfor har Forsvaret et eget militært sanitetssystem 

for å kunne håndtere disse utfordringene. 

Spesielt er dette viktig i operasjonsområder uten 

tilgang til et sivilt helsevesen og i operasjoner med 

spesiell risiko, enten denne risikoen er knyttet til 

kamphandlinger, krevende miljøfaktorer eller 

andre spesielle forhold som en militær styrke skal 

kunne håndtere. 

For å sikre at de seleksjonsmedisinske kravene er 

godt begrunnet, at de forebyggende medisinske 

tiltakene virker og at Forsvarets helsetjenester 

leverer gode medisinske tjenester ute og hjemme, 

er det etablert et eget medisinsk informasjonssystem 

som inkluderer et eget helseregister for 

Forsvaret. Forsvarets helseregister er et nasjonalt 

helseregister opprettet ved lov og regulert av en 

egen forskrift. Registerets oppgave er også å kunne 

gi et bilde av de helsemessige konsekvensene 

knyttet til Forsvarets virksomhet. Dette systemet er 

ikke ferdig utviklet, men i løpet av 2012 er 

datakvaliteten blitt god nok til at en rekke 

epidemiologiske analyser kunne gjennomføres. 

Denne rapporten er derfor den første oversikten 

over helsetilstanden til Forsvarets personell laget 

på bakgrunn av data fra hele det medisinske 

informasjonssystemet. Forsvarets sanitet vil utvikle 

dette systemet videre og planlegger å utgi 

tilsvarende rapport hvert år framover. Registrering, 

lagring og analyse av helsedata fra systemet følger 

de lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer 

behandling av helsedata i Norge. 

Dag Hjelle 

Brigader 

Sjef medisinsk avdeling 


HELSE FOR STRIDSEVNE 2013 

5

Innhold 

Forord ............................................................................5 

Innhold ...........................................................................6 

Innledning ........................................................................7 

Generelt om bakgrunnen for datamaterialet. .......................................8 

Del 1 Produksjonstall fra helsetjenesten i Forsvaret. ................10 

Datamateriale. ...........................................................10 

Seleksjon ................................................................11 

Klassifisering ved innrykk. ................................................11 

Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste ............................12 

Vaksinering ..............................................................13 

Konsultasjoner ...........................................................15 

Hørselstesting ...........................................................16 

Vurdering av skikkethet ..................................................16 

Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD). .............................17 

Del 2 Generelle helsedata .................................................19 

Høyde og vekt ved sesjon ................................................19 

Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon. ...........................22 

Del 3 Data fra Helse- og miljøundersøkelsene i Forsvaret .............25 

Generell helse. ...........................................................25 

Fysisk aktivitet ...........................................................27 

Psykiske plager. ..........................................................29 

Rus- og nytelsesmidler ...................................................31 

Del 4 

Del 5 

Kreftforekomst blant personell 

som har tjenestegjort I KOSOVO ....................................36 

Selvmord blant personell 

som har tjenestegjort i Afghanistan ..............................39 

Del 6 Skader og dødsfall blant personell i Afghanistan .............41 

Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan 2001–2012 .................43 

Referanser. .......................................................................44 


Innledning 

Denne rapporten er utarbeidet ved Forsvarets 

helseregister. Bakgrunnen for rapporten er 

§ 1 – 4 i helseregisterets forskrift, der det heter: 

Gjennom sammenstilling av tjenestedata, 

helsedata og miljødata er Forsvarets helseregisters 

formål å: 

a. føre tilsyn med helsen og helseutviklingen til 

personell i Forsvaret for å kartlegge helserisiko 

knyttet til ulike tjenester, 

b. fremme og gi grunnlag for forskning og 

statistikk som kan lede til kunnskap om helsen 

til forsvarets personell, 

c. bidra til forbedring og utvikling av den 

militære helsetjeneste, 

d. bidra til at yrkesrelaterte skader og plager 

avdekkes slik at rammede kan oppnå 

kompensasjon etter alminnelig erstatningsrettslige 

regler. 

Del 1 i rapporten, «Produksjonstall fra helsetjenesten 

i Forsvaret», er basert på tall fra Forsvarets 

elektroniske journalsystem SANDOK. Vi benytter 

her beskrivende statistikk, som forteller noe om 

antall og fordeling av tjenestene. 

I del 2, «Generelle helsedata», benytter vi data fra 

helseundersøkelser ved sesjon og kan slik beskrive 

utvikling i høyde og vekt og blodtrykk. 

I del 3 refereres data fra Forsvarets 

Helseundersøkelse vedrørende egenrapportert 

fysisk helse, psykisk helse og fysisk aktivitet samt 

røyking, snusbruk og alkoholbruk. Svarene 

sammenlignes med den generelle befolkningen. 

Forsvarets Helseundersøkelse er en årlig spørreundersøkelse 

som har blitt foretatt blant Forsvarets 

ansatte fra 2003. 

I del 4 gis en oversikt over kreftforekomst blant 

personell fra Kosovo. Undersøkelsen er gjort ved 

at Kreftregisteret har telt opp antall meldte 

krefttilfeller hos personell som har tjenestegjort 

i Kosovo, og sammenlignet dette antallet 

med kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe 

i den vanlige norske befolkning. 

Del 5 rapporterer antall selvmord blant personell 

som har tjenestegjort i Afganistan. Dette er gjort 

ved en kobling av Dødsårsaksregisteret med 

registeret over personell som har tjenestegjort 

i Afghanistan. Antall selvmord er sammenlignet 

med tall fra Statistisk sentralbyrå vedrørende 

selvmord i den generelle norske befolkningen. 

Del 6, «Skader og dødsfall blant personell 

i Afghanistan», benytter data fra Sykdom, skade 

og død (SSD) – registeret i SANDOK. Her gis en 

oppdatert beskrivelse av antall og type skader hos 

dem som har tjenestegjort i Afghanistan. 

Det pågår et arbeid med digitalisering og kvalitetssikring 

av lister over norsk personell som har 

tjenestegjort i internasjonale operasjoner, med 

tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på 

tjenesten. Når disse listene foreligger, vil Forsvarets 

helseregister kunne følge opp alt personell som 

har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i 

forhold til selvmord og kreftforekomst, og andre 

helserelaterte forhold av interesse. 

Data fra tannhelsetjeneste og farmasi er ikke med i 

denne rapporten, men det arbeides med at dette 

skal inn i 2014. 


7

Generelt om bakgrunnen for 

datamaterialet 

Behandling av informasjon om personers helse er 

regulert i lover og forskrifter. Forsvaret følger sivil 

helselovgivning og har internkontrollsystemer som 

sikrer at den enkeltes personvern ivaretas. De mest 

sentrale lover og forskrifter er: 

ʱʱ 

Lov om verneplikt (LOV 1953–07–17 nr 29) 

ʱʱ 

ʱʱ 

Lov om helseregistre og behandling av 

helseopplysninger (LOV 2001–05–18 nr 24) 

Forskrift om innsamling og behandling av 

opplysninger i Forsvarets helseregister (FOR 

2005–09–02 nr 1010) 

Medisinsk informasjon – Livsløpet 

Det første møtet en borger har med Forsvaret er 

med Vernepliktsverket gjennom innrullering og 

sesjon. Fra og med 2006 gjelder innrullering også 

kvinner. Frem til 2010 skulle alle menn møte på 

sesjon. Man har derfor helsedata fra alle de som 

møtte til sesjon hvert år frem til 2010. Fra og med 

2010 ble Vernepliktsloven endret, slik at sesjonen 

er delt i to deler. 

Sesjon del 1: 

Sesjonens første del innebærer at alle utskrivningspliktige 

avgir en egenerklæring uten at personlig 

fremmøte kreves. Dette gjøres over internett. I 

2012 ble totalt 63 841 (30 825 kvinner, 33 016 

menn) innrullert for sesjon del 1 [1]. Etter innføring 

av utskrivningsplikt for kvinner i 2010 har Forsvaret 

nå tilgang til alle ungdommer i et årskull. Kvinner 

har fortsatt frivillig tjeneste. 

Inntil 25 000 av de antatt best egnede for tjeneste 

blir innkalt til sesjon del 2 for tester og prøver. 

Sesjon del 2: 

Sesjon del 2 består av 4 deler. 

ʱʱ 

ʱʱ 

ʱʱ 

ʱʱ 

Teoretisk prøve med regnestykker, figurregler 

og ordlikhet 

Fysisk test 

Helsekontroll med vurdering av om personen 

er medisinsk skikket for Forsvaret. Det blir 

registrert blodtrykk, hørsel, syn, fargesyn, 

høyde, vekt og bruk av briller eller linser. 

Sesjonslegen vil ut fra samtale og undersøkelse 

utarbeide en helseprofil 

Samtale med sesjonsoffiser 

23 725 personer gjennomførte sesjon del 2 i 2012. 

Av disse ble 15 155 menn og 5 982 kvinner kjent 

tjenestedyktige [1]. 

Førstegangstjeneste - Innrykk 

De menn og kvinner som oppholder seg her i riket, 

og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste, 

er utskrivningspliktig fra 1. januar i det 

år han eller hun fyller 18 år. 

Antall som blir kalt inn til innrykk til førstegangstjeneste 

er avhengig av Forsvarets behov, som 

i 2012 var 8 895 soldater. Første utdanningsdag 

(femte dag i tjenesten) hadde Forsvaret 8 625 

personer til militære opplæring. 

Ansatte i Forsvaret 

Ved utgangen av 2012 var det 16 966 ansatte 

i Forsvaret, 68,7 % militære og 31,3 % sivile. 

