NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

8.Videre arbeid
Analyse og kontroll av snøputene har gitt en bredere forståelse av innkomne data. Det
har vært problemer med driften av putene og i enkelte tilfeller viser ikke putene riktig
vannekvivalent. Det er flere brukere av dataene internt og eksternt, og det er derfor
viktig at videre arbeid er rettet mot en sikrere drift av stasjonene. For sikrere drift og
kvalitet på dataene vil de manuelle kontrollrutinene ved snøputene i første omgang
kontinueres vinteren 1999/2000, men dette bør også foregå over et lengre
tidsperspektiv. I denne sammenheng vil det etter vinteren bli vurdert om enkelte puter
bør flyttes på grunn av at de ikke gjengir riktige vannekvivalent.
Det vil bli vurdert om det er andre målemetoder som kan være bedre, og om dette bør
testes ut (bl.a. måling ved deteksjon av kosmisk gammastråling).
Snøputene representerer kun et punkt i terrenget og det vil arbeides med å undersøke
hvordan snøputedata representerer arealverdier. Dette er meget viktig med tanke på
anvendelse av dataene. Manuelle snømålinger utført av regulanter vil i denne
sammenheng være viktige i analysene.
Snømodellen er implementert slik at den kan oppdateres automatisk hver dag. I dette
prosjektet ble det ikke mulig å teste ut modellresultatene, dermed er det klart at dette
bør gjøres. Videre ble kun ett hjelpeparametersett brukt for modellen. Her er det, som
vist tidligere, et forbedringspotensial i å variere nedbørskorreksjonen PK og maksimal
daggradsfaktor for smelting CXMAX. Videre arbeid med andre smeltefaktorer som
stråling og vind, og forbedret tidsoppløsning er også ønskelig. Ved bruk av
meteorologiske data for den foreslåtte normalperioden 1982-97, kan simulering lages
for denne perioden for hver av de 90 stasjonene. Dermed vil det være mulig å
operasjonelt sammenligne dagens verdier mot normalverdier, og dette vil kunne være
til ytterligere hjelp for bl. a. flomvarslingen. Dette arbeidet viser også at det er relativt
store avvik mellom modellresultater, snøputeregistreringer og kontrollmålinger i
smeltesesongen. Da dette er en viktig fase for flomvarslingen, bør våre simuleringer
og observasjoner i denne perioden studeres videre for om mulig forbedre disse.
Ved presentasjon av modellresultater ved interpolerte kart representeres ikke
variasjoner i snømagasinet som funksjon av f eks høyde over havet. En forbedring vil
være å fordele modellens inngangsvariable ved å redusere observerte meteorologiske
verdier til havnivå, interpolere disse data og deretter beregne fordelt nedbør og
temperatur etter en gitt prosedyre styrt av bl. a. høyde over havet. Modellen kunne
deretter oppdateres griddet. Her vil de lange snømåleseriene utført av NVE og
regulantene kunne gi et grunnlag for testing av resultatene fra en slik modell. Også de
lange massebalanseseriene fra breene vil her kunne brukes for testing av modellen i
de høyere fjellområder, hvor snødata er meget sjeldne.
44