NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

7.Konklusjon
Klimatiske faktorer har hatt innvirkning på verdiene fra snøputene, hvorav variasjoner
i lufttemperaturen rundt 0ºC har vært den viktigste. Det har blitt dannet is- og
skarelag i snøpakka og nær bakken, som har ført til trykkavlastning i snøen på puta og
dermed feil registreringer fra snøputa. I områder med tynt snødekke har hele
snøpakka blitt påvirket ved endringer i lufttemperaturen. Det oppstår videre
problemer i områder med store temperaturvariasjoner gjennom vinteren. Dette gjelder
putene Fjalestad, Hovden, Kyrkjestølane og Grasdalen. Kontrollmålingene og
puteverdiene viste relativt store avvik ved disse putene. Under forhold med store
endringer i snøpakka, trykkavlastning på puta og snømengder over ca 800 mm i
vannekvivalent ser det ut som om størrelsen på puta er for liten til å kunne gjengi
riktig vannekvivalent. Ellers har det ved 10 av putene gjennom vinteren vært tekniske
problemer med utstyret.
Under smeltesesongen er det store avvik mellom kontrollmålingene og puteverdiene.
Forskjellene kan skyldes en raskere drenering av vann fra puta, i forhold til området
rundt. Det er gjort få kontrollmålinger i denne perioden. Enkelte områder har vært
utsatt for vind. Snøen har enten blåst