Dette kan være vervet/avdelingsbefal, personell 

på beredskapskontrakt, studenter på Forsvarets 

skoler, personell som er yrkestilsatt, sivilt ansatt 

eller lærlinger. Totalt har Forsvaret en kvinneandel 


på ca. 16 prosent (militære og sivile). Kvinneandelen 

blant militære er 9,1 %, blant sivile 

32,8 % [2]. 

Forsvarets system for dokumentasjon 

og lagring av medisinske opplysninger 

FSAN har et eget informasjonssystem for dokumentasjon 

og lagring av opplysninger om en 

persons helse. Dette består av de elektroniske 

journalsystemene SANDOK og TANDOK og 

Forsvarets helseregister (FHR). 

Helsepersonell dokumenterer i SANDOK og 

TANDOK, og helseopplysninger overføres til FHR i 

henhold til forskrift. Data fra Helse- og miljøundersøkelser 

blant alle sivilt og militært ansatte i 

Forsvaret lagres i Forsvarets helseregister. 

FHR har i henhold til forskriften tillatelse til å koble 

mot andre sentrale helseregistre som kreftregisteret 

og dødsårsaksregisteret. 

Figur 0–1. Informasjonsflyten i Forsvarets helseinformasjonssystem 


9

Del 1 

Produksjonstall fra 

helsetjenesten i Forsvaret 

Datamateriale 

Alle produksjonstall er hentet fra journalsystemet SANDOK, og gjenspeiler kun elektroniske registreringer. 

Helsehjelp som er dokumentert på papir og skannet inn i SANDOK gjenspeiles ikke i rapportens produksjonstall. 

Produksjonstall for INTOPS vil derfor kunne være lavere enn de faktiske forhold. Alle meldte 

skader er registrert elektronisk og er korrekte. 

Medisinsk profil - funksjons- og organsystem 

Medisinsk profil er en «tilstandsrapport» for 10 funksjons-/organsystemer, se tabell 1–1. 

Tabell 1–1. Funksjons/organsystemer i medisinsk profil 

1. Allmenn fysikk (svulster, infeksjoner, sykdommer i hjerte/ kar, luftveier, nervesystemet og endokrine organer) 

2. Fordøyelse 

3. Øyne/syn 

4. Ører/hørsel 

5. Armfunksjon 

6. Handfunksjon 

7. Gangfunksjon 

8. Rygg 

9. Hud 

10. Psykisk helse 


Vurderingssifrenes betydning 

På bakgrunn av en samlet medisinsk vurdering gis et vurderingssiffer fra 1 til 9 for hvert av de 

10 funksjons-/organsystemene, se Tabell 1–2. Vurderingssiffer 8 er ikke i bruk, vurderingssiffer 

3 er utsatt funksjonsvurdering og vurderingssiffer 2 er midlertidig udyktig. 

Tabell 1–2. Vurderingssiffer og gruppering 

9 Normal funksjon 

7 Liten grad av funksjonsnedsettelse 

6 Moderat grad av funksjonsnedsettelse 

5 Betydelig grad av funksjonsnedsettelse 

4 Høy grad av funksjonsnedsettelse (ikke feltdyktig) 

1 Ikke tjenestedyktig (til militærtjeneste av medisinske grunner) 

God helse 

Redusert helse 

Dårlig helse 

Seleksjon 

Det er en betydelig seleksjon før den vernepliktige påbegynner sin førstegangstjeneste. 17–20 % av de 

innrullerte møter til innrykk og ca. 12 % av de innrullerte fullfører sin førstegangstjeneste. 

Forsvaret har til hensikt å velge de best egnede i hver årsklasse for tjeneste, og Forsvarets sanitet 

forventer at helsen til de vernepliktige er bedre enn de som ikke avtjener verneplikt. 

Klassifisering ved innrykk 

Ved innrykk blir soldatenes helsetilstand klassifisert i henhold til funksjon fordelt på 10 områder som 

nevnt over. I det følgende redegjøres kort for hvert område. 

Allmenn fysikk 

I gjennomsnitt var 32 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode knyttet til helseproblemer i denne 

gruppen. I 2012 hadde 87 % av de fremmøtte god helse, 8 % redusert helse og 4 % dårlig helse. Andel 

med god helse har vært stabil siste femårsperiode. Den hyppigste årsak til redusert funksjon i 2012 var 

relatert til allergi og astma (56 %). Nest hyppigst var fedme med 14 %, deretter migrene med 5 %. 

Fordøyelse 

Gjennomsnittlig siste femårsperiode utgjorde forhold i denne gruppen 3 % av alle nedskrivinger. Den 

hyppigste årsaken til nedskrivning er kroniske betennelsestilstander i mage-tarmsystemet. 

Øyne/syn 

Siste femårsperiode har gjennomsnittlig 24 % av alle nedskrivinger skjedd i kategorien øyne/syn. Ved 

innrykk i 2012 hadde 90 % godt syn, 8 % redusert syn, mens 2 % hadde dårlig syn. Den hyppigste årsak til 

nedskrivinger i denne kategorien skyldtes at man var nærsynt, langsynt eller hadde skjeve hornhinner. 

Ører/hørsel 

I gjennomsnitt siste 5 år skyldtes 4 % av nedskrivingene forhold i denne gruppen. Andel som møter til 

innrykk med sykdom i ører eller redusert hørsel har økt fra 1 % i 2008 til 7 % i 2012. Hva økningen skyldes er 

ikke analysert, men Forsvarets sanitet vil følge opp dette. Den hyppigste diagnosen som førte til redusert 

funksjon i 2012 var hørselstap. Kun 4 % av diagnosene var relatert til øresus. 


11

Muskel og skjelett 

I denne gruppen har vi samlet funksjonsområdene 5–9, se tabell 1–1 (armfunksjon, handfunksjon, 

gangfunksjon og rygg). Siste femårsperiode skjedde i gjennomsnitt 22 % av alle nedskrivinger i denne 

gruppen. Hyppigste årsak til nedskrivinger var ryggsmerter, plattfot og knelidelser. Ved innrykk i 2012 

hadde 91 % god helse, 4 % redusert helse og 4 % dårlig helse i denne gruppen. 

Hud 

Det er kun et fåtall personer som nedskrives ved innrykk på grunn av hudsykdom. 

Hyppigst forekommende er atopisk hudlidelse. 

Psykisk helse 

Gjennomsnittlig 8 % av alle nedskrivinger siste femårsperiode var forårsaket av helseproblemer i denne 

gruppen. Det var i 2012 97 % som møtte til innrykk med god psykisk helse. Det har siden 2008 blitt færre 

som møter med dårlig psykisk helse. Det er en reduksjon fra 6 % til 3 % i perioden. De hyppigst forekommende 

diagnosene I 2012 var tilpassingsforstyrrelser med 26% og bruk av cannabis med 16 %. 

Antall kontakter med Forsvarets helsetjeneste 

Sykestuene i Forsvaret driver ikke bare klassifisering og seleksjon, men yter helsehjelp og bidrar til 

folkehelsen gjennom vaksinasjon. Det er i 2012 registrert over 260 000 kontakter. Figur 1–1 viser en 

fordeling av type kontakt. Legenemdene er delt i sesjon, innrykk, opptak til skoler og andre legenemder. 

Kontaktformen vaksinasjon gjenspeiler ikke det totale antall vaksiner satt i perioden, da det ofte settes 

vaksiner under de ander kontaktene. Hyppigst er kontakt med helsepersonell relatert til helsehjelp, 

deretter kontroller (ubåt, dykkere, røykdykkere, periodisk helsekontroll, luftpersonell, flylegenemd etc.). 

Figur 1–1. Antall kontakter med helsetjenesten i Forsvaret fordelt på kontakttype siste fem år 

140000 

120000 

100000 

80000 

60000 

40000 

20000 

0 

2008 

(n=241153) 

2009 

(n=260565) 

2010 

(n=307645) 

2011 

(n=317588) 

2012 

(n=264865) 

Helsehjelp Kontroll Innrykk Sesjon 

Vaksinasjon Legenemnd Egenerklæring Opptak 

Pålagt Intops Annet 


Vaksinering 

Datamateriale 

Alle vaksiner som settes på Forsvarets personell skal registreres på individ i Forsvarets elektroniske 

pasientjournal SANDOK. Alle data vedrørende vaksinasjon er hentet fra SANDOK. 

Generelt 

Forsvarets sanitet har utarbeidet «Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin til bruk i Forsvaret» [3]. 

Bestemmelsene er en del av FSAN P6 og skal sikre den enkeltes helse og ivareta den operative evnen. 

Bestemmelsene beskriver hvem som skal ha hvilke vaksiner som vist i tabell 1–3. 

Vaksinasjon er obligatorisk for vernepliktige, nasjonalt tjenestegjørende personell og personell som er 

godkjent for internasjonal tjeneste. 

Forsvaret satte i 2012 omtrent 30 000 vaksiner. 

Rapporten vil for 2012 vil kun omtale basisvaksinasjon og ikke misjonsspesifikke vaksiner eller vaksiner til 

personell i beredskap. Bestemte personellkategorier (helsepersonell m.fl.) i Forsvaret skal ha bestemte 

tilleggsvaksiner (BCG, hepatitt m.fl.). 

Forsvaret vaksinerte mot MMR (meslinger, kusma og røde hunder) i perioden 1999–2011. 

H1N1 (svineinfluensa) ble kun satt i 2009 og 2010. Fra 2011 var H1N1 del av vanlig sesonginfluensa vaksine. 

Figur 1–2. Antall vaksiner satt per år, gruppert på vaksinetype. Reisevaksine er mot hepatitt, tyfus, kolera, difteri, 

stivkrampe, kikhoste og polio. Reisevaksiner II er 4-komponentvaksine (DTP + polio). Annet er alle andre typer vaksiner 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

2008 2009 2010 2011 2012 

Reisevaksiner Reisevaksiner II Influensa 

Svineinfluensa MMR Annet 


13

Tabell 1–3. Obligatoriske vaksiner i henhold til gjeldende vaksinasjonsinstruks. 

Basisvaksinasjon 

Personell 

Vaksine DTP* Polio* 

Hepatitt** 

A+B 

Sesong 

Influensa 

Vernepliktig (innrykk) Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig 

Opptak befalsutdanning Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig 

Tjenestegjørende personell Obligatorisk Obligatorisk (**) Frivillig 

Intops Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk 

Beredskap*** Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk 

*Settes som 4-komponet vaksine SYSVAK kode KOM02 [4] 

**Spesielle personellkategorier (helsepersonell m.fl.,) 

***Personell på beredskap skal i tillegg til ovennevnte ha ytterligere vaksiner 

Figur 1–3. Dekningsgrad av vaksiner ved dimisjon fra førstegangstjeneste siste fem år 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

2008 

(n=7472) 

2009 

(n=7463) 

2010 

(n=7109) 

2011 

(n=7518) 

2012 

(n=7723) 

% polio % DTP 

Forsvaret vaksinerer årlig et betydelig antall soldater. Dette sørger for at den enkelte soldats immunitet er 

ivaretatt overfor smittsomme sykdommer, og ivaretar slik Forsvarets operative evne. Soldater inne til 

førstegangstjenesten og til INTOPS skal ha DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) og poliovaksine. 

Forsvaret hadde i 2011 og 2012 en vaksinasjonsdekning på 98 % for polio og DTP ved dimisjon for 

soldater som var inne til førstegangstjeneste (Fig. 1–3). Dette er høyere enn det Folkehelseinstituttet anser 

som nødvendig i den generelle befolkningen [5]. En høy vaksinasjonsdekning i befolkningen forhindrer at 

smitte spres, og sykdom avgrenses til enkeltpersoner eller mindre grupper. Forsvaret bidrar derfor til den 

generelle folkehelsen gjennom sitt vaksinasjonsprogram. 


Konsultasjoner 

Helsepersonell dokumenterer helsehjelp iht. lov og forskrift [6], og dokumentasjonen skal inneholde 

foreløpig diagnose eller endelig diagnose. Forsvaret bruker ICD-10 som klassifikasjonssystem. 

Figur 1–4 gjen speiler kun de hyppigst brukte ICD10 kapitlene under en kontakt (ikke antall personer). 

Administrative koder (Z) og årsakskoder er ikke tatt med. 

De hyppigst forekommende diagnosene gjelder sykdommer i muskel–skjelettsystemet og bindevev. 

De hyppigste diagnosene er relatert til bløtdeler, rygg og knær. Dette kan gjenspeile Forsvarets 

særegenhet hvor det er høy fysisk aktivitet og store krav til fysisk funksjon. 

Når en diagnose ikke er satt er kun symptomene registrert som såkalte symptomdiagnoser. 

Denne gruppen diagnoser er nest hyppigst. 

Sykdommer i åndedrettsorganet er tredje hyppigst. Dette kan gjenspeile at soldater bor tett på hverandre 

og at øvre luftveisinfeksjoner spres lett mellom soldater. Hyppigst er øvre luftveisinfeksjoner som 

forkjølelse og halsbetennelse. 

Skader oppstår ved utdanning, trening og øvelser. Det Forsvaret hyppigst ser er mindre skader som 

forstuvninger og forstrekkinger av ledd og leddbånd. 

Figur 1–4. De 15 hyppigste diagnosekapitler i ICD10 for konsultasjoner/helsehjelp i 2012 

12000 

10000 

8000 

6000 

4000 

2000 

0 

M-Muskel/skjelett 

R-Symptomer 

J-Åndedrett 

S-T Skader/Forgift 

L-Hud og underhud 

A-Infeksjoner 

B-Infeksjoner 

K-Fordøyelse 

H00-H59 Øyet 

H60-H95 Øre 

F-Psykisk 

N-Urin/kjønnsorgan 

C00-D48 Svulster 

I-Sirkulasjon 

G-Nervesystemet 


15

Hørselstesting 

Forsvaret skal gjennomføre hørselstest ved innrykk og dimisjon samt ved akutt larmskade. Det tas årlig 

totalt 45 000 audiogram. 

I denne rapporten ser vi på dekningsgraden av audiometri blant soldater som har vært inne til førstegangstjeneste 

(minimum 320 dager). Vi har definert innrykks- og dimisjonsaudiogram noe annerledes enn 

P6. Innrykksaudiogram er det første audiogram som er tatt innen 50 dager etter innrykk, og dimisjonsaudiogram 

er det siste som er tatt i løpet av 50 dager før dimisjon. 

Figur 1–5 viser prosentandelen av det totale antall soldater som fikk tatt audiogram ved innrykk og 

dimisjon (dekningsgrad). Dekningsgraden for soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon er 

henholdsvis 84 % og 96 %. 

Figur 1–5. Andel soldater som fikk tatt audiometri ved innrykk og dimisjon ved førstegangstjeneste 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

2005 

(n=6157) 

2006 

(n=6449) 

2007 

(n=7350) 

2008 

(n=7414) 

2009 

(n=7363) 

2010 

(n=7064) 

2011 

(n=7461) 

2012 

(n=7652) 

Innrykk 

Dimisjon 

Vurdering av skikkethet 

FSAN P6 er, sammen med «Lov om Verneplikt» og «Vernepliktsforskriften», Forsvarets hjemmelsgrunnlag ved 

alle medisinske vurderinger. Vurdering av skikkethet er en vurdering av om Forsvarets personell er skikket til 

spesielle militære funksjoner, for eksempel flyving, sjøtjeneste, operasjoner i utlandet, dykking, skoler osv. 

Dette gjøres ved sesjon, innrykk til førstegangstjeneste/HV-tjeneste, ved opptak til Forsvarets befalsskoler og 

spesialprogrammer, ved beordringer til oppdrag og tjenestegjøring i utlandet og ved ansettelser. 

Bestemmelsene i FSAN P6 gjelder også når vervede og befal gjennomgår militærmedisinsk bedømmelse 

og skikkethetsvurdering etter fastsatte bestemmelser. 


Den hyppigste skikketheten er «skikket til støytjeneste» etter at FSAN i I 2010 innførte automatisk 

skikkethet ut fra måling av hørsel med audiometer. I SANDOK vil vurderingssiffer bli beregnet automatisk. 

Legenemnd kan etter skjønn sette vurderingssiffer manuelt. Personellforvaltende enhet vil automatisk bli 

informert om personellet er skikket til støytjeneste eller ikke. 

Tannlege er ansvarlig for at det gis skikkethet i forhold til tannhelse, og denne settes i SANDOK. 

Alt personell må være skikket INTOPS for å bli deployert. Fig. 1–6 viser antall og type vurdering de siste fem år. 

Figur 1–6. Antall skikketheter etter type og år 

40000 

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

2008 2009 2010 2011 2012 

Annet Befalsskole Brovakt 

INTOPS Røykdykker Sikkerhetsfunksjon 

Sjø Støyutsatt Tannstatus 

Registrering av Sykdom, Skade og Død (SSD). 

Forsvarets helsepersonell dokumenterer skader som behandles i SANDOK. FSAN har utviklet en egen 

modul for registrering av sykdom, skade og død (SSD). Denne ble utviklet og brukt i forbindelse med 

Afghanistanundersøkelsen 2001–2010. Modulen er senere gradvis tatt i bruk, og skal fra 1. januar 2013 

fylles ut for alle skader. Også innkommende skademeldinger (NAV13–08.05 Melding om yrkesskade 

eller yrkessykdom påført eller oppstått under militærtjenestegjøring) blir registrert i SSD-modulen. 

SSD-modulen skal utvides med funksjonalitet tilpasset NATO traumeregister (NTR) for å registrere 

detaljerte opplysninger om traumer. 

Det er i 2012 gjort 805 registreringer i Forsvaret som helhet, hvorav 463 (60 %) lette skader, 

220 (28 %) moderate skader, 57 (7 %) alvorlige skader og 12 (2 %) meget alvorlige skader, 

hvorav 5 døde (25 skader er ikke klassifisert). 


17

Figur 1–7. Antall skader fordelt på SSD-kategori. 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2008 2009 2010 2011 2012 

Skade Lett Skade Moderat Skade Alvorlig Skade Meget alvorlig Ukjent Sykdom 

Døde registrert i SSD 

SSD modulen registrerer også død ved ulykke/skade. Figur 1–8 viser antall registrerte som er døde 

i utlandet. Dødsfall registreres på hendelsesland i SSD. 

Figur 1–8. Antall døde i utlandet registrert i SSD. 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

2004 2007 2009 2010 2011 2012 


Del 2 

Generelle helsedata 

Høyde og vekt ved sesjon 

Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet. Personer som inngår i tabeller og 

figurer er født i perioden 1984–1994, var 17 år og eldre ved sesjon, og har fått målt både høyde og vekt slik 

at BMI (body mass index) kunne utregnes (Tabell 2–1). Grunnet antatte feilregistreringer av høyde og/eller 

vekt (kategoriene byttet om, tastefeil) er 115 personer med ekstremverdier for BMI (under 13, og 50 eller 

høyere) utelatt. Til sammen inngår 277 557 personer, hvorav kvinner utgjør 10,2 % (28 311 personer). 

Sesjonsårene favner perioden 2002–2012, med unntak av 11 personer som har vært på sesjon i 2001, disse 

er også inkludert. Sesjon var obligatorisk for alle menn t.o.m. 2009, deretter ble ordningen med Sesjon del 

1 og 2 innført. Etter at denne ordningen ble innført har 48 252 av mennene (19,4 %) i vårt materiale vært 

på Sesjon del 2. For kvinner har militærtjeneste og dermed også sesjon vært frivillig. 

Tabell 2–1. Aldersfordeling ved sesjon for menn og kvinner som utgjør 

grunnlagsmaterialet for de statistiske framstillingene 

Fødselsår 1984–94 

Antall 

Alder Alle Menn Kvinner 

17 år 56 382 50 286 6 096 

18 år 195 445 178 910 16 535 

19 år 18 872 15 187 3 685 

20 + år 6 858 4 863 1 995 

Totalt antall 

% 

277 557 

100 

249 246 

89,8 

28 311 

10,2 

BMI viser forholdet mellom høyde og vekt, og utregnes etter formelen BMI = ___ kg 

(vekt i kg dividert på 

2 

m 

høyde (m) i 2. potens). For personer i aldersgruppen 18 år og eldre er normalvekt definert som BMI 

mellom 18,5 og 24,9. Lavere verdier angir undervekt, verdier mellom 25 og 29,9 indikerer overvekt, og 

verdier fra 30 og opp definerer fedme. For 17-åringer er grensene mellom normalvekt og overvekt, og 

mellom overvekt og fedme satt noe lavere [7]. 

Selv om BMI gjør det enkelt å klassifisere personer etter vekt og høyde, skilles det ikke på om kroppsmassen 

utgjøres av fett eller muskler, forskjeller i benbygning eller hvordan fett er fordelt på kroppen. Om 

årsaker til overvekt og fedme utelukkende skyldes høyere inntak enn forbruk av energi, kan BMI være et 

nyttig verktøy til å fange opp dette [8]. For sammenligninger innenfor samme aldersgrupper over tid og 

mellom geografiske enheter (fylke) antas BMI å gi en god indikasjon på endringer og forskjeller i helsetilstand. 


19

BMI fordeling hos kvinner og menn og utvikling over tid 

Figur 2–1 viser at en større andel av kvinner enn menn er normalvektige, og at menn ligger høyere i alle 

andre kategorier. Forskjellen er størst for kategorien fedme, hvor 7,0 % av mennene og 4,3 % kvinnene 

havner. Forskjellene kan skyldes at sesjon for kvinner har vært frivillig i hele perioden, og at de som har 

møtt ikke utgjør et representativt utvalg. 

Figur 2–1. Prosentvis fordeling av de ulike BMI-kategorier 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme 

Menn 

Kvinner 

Figur 2–2. BMI og høyde for menn fordelt på fødselsår. N=249 246. 

Antall observasjoner varierer fra 5538 (1994) til 29 253 (1991). 

24,5 

24,0 

23,5 

23,0 

22,5 

BMI 

Høyde (cm) 

184 

182 

180 

178 

176 

174 

22,0 

1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 

172 

BMI-verdien viser en stigende trend for årsklassene fra 1984 til 1991 (Fig. 2–2). Høyden har vært i underkant 

av 180 cm for de samme årsklasser. Fra årsklasse 1991 til årsklasse 1994 falt BMI-verdien fra 23,5 til 22,7, 

samtidig som høyden har økt med vel 1 cm. Det synes rimelig å anta at de som har møtt til sesjon etter at 

ny sesjonsordning ble innført, gjennomsnittlig er i bedre fysisk form enn de som tidligere møtte til sesjon. 


Figur 2–3. BMI og høyde for kvinner fordelt på fødselsår. N=28 311. 

Antall observasjoner varierer fra 539 (1994) til 4944 (1992). 

BMI 

Høyde (cm) 

24,5 

24,0 

23,5 

23,0 

22,5 

22,0 

1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 

170 

168 

166 

164 

162 

160 

158 

Kvinners høyde og BMI viser små variasjoner mellom årsklassene (Fig. 2–3). Siden sesjon for kvinner er 

frivillig, er resultatene sannsynligvis ikke representative for tilsvarende årsklasser og alder for norske 

kvinner generelt. 

Det har vært en generell økning i BMI i befolkningen de senere år, og den observerte økning i BMI hos 

sesjonspliktige (menn t.o.m. årsklasse 1991) er i tråd med dette. Høyere inntak enn forbruk av energi, og 

det at dagliglivet har blitt mindre fysisk aktivt har trolig hatt betydning [9]. Resultatene fra en landsrepresentativ 

undersøkelse blant tredjeklassinger i 2008 og 2010 indikerer en signifikant økning i andel gutter 

og jenter med overvekt og fedme [10]. Det samme gjelder for unge menn og kvinner i aldersgruppen 

16–24 år i perioden 1998–2008 [8]. 

Fylkesvis fordeling av gjennomsnittlig BMI 

Figur 2–4 og 2–5 viser store fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig BMI, og hovedtrekkene er like for 

menn og kvinner. De som var bosatt i Oslo hadde desidert den laveste BMI, etterfulgt av Akershus. Høyest 

BMI ble observert på Vestlandet og i de nordligste fylkene. Dette synes å være i samsvar med resultatene 

fra andre studier, hvor andelen overvektige barn og unge var høyere på landet enn i byen [8, 11]. En 

by-land-effekt kan også gjelde for våre data, denne blir best synlig for Oslo, mens de øvrige fylker i 

hovedsak består av landkommuner. Sammenhengen mellom urbanitet og BMI kan gjenspeile forskjeller i 

fysisk aktivitet, hvor barn i byen er mer fysisk aktive. En undersøkelse på barns daglige reiser i Oslo, 

Akershus og Buskerud fant en langt høyere andel av barn som går (fremfor å bli kjørt) til skole og fritidsaktiviteter 

i Oslo enn i de to andre fylkene [12]. 


21

Figur 2–4. BMI og høyde for menn fordelt på fylke, samt hele landet under ett. N=249 246 

(hvorav 110 uten registrert bosted inngår kun i kategorien «hele landet»). Antall observasjoner 

per fylke varierer fra 3830 (Finnmark) til 28 348 (Akershus). 

24,5 

24,0 

23,5 

23,0 

22,5 

22,0 

Figur 2–5. BMI og høyde for kvinner fordelt på fylke, samt hele landet under ett. N=28 311 (hvorav to uten registrert 

bosted inngår kun i kategorien «hele landet»). Antall observasjoner per fylke varierer fra 404 (Finnmark) til 3452 

(Rogaland). 

24,5 

24,0 

23,5 

23,0 

22,5 

22,0 

BMI 

Hele landet 

BMI 

Hele landet 

Gjennomsnittlige blodtrykksverdier ved sesjon. 

Data fra helseundersøkelser ved sesjon er benyttet i dette kapittelet. 

Østfold 

Akershus 

Oslo 

Hedmark 

Oppland 

Buskerud 

Vestfold 

Telemark 

Aust-Agder 

Vest-Agder 

Rogaland 

Hordaland 

Sogn og Fjordane 

Møre og Romsdal 

Sør-Trøndelag 

Nord-Trøndelag 

Nordland 

Troms 

Finnmark 

Østfold 

Akershus 

Oslo 

Hedmark 

Oppland 

Buskerud 

Vestfold 

Telemark 

Aust-Agder 

Vest-Agder 

Rogaland 

Hordaland 

Sogn og Fjordane 

Møre og Romsdal 

Sør-Trøndelag 

Nord-Trøndelag 

Nordland 

Troms 

Finnmark 

Høyde (cm) 

Tabeller og figurer viser gjennomsnittlig systolisk og diastolisk blodtrykk hos fremmøtte på sesjon. Vi ser 

på utviklingen hos kvinner og menn født i perioden 1989 til 1993. 

184 

182 

180 

178 

176 

174 

172 

Høyde (cm) 

170 

168 

166 

164 

162 

160 

158 


Figur 2–6. Gjennomsnittlig blodtrykk ved sesjon, menn født i perioden 1989 til 1993 

140 

130 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

1989 

1990 1991 1992 1993 

(n = 8793) (n = 16107) (n = 18583) (n = 13506) (n = 14317) 

BT systolisk 

BT diastolisk 

Figur 2–7. Gjennomsnittlig blodtrykk ved sesjon, kvinner født i perioden 1989 til 1993 

140 

130 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

1989 1990 1991 1992 1993 

(n = 1054) (n = 1813) (n = 2015) (n = 3010) (n = 3542) 

BT systolisk 

BT diastolisk 


23

For begge kjønn ser vi en signifikant reduksjon i gjennomsnittlig blodtrykk over femårsperioden. 

Menn: Gjennomsnittlig blodtrykk redusert fra 135/77 til 129/74. 

Kvinner: Gjennomsnittlig blodtrykk redusert fra 128/79 til 123/75 

Vi ser her kanskje en effekt av den nye sesjonsordningen med overgang fra allmennsesjon til utvalgssesjon 

for menn. Dette kan medføre at de menn som møter på sesjon på grunn av sterkere seleksjon er fysisk 

friskere og i bedre fysisk form enn tidligere, og dermed også har lavere blodtrykk. Som vist under 

kapittelet «Høyde og vekt» viser BMI-verdiene en nedadgående trend for de siste årsklassene, og dette 

samsvarer med blodtrykksreduksjonen vi ser her. Det er kjent at en vektreduksjon følges av en reduksjon 

i blodtrykk [13]. 

For kvinner er det ikke et like godt samsvar mellom BMI og blodtrykk, men variasjonene i BMI er svært 

små for de aktuelle årsklasser. Siden sesjon alltid har vært frivillig, kan det være andre årsaker til den 

observerte reduksjonen i gjennomsnittlig blodtrykk. 

Forsvarets mediesenter / Peder Torp Mathisen 


Del 3 

Data fra Helse- og 

miljøundersøkelsene 

i Forsvaret 

Forsvarets sanitet har utført helse- og arbeidsmiljøundersøkelser i perioden 2003–2012. Undersøkelsen 

har årlig blitt sendt ut til alle militært og sivilt ansatte i Forsvaret. Svarprosenten har variert fra 34,2 % 

i 2011 til 53,5 % i 2004. I 2003 var Sjøforsvarets personell ikke med, og i 2012 ble spørreundersøkelsen 

stanset etter utsending. Data for disse årene er derfor ufullstendige. 

Er det forskjell på de som har besvart undersøkelsen og de som ikke har svart? SINTEF gjorde i forbindelse 

med en rapport om mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret en sammenligning av de 

som har besvart undersøkelsen med de som ikke har besvart undersøkelsen i årene 2004 til 2010 [14]. 

En fant ingen signifikante forskjeller mellom disse utvalgene. Dette styrker antagelsen om at også de 

som besvarte de spørsmålene vi refererer er representative for de som ikke besvarte undersøkelsene. 

Dette kapittelet inneholder et utvalg data fra disse undersøkelsene. Vi har her valgt temaer vi mener er 

av interesse i en folkehelsesammenheng. 

Generell helse 

Spørsmål i spørreundersøkelsen: 

ʱʱ 

Hvordan er helsen din for tiden alt tatt i betraktning? 

Her vises andel som rapporterer dårlig helse. Andel menn med egenrapportert dårlig helse har holdt seg 

relativt stabil over tid. Blant kvinner har det vært en svak bedring (Fig. 3–1). For begge kjønn samlet ligger 

andelen stabilt mellom 4 % og 6 %. Til sammenligning ligger andelen som rapporterer dårlig helse i den 

generelle befolkningen stabilt på 6 % i 2002, 2005 og 2008 [15]. 


25

Figur 3–1. Andel med egenrapportert dårlig helse, fordelt på kjønn og totalt 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Kvinne Mann Total 

Figur 3–2. Andel med egenrapportert dårlig helse fordelt på alder 

14 % 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

-29 30-39 40-49 50+ 

Aldersgruppen over 50 år rapporterer dårligere helse enn de øvrige aldersgruppene (Fig. 3–2). Andelen 

har falt fra 12 % i 2004 til mellom 7 % og 8 % i 2010–2012. Til sammenligning angir 8 % i gruppen 45 til 

66 år og 11 % i gruppen 67 år og eldre å ha dårlig helse i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse 

fra 2008 [15]. 


Figur 3–3. Andel med egenrapportert dårlig helse fordelt på tilsettingsform 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Militær 

Sivil 

En større andel sivilt ansatte enn militært ansatte rapporterer dårlig helse. Forskjellen har avtatt noe 

over tid (Fig. 3–3). 

Fysisk aktivitet 


ʱʱ 

Hvor mange timer i uken er du så fysisk aktiv i fritiden at du blir andpusten og/eller svett? 

Her viser vi andelen som angir mindre enn èn time fysisk aktivitet i fritiden per uke. 

Figur 3–4. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på kjønn 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Kvinne Mann Totalt 


27

I tiårsperioden 2003 til 2012 har denne andelen samlet gått ned fra rundt 15 % til i underkant av 10 % (Fig. 3–4). 

De yngste er mest fysisk aktive, og de militært ansatte mer fysisk aktive enn de sivilt ansatte. I Statistisk sentralbyrås 

levekårsundersøkelse fra 2008 angir 14 % av mennene og 12 % av kvinnene at de aldri mosjonerer [15]. 

Figur 3–5. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på alder 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

-29 30-39 40-49 50+ 

Andelen med svært liten fysisk aktivitet øker med alderen (Fig. 3–5); også dette samsvarer med levekårsundersøkelsen 

fra Statistisk sentralbyrå [15]. 

Figur 3–6. Andel med under 1 time fysisk aktivitet per uke i fritiden, fordelt på tilsettingsform 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Militær 

Sivil 


De sivilt ansatte i Forsvaret er mindre fysisk aktive enn de militært ansatte (Fig. 3–6). Forskjellen mellom 

gruppene er relativt konstant, men begge grupper har blitt mer fysisk aktive i perioden. Det er trolig en 

sammenheng mellom helse og fysisk aktivitet, da sivilt ansatte i større grad enn militært ansatte rapporterer 

dårlig helse og liten fysisk aktivitet. Den samme forskjellen gjelder mellom menn og kvinner, hvor 

kvinnene rapporterer både dårligere helse og lavere fysisk aktivitet enn mennene. Dette var mest uttalt i 

første halvdel av perioden (2003–2007). 

Psykiske plager 

Spørsmålene i spørreundersøkelsen er basert på Hopkins Symptoms Checklist (HSCL)[16]. HSCL består av 

spørsmål som blant annet kartlegger angst og depresjon. Spørsmålene indikerer uspesifikke psykosomatiske 

symptomer og plager og ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose. Respondentens svar scores på 

en skala fra 1–4 hvor 1=ingen symptomer og 4=svært mye symptomer. Testen scores ved å regne ut en 

gjennomsnittscore. En gjennomsnittscore på >2 er her tolket som «mye psykisk plaget». 

Figur 3–7. Andel med mye psykiske plager, fordelt på alder 

20 % 

18 % 

16 % 

14 % 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2008 2009 2010 2011 2012 

-29 30-39 40-49 50+ 

Det er en topp i alle kurvene for 2005. Dette kan kanskje henge sammen med en omfattende omorganisering 

i Forsvaret som skjedde den gangen. Andel yngre med plager har økt, og andel eldre er redusert, 

slik at alle aldersgrupper nå ligger mellom 10 og 12 % (Fig. 3–7), noe som samsvarer med andelen i den 

generelle befolkningen [17]. 

Kjønnsfordelingen viser at kvinnene i Forsvaret angir mer plager enn mennene (Fig. 3–8). 

Dette samsvarer med den generelle befolkningen i Norge [17]. 


29

Figur 3–8. Andel med mye psykiske plager, fordelt på kjønn 

20 % 

18 % 

16 % 

14 % 

12 % 

10 % 

8 % 

6 % 

4 % 

2 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Kvinner 

Menn 

Figur 3–9. Andel med mye psykiske plager, fordelt på tilsettingsform og totalt 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Militær Sivil Totalt 

En større andel sivilt ansatte enn militært ansatte rapporterer mye psykiske plager (Fig. 3–9). 


Rus- og nytelsesmidler 

Røyking 


ʱʱ 

Røyker du, eller har du røykt? 

ʱʱ 

Bruker du, eller har du brukt snus? 

Andel dagligrøykere i Forsvaret har gått jevnt nedover i perioden (Fig. 3–10). Dette reflekterer utviklingen i 

samfunnet ellers [18, 19]. Andelen dagligrøykere i forsvaret ligger på om lag halvparten av den generelle 

befolkningen, der 16 % anga at de røkte daglig i 2012 [19] 

Figur 3–10. Andel dagligrøykere i Forsvaret 

Begge kjønn viser en nedadgående trend, men kvinner i Forsvaret røyker mer enn menn (Fig. 3–11). Dette skiller 

seg fra den generelle befolkning, der begge kjønn nå røyker like mye [19]. Imidlertid ligger andelen røykere blant 

både menn og kvinner i Forsvaret under andelen røykere i den generelle befolkningen, som var 16 % i 2012 [19]. 

Figur 3–11. Dagligrøykere i Forsvaret, fordelt på kjønn 

30 % 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Kvinner 

Menn 


31

Figur 3–12. Dagligrøykere i Forsvaret, fordelt på alder 

40 % 

35 % 

30 % 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

-29 30-39 40-49 50-59 60+ 

Vi ser at prosentandelen røykere har gått ned i tidsperioden, og at det nå er i de eldste aldersgruppene vi 

finner flest røykere (Fig. 3–12). Dette er også i tråd med utviklingen ellers i samfunnet [19]. 

Snus 


ʱʱ 

Bruker du, eller har du brukt snus? 

Figur 3–13. Snusbruk i forsvaret 2003–2012 


Figur 3–13 viser utviklingen av bruk av snus i Forsvaret. Det ble ikke spurt etter snusbruk i 2005 og 2006. 

Bruk av snus blant Forsvarets ansatte har økt i takt med utviklingen i resten av samfunnet [18, 20]. I 2012 

var det 9 % av den voksne befolkningen som anga å bruke snus [20]. 

For kvinner er det omtrent samme økning i antall, men prosentvis en mye større økning, da det var 

få kvinner som brukte snus ved periodens start (Fig. 3–14). Dette gjenspeiler også utviklingen i samfunnet. 

Vi ser også at snusbruken blant Forsvarets ansatte ligger på nær det dobbelte av snusbruken i den 

generelle voksne befolkningen, der 14 % av mennene og 4 % av kvinnene brukte snus i 2012 [20] 

Figur 3–14. Snusing i Forsvaret fordelt på kjønn 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2007 2008 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Kvinner 

Menn 

Fordelingen etter alder (Fig. 3–15) viser at det er de yngre i Forsvaret som snuser mest, som i samfunnet 

ellers [20]. Dette har sitt motstykke i at de røyker mindre. 

Figur 3–15. Snusing i Forsvaret fordelt på aldersgrupper 

40 % 

35 % 

30 % 

25 % 

20 % 

15 % 

10 % 

5 % 

0 % 

2003 2004 2007 2008 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

-29 30-39 40-49 50-59 60+ 


33

Alkohol 

Grunnet endringer i måten det ble spurt om alkoholforbruk, er ikke tallene for 2011 og 2012 sammenlignbare 

med tallene fra tidligere år, og er derfor ikke tatt med i denne oversikten. Det presenteres her 

egenrapportert alkoholforbruk i perioden 2004 til 2010. 

En alkoholenhet er definert i Norge som 12 gram alkohol, som tilsvarer en flaske pils, et glass rødvin, 

et drammeglass brennevin e.l. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer storforbruk av alkohol som over 21 enheter alkohol per uke 

for menn, og over 14 enheter alkohol for kvinner. 


ʱʱ 

Hvor ofte tar du en drink som inneholder alkohol? 

(En drink = en flaske pils, ett glass vin, ett drammeglass e.l.) 

ʱ ʱ Hvor mange drinker tar du på en typisk dag der du drikker? 

Tabell 3–1 og tabell 3–2 viser at det egenrapporterte alkoholforbruket blant ansatte i Forsvaret har holdt 

seg relativt stabilt i perioden 2004 til 2010. I den generelle befolkningen har alkoholforbruket økt i den 

samme tidsperioden [21]. 

Menn i Forsvaret drikker mer enn kvinner; det er om lag dobbelt så stor andel menn som kvinner som 

rapporterer et forbruk på over 5 alkoholenheter per uke. Dette samsvarer med den generelle befolkningen, 

der menn drikker oftere og mer enn kvinner [21]. 

Tabell 3–1 Egenrapportert alkoholforbruk hos kvinner ansatt i Forsvaret i perioden 2004–2010 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Ikke besvart 4,8 % 5,4 % 5,3 % 6,7 % 4,8 % 5,0 % 4,2 % 

0 til 5 enheter per uke 89,5 % 86,7 % 88,2 % 87,4 % 87,1 % 88,2 % 89,4 % 

Mellom 5 og 10 enheter per uke 5,1 % 7,2 % 6,0 % 5,1 % 7,2 % 5,8 % 5,3 % 


Over 20 enheter per uke 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 

Tabell 3–2 Egenrapportert alkoholforbruk hos menn ansatt i Forsvaret i perioden 2004–2010 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Ikke besvart 3,7 % 2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 3,1 % 3,0 % 

0 til 5 enheter per uke 82,8 % 79,7 % 82,2 % 84,1 % 83,6 % 83,9 % 83,7 % 



Over 20 enheter per uke 0,2 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 

Som i samfunnet ellers er andelen som angir et høyt alkoholforbruk størst i den yngste aldersgruppen 

[22, 23], men andelen har gått ned i tidsperioden, se Figur 3–16. 


Figur 3–16. Andel storforbrukere av alkohol (over 20 enheter per uke) fordelt på alder 

1,6 % 

1,4 % 

1,2 % 

1,0 % 

0,8 % 

0,6 % 

0,4 % 

0,2 % 

0,0 % 

2006 2007 2008 2009 2010 

-29 30-39 40-49 50+ Total 


35

Del 4 

Kreftforekomst blant 

personell som har 

tjenestegjort i Kosovo 

Norsk militært personell har tjenestegjort i Kosovo siden 1999. NATO opererte angrepsflyet A 10 

Thunderbolt fra US Air Force på Balkan. Flyene beskjøt bakkemål med 30 mm panserbrytende prosjektiler 

med utarmet uran under i alt 19 tokt over Bosnia-Herzegovina i 1994–95 [24], og 98 tokt over Kosovo, 

12 over Serbia og 2 tokt over Montenegro i 1999 [25]. Det er beregnet at i alt 13 tonn slik ammunisjon ble 

spredt, hvorav 10 tonn over Kosovo [26]. Når et slikt prosjektil treffer målet vil uranpartikler slynges ut i 

lufta. Det er rapportert spor av radioaktivt uran-235 og plutonium i støv fra områder der slike prosjektiler 

har blitt brukt. En gruppe fra det Internasjonale Atomenergibyrået har tidligere konkludert med at det i 

støv fra de mest forurensede områdene ikke var så mye utarmet uran at det ga økt kreftrisiko [27]. 

Det ble i 2000–2001 rapportert om økt forekomst av lymfekreft (Hodgkins lymfom) og kreft i skjoldbruskkjertelen 

blant italiensk personell som hadde tjenestegjort i Bosnia og Kosovo siden 1995, og dette ble 

satt i sammenheng med bruk av ammunisjon med utarmet uran. Ved lengre oppfølgingstid (2007) ble det 

ikke lenger funnet noen økt risiko, og forfatterne antok at de første resultatene var tilfeldige [28, 29]. 

For de ulike kreftformene var risiko lavere eller i samsvar med kreftforekomsten i den italienske befolkning 

[28]. I mellomtiden foretok svenske og danske forskere tilsvarende kreftstudier blant personell som hadde 

tjenestegjort på Balkan, men hypotesen om at tjenesten skulle medføre økt kreftrisiko ble ikke understøttet 

[30, 31]. 

Kreftregisteret og Forsvarets helseregister foretatt en undersøkelse av kreftforekomst blant 6068 personer 

(5800 menn og 268 kvinner) som har tjenestegjort i de fredsbevarende styrkene i Kosovo fra 1999 og ut 

2010, uavhengig av tjenestevarighet. Av disse personene er 78,7 % født i 1970 eller senere, mens 16 % er 

født på 1960-tallet, og 5,3 % er født i perioden 1940–1959. En majoritet av personellet (69 %) begynte sin 

tjeneste i Kosovo i løpet av årene 1999-2001. 

Undersøkelsen ble foretatt ved opptelling av kreft diagnostisert i løpet av oppfølgingstiden regnet fra 

første tjenestedato i de fredsbevarende styrkene til datoen som kom først av emigrasjon, død eller 

31. desember 2010. Det samlete antall personår i oppfølgingstiden er 58 521 (én person fulgt opp i ett 

år utgjør ett personår, antall personår utgjør datagrunnlagets størrelse). 


Analysene er basert på en sammenligning av antall observerte krefttilfeller blant personellet med et 

forventet antall krefttilfeller, basert på kreftforekomst i en sammenlignbar gruppe i den norske befolkningen. 

Forholdet mellom observert og forventet antall krefttilfeller (observert/forventet) kalles 

standardisert insidensratio (SIR). 

På bakgrunn av frykt for kreft som følge av mulig eksponering for utarmet uran brukt på slagmarken 

i Kosovo har vi i Tabell 4–1 valgt å presentere tall for kreft som kan forårsakes av radioaktiv stråling 

(som leukemi, og kreft i skjoldbruskkjertel, mage, tykktarm og lunge [32]). På bakgrunn av at personellets 

alder er gjennomgående lav er andre kreftformer som kan ramme yngre personer også tatt med. 

Tabell 4–1. Observert og forventet antall krefttilfeller og standardisert insidensratio (SIR) blant menn i fredsbevarende styrker 

med tjeneste i Kosovo i perioden 1999–2010. KI=konfidensintervall. Oppfølgingsperiode 1999–2010. N=5800, 56 054 personår 

ICD 7* Kreftform Observert Forventet SIR 95 % KI 

151 Magesekk 0 0,65 0,00 0,00–5,70 

153 Tykktarm 0 2,60 0,00 0,00–1,42 

162 Lunge 4 2,28 1,75 0,48–4,49 

178 Testikkel 14 15,60 0,89 0,49–1,50 

190 Melanom 9 4,89 1,84 0,84–3,49 

191 Annen hud 1 1,26 0,79 0,02–4,42 

193 Hjerne 5 5,73 0,87 0,28–2,04 

194 Skjoldbruskkjertel 1 1,03 0,97 0,02–5,43 

200–202 Lymfeknuter 4 5,06 0,79 0,22–2,03 

203–204 Leukemier, myelomatose 5 2,75 1,82 0,59–4,24 

140–204 Alle kreftformer samlet 59 55,60 1,06 0,81–1,37 

*International Classification of Diseases, 7. revisjon 

Resultater for menn fremgår av Tabell 4–1. Det ble observert kun ett krefttilfelle blant kvinnene 

(SIR = 0,32, 95 % KI = 0,01–1,80; N= 268, 2467 personår), så det presenteres derfor ingen tabell for kvinner. 

Resultatene viser at hverken forekomst av alle kreftformer samlet eller de enkelte kreftformer hver for seg 

er statistisk signifikant forskjellig fra den generelle norske befolkningen. Dette gjelder også for andre 

kreftformer enn de som er presentert i tabellen. Resultatene er i samsvar med hva som er funnet i 

tilsvarende undersøkelser blant fredsbevarende styrker i Danmark [31], Sverige [30] og Italia [28, 33]. 


37

Vår studie kan skilte med lengre oppfølgingstid av personellet – 9,6 år i snitt – enn de danske og svenske 

studiene hvor tilsvarende tall var henholdsvis 6,7 og 4,8 år. I den italienske studien er hverken personår 

eller gjennomsnittlig oppfølgingstid oppgitt, men oppfølgingstiden varierer mellom < 1 år og 12 år. Med 

tanke på at det gjerne tar mange år fra eksponering for kreftfremkallende stoffer til sykdom manifisteres, 

er lang oppfølgingstid en styrke. 

Siden personellets alder i kreftsammenheng er svært lav, vil Forsvarets helseregister fremover jevnlig 

foreta nye analyser av kreftforekomst i denne gruppen, og i andre aktuelle personellgrupper. 

Forsvarets mediesenter / Torbjørn Kjosvold 


Del 5 

Selvmord blant personell 

som har tjenestegjort 

i Afghanistan 

Selvmord er et viktig folkehelseproblem, og den nest vanligste dødsårsaken blant ungdom mellom 15 og 

24 år i Norge, Sverige og Danmark [34]. I Norge ble et nasjonalt program for forebygging av selvmord 

vedtatt av Stortinget i 1993, etterfulgt av en nasjonal handlingsplan mot selvmord [35]. 

Forsvaret har hatt fokus på selvmord og selvmordsforebygging i over 60 år. Alle militære enheter ble i 

1952 pålagt å registrere selvmord og selvmordsforsøk blant personellet, noe som var før tilsvarende 

initiativ i den sivile forvaltning [36]. En studie fra 1985 viste en sterk økning av selvmordshyppigheten 

blant soldater i Norge i perioden 1977 til 1984 [37], og blant annet på bakgrunn av dette, og en studie fra 

1991 om årsaker og utløsende faktorer for selvmord blant soldater [38], ble utredningen «Forebyggelse av 

selvmord i Forsvaret: utredning fra ekspertgruppe for selvmordsforebyggende arbeid i Forsvaret» 

utarbeidet [39]. Dette arbeidet resulterte i konkrete selvmordsforebyggende tiltak i Forsvaret [36]. 

En norsk studie fra 2003 fant en moderat øket risiko for selvmord blant en gruppe norske militære 

veteraner [40]. I 2009 ble det gjort en oppsummering av en rekke studier på selvmord blant amerikanske 

veteraner som konkluderer med at risikoen for selvmord ikke er høyere enn risikoen blant militært 

personell som ikke har vært i utlandet, eller risiko i den generelle befolkningen [41]. Man har imidlertid de 

senere årene sett en økning fra nivåer under den generelle befolkningen til å nå samme nivå. Dersom man 

har vært såret eller har pådratt seg en psykisk lidelse som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), øker også 

selvmordsrisikoen [41]. 

I den vanlige norske befolkning var det i perioden 2001 til 2009 i gjennomsnitt 372 menn og 149 kvinner 

som begikk selvmord per år [42]. Sagt på en annen måte var det én mann som begikk selvmord hver dag. 

Vi har fulgt opp i alt 7783 personer som har tjenestegjort i Afghanistan i kortere eller lengre perioder i 

tidsperioden desember 2001 til 31.desember 2011 med tanke på antall selvmord. Åtte av disse personene 

emigrerte før oppstart av tjenesten i Afghanistan, og er ikke med i denne undersøkelsen. Beregningene er 

gjort ved hjelp av en kobling av Dødsårsaksregisteret med Vernepliktsverkets register over personell som 

har tjenestegjort i Afghanistan. Hver person er fulgt fra oppstart i tjenesten i Afghanistan til tidspunkt for 

død eller emigrasjon, eller til slutten av observasjonsperioden 31.12.2011. Dette gir en total observasjonstid 

på 36 878 person-år, med gjennomsnittlig observasjonstid pr. person på 4 år og 9 måneder. 

Det er totalt registrert fire selvmord i gruppen i løpet av observasjonsperioden. 


39

Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig selvmordsrater. I perioden 2001 til 2009 varierer antall selvmord fra 

27,3 per 100 000 menn per år i gruppen 20–29 år i 2006 til 13,2 i gruppen 30–39 år i 2007 [42]. 

Gjennomsnittlig antall selvmord i Norge per år per 100 000 menn i aldersgruppen 20–59 år i perioden 

2001 til 2009 kan beregnes til 21,5. Forventet antall selvmord i Afghanistan-gruppen vil være åtte dersom 

denne raten legges til grunn. 

Dersom vi regner om antall selvmord i Afghanistan-gruppen til antall selvmord pr. 100 000 personer per 

år, gir dette en rate på 10,8, sammenlignet med 21,5 i den generelle befolkningen. Dette samsvarer godt 

med en norsk studie fra 2011 [43], der en så på dødsårsaker blant 28 300 marinepersonell. Selvmordsraten 

blant dette personellet var 11,3 per 100 000 personer per år, hvilket var 53 % av forekomsten i en kontrollpopulasjon 

i den norske mannlige befolkningen. 

Vi kan på bakgrunn av dette konkludere med at det per dags dato ikke er registrert noen overhyppighet 

av selvmord blant norsk personell som har tjenestegjort i Afghanistan. 

Det pågår et arbeid med digitalisering av lister over alt norsk personell som har tjenestegjort i internasjonale 

operasjoner, med tjenestested, tjenestetidspunkt og lengden på tjenesten. Når disse listene foreligger, 

vil Forsvarets helseregister undersøke forekomst av selvmord i hele denne populasjonen og sammenligne 

dette med en sammenlignbar gruppe i den norske befolkningen. 


Del 6 

Skader og dødsfall blant 

personell i Afghanistan 

Metodikken for 2011-registreringene er den samme som ble benyttet i rapporten «Skadde i Afghanistan 

2001–2010» [44]. Denne rapporten har en utfyllende beskrivelse av metodikken. Det er nå tatt med 

registreringer som dekker perioden 2001–2012, der 2012 er beskrevet separat. Etterregistreringer 

forekommer, slik at tallene kan være endret ved tidspunkt for neste rapport. Særlig gjelder dette siste år. 

Figur 6–1. Antall skader og dødsfall blant personell i Afghanistan per år. 

Antall skader og dødsfall 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Dødsfall 0 0 0 1 0 0 2 0 1 5 1 0 

Traume 0 1 2 0 0 2 4 1 1 5 2 1 

Annen skade 0 1 13 38 78 92 149 154 195 204 190 82 

Tjenesteår 1 61 110 403 541 715 829 908 713 595 628 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Antall tjenesteår 

Over halvparten av alle dødsfall og traumer/skader i Afghanistan inntraff i perioden 2008–12, og skaderisiko 

per tjenesteår har blitt høyere (Figur 6–1). Om det generelle risikobildet i Afghanistan har økt, eller 

om oppdragene i seg selv har blitt mer krevende, er uvisst. Eventuell endret praksis mht. registrering kan 

også ha virket inn, særlig kan dette tenkes å gjelde for små skader. Antall tjenesteår for 2012 er ikke regnet 

ut. 


41

Tabell 6–1 viser antall skader i Afghanistan i perioden 2001 til 2012, type skade og under hvilke omstendigheter 

skaden har skjedd. Vi ser her at 68 % (814 av 1196) av skadene har skjedd under kamp eller i 

daglig aktivitet. 

Tabell 6–1. Skademekanisme og scenarie (dødsfall og traumer ekskludert), 2001–2012. 

Alle 

2001–2012 

Angrep/ 

kamphandlinger 

Daglig 

aktivitet 

Trening 

(arbeidsrelatert) 

Sport/ 

fritid 

Ulykke Annet Ukjent Totalt 

Brann 0 12 0 0 0 1 0 13 

Eksplosiva 37 14 1 0 0 0 0 52 

Miljø 19 27 0 0 0 0 2 48 

Overanstrengelse 4 99 10 62 1 0 2 178 

Objekter 3 101 4 9 0 1 10 128 

Trafikk 5 71 2 2 4 4 4 92 

Uhell og ulykker 7 172 9 47 0 5 13 253 

Våpen 32 23 2 0 0 1 0 58 

Annet 52 123 32 68 0 11 23 309 

Ukjent 0 13 0 6 0 1 45 65 

Totalt 159 655 60 194 5 24 99 1196 


Hyppigste registrerte diagnoser i Afghanistan 2001–2012 

Hyppigste registrerte diagnoser 2001–2011 

Skadetypen som hyppigst ble registrert i perioden var sårskader. Disse utgjorde 29 % av det totale antallet 

skader (333 av 1142). Majoriteten av sårskadene oppsto under daglig aktivitet. 

Den skaden som ble registrert nest hyppigst i perioden var distorsjon/dislokasjon (forstuing/ute av 

stilling), som utgjorde 270 av de 1142 skadene (24 %). 110 av disse 270 skadene skjedde under daglig 

aktivitet, og 84 skjedde i forbindelse med sport/fritid. 

14 % (158 av 1142) av de registrerte skadene er hørselsskader. Hørselsskadene oppstod i hovedsak under 

angrep/kamphandling. Videre er 6 % av skadene brudd (69 av 1142), og 5 % er øyeskader (52 av 1142). 

De fleste skadene/tilfellene i de to sistnevnte gruppene skjedde under daglig aktivitet. 

De resterende 260 skadene (23 %) fordelte seg på ulike diagnosegrupper hvor det var få i hver gruppe. 

620 av de 1142 registrerte skadene oppsto under daglig aktivitet, mens 175 av de 1142 var relatert til 

sport og fritid. 

158 av de 1142 skadene (14 %) er registrert som knyttet til angrep/kamphandlinger. Disse skadene er 

fordelt på følgende diagnosegrupper: Hørsel 98 av 158 (62 %), sårskade 37 av 158 (23 %), distorsjon/ 

dislokasjon 8 av 158 (5 %) og 2 brudd av 158 (1 %). For resten av skadene er det bare registrert 

1–2 tilfeller pr. diagnosegruppe. 

Hyppigste registrerte diagnoser 2012 

Tallene for 2012 er SSD registreringer i SANDOK, og er ikke basert på en journalgjennomgang. Antall 

småskader kan derfor være noe lavere enn det faktiske. Alle alvorlige skader og skader som har ført til 

utfylling av skademelding er registrert. 

Det er i 2012 registrert 83 skader totalt, (inkl. 1 traume). Den hyppigste diagnosen var bruddskader, 

20 av 83 (24 %). Nest hyppigst var overflatesår, 16 av 83 (19 %), de fleste relatert til uhell. Antall 

forstuvninger/ute av ledd var 10 av 83 (12 %). Det ble kun registrert 7 hørselskader, relatert 

til våpenbruk. 

43 av 83 skader (51 %) skjedde i daglig aktivitet, 19 av 83 (22 %) under sport og fritid. 

10 av 83 (12 %) var under angrep/overfall. 

De fleste brudd (13 av 20) skjedde i daglig aktivitet, og 6 under sport og fritid. 


43

Referanser 

1. Fakta om Forsvaret, Tall og statistikk. [cited 2013 04.08.]; Available from: 

http://forsvaret.no/om-forsvaret/fakta-om-forsvaret/Sider/tall-og-statistikk.aspx 

2. Forsvarets årsrapport for 2012. 2012: Oslo. 

3. Bestemmelser om vaksinasjon og reisemedisin 2012, Forsvarets Sanitet: Oslo. 

4. SYSVAK Koder. 2012, Folkehelseinstituttet: Oslo. 

5. Vaksinasjonshåndboka. 2012, Folkehelseinstituttet: Oslo. 

6. Forskrift om pasientjournal 2000: Oslo. 

7. Cole, T.J., et al., Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: 

international survey. BMJ, 2000. 320(7244): p. 1240-3. 

8. Eikerud, T. (2012) Barn og overvekt - kan me dra slutningar? . Samfunnspeilet 5. 

9. Folkehelseinstituttet (2012) Helsetilstanden i Norge Overvekt og fedme. 

10. Hovengen, R. and B.H. Strand, Barns vekst i Norge. Resultater 2010. Folkehelseinstituttet, 2011. 

11. Heyerdahl, N., et al., [Overweight children--how important is the urban/rural factor?]. 

Tidsskr Nor Laegeforen, 2012. 132(9): p. 1080-3. 

12. Fyhri, A. and B. Elvebakk, Barns daglige reiser i Oslo, Akershus og Buskerud, in TØI Rapport. 

2010, Transportøkonomisk institutt, Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning: Oslo. 

13. Neter, J.E., et al., Influence of weight reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized 

controlled trials. Hypertension, 2003. 42(5): p. 878-84. 

14. Øren, A. and A.M. Bjerkan, Delrapport 1: Forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet 

i Forsvaret, Helse- og miljøundersøkelsene 2004 til 2010, in SINTEF Teknologi og samfunn. 2011, 

SINTEF: Oslo. 

15. SSB. Helseforhold, levekårsundersøkelsen, 2008. 2008 [cited 2013; 

Available from: http://www.ssb.no/helseforhold. 

16. Derogatis, L.R., et al., The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): a self-report symptom inventory. 

Behavioral science, 1974. 19(1): p. 1-15. 

17. Nes, R.B. and J. Clench-Aas, Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. 

2011, Folkehelseinstituttet: Oslo. 

18. Grotvedt, L., et al., Patterns of snus and cigarette use: a study of Norwegian men followed 

from age 16 to 19. Tob Control, 2012. 

19. Helsedirektoratet. Seksten prosent røykte dagleg i 2012. 2012 [cited 2013; 

Available from: http://helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk/tall-og-undersokelser/royking/Sider/ 

befolkningen-royker.aspx. 

20. Helsedirektoratet. Ni prosent snuser dagleg i 2012. 2012 [cited 2013; Available from: 

http://helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk/tall-og-undersokelser/snus/Sider/befolkningen-snuser.aspx. 

21. Skretting, A. and E.E. Storvoll, Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmateriale til regjeringens 

stortingsmelding om rusmiddelpolitikken in SIRUS-Rapport. 2011, Statens institutt for rusmiddelforskning. 

22. Vedøy, T.F. and A. Skretting, Bruk av alkohol blant kvinner. Data fra ulike surveyundersøkelser, 

in SIRUS-Rapport. 2009, SIRUS: Oslo. 


23. Lund, M.K.Ø., A. Skretting, and K.E. Lund, Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. 

Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 in SIRUS Rapport. 2007, 

Statens Institutt for rusmiddelforskning: Oslo. 

24. NATO information 2001a. Depleted Uranium. 2001 [cited 2013 04.08.]; 

Available from: www.nato.int/du/docu/d010124b.htm 

25. NATO information 2001b. Depleted Uranium. 2001 [cited 2013 04.08.]; 

Available from: www.nato.int/du/docu/d010124a.htm. 

26. Bleise, A., P.R. Danesi, and W. Burkart, Properties, use and health effects of depleted uranium (DU): 

a general overview. J Environ Radioact, 2003. 64(2-3): p. 93-112. 

27. Stone, R., Environmental radioactivity. New findings allay concerns over depleted uranium. 

Science, 2002. 297(5588): p. 1801. 

28. Peragallo, M.S., et al., Cancer surveillance in Italian army peacekeeping troops deployed 

in Bosnia and Kosovo, 1996-2007: preliminary results. Cancer Epidemiol, 2010. 34(1): p. 47-54. 

29. Peragallo, M.S., et al., Evaluation of cancer surveillance completeness among the Italian army personnel, 

by capture-recapture methodology. Cancer Epidemiol, 2011. 35(2): p. 132-8. 

30. Gustavsson, P., et al., Incidence of cancer among Swedish military and civil personnel 

involved in UN missions in the Balkans 1989-99. Occup Environ Med, 2004. 61(2): p. 171-3. 

31. Storm, H.H., et al., Depleted uranium and cancer in Danish Balkan veterans deployed 1992-2001. 

Eur J Cancer, 2006. 42(14): p. 2355-8. 

32. Ionizing radiation, part 2: some internally deposited radionuclides. Views and expert opinions of an IARC 

Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Lyon, 14-21 June 2000. 

IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum, 2001. 78(Pt 2): p. 1-559. 

33. Peragallo, M.S., et al., [Cancer incidence in the military: an update]. Epidemiol Prev, 2011. 35(5-6): p. 339-45. 

34. Titelman, D., et al., Suicide mortality trends in the Nordic countries 1980-2009. Nord J Psychiatry, 2013. 

35. Handlingsplan mot selvmord 1994 - 1998: prosjektplan og handlingsplan, 

in Skriftserie/Statens Helsetilsyn. 1995: Oslo. p. . 

36. Næss, E., Forebygging av selvmord i Forsvaret gjennom 50 år. Suicidologi, 2004. 9(3): p. 20-22. 

37. Hytten, K., [Suicide among Norwegian soldiers between 1977 and 1984. A retrospective study]. 


38. Mehlum, L., [Attempted suicide among Norwegian soldiers. A retrospective study]. 


39. Forebyggelse av selvmord i forsvaret : utredning fra ekspertgruppe for selvmordsforebyggende 

arbeide i forsvaret. 1993 Forsvarets Overkommando. 

40. Thoresen, S., L. Mehlum, and B. Moller, Suicide in peacekeepers--a cohort study of mortality from suicide in 

22,275 Norwegian veterans from international peacekeeping operations. Social psychiatry and psychiatric 

epidemiology, 2003. 38(11): p. 605-10. 

41. Kang, H.K. and T.A. Bullman, Risk of suicide among US veterans after returning from the Iraq or 

Afghanistan war zones. JAMA, 2008. 300(6): p. 652-3. 

42. SSB, Selvmord og selvmordsrate per 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1951-2009 2010, Statistisk 

Sentralbyrå. 

43. Strand, L.A., et al., Cause-specific mortality and cancer incidence among 28,300 Royal Norwegian Navy 

servicemen followed for more than 50 years. Scand J Work Environ Health, 2011. 37(4): p. 307-15. 

44. FSAN/MME, Skadde i Afghanistan 2001-2010. 2011, Forsvarets Sanitet: Oslo. 


45

Forsvarets helseregister 

Forsvaret er i en særstilling i forhold til andre organisasjoner ved å ha et eget helseregister. 

Forløperen til Forsvarets helseregister ble opprettet ved konsesjon fra Datatilsynet 

i 2001. I 2005 ble helseregisteret lovfestet som et av de sentrale helseregistrene. 

Lagring av data forutsetter at personvernet ivaretas. Registeret omfatter alt personell 

som er, eller har vært, tilknyttet Forsvaret. 

Registeret skal overvåke helsesituasjonen blant Forsvarets personell, og identifisere 

overhyppighet av sykdommer og risikofaktorer for sykdommer. Det skal også gi oversikt 

over skader og skadeårsaker. Der det er hensiktsmessig kan helseregisteret kobles 

opp mot andre offentlige registre. 

Registrering av helsedata og potensielt traumatiserende hendelser kan ses 

i sammen heng, og skal i økende grad brukes for å styrke kunnskapen og forskningen 

på området. Dokumentert sammenheng mellom hendelser og helse gir mulighet 

for tidlig inngripen, gjennom oppfølging av risikofaktorer, risikogrupper og 

enkelt personer. Forsvaret vil videreutvikle og anvende helseregisteret som fundament 

for dokumentasjon, oppfølging og forskning. 

Kommentarer til denne rapporten og forslag til neste års rapport kan sendes til 

Forsvarets helseregister. 

Kontakt: fsan.kontakt@mil.no 

FSAN, Forsvarets helseregister 

Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer 

www.forsvaret.no

Helse for stridsevne 2013 - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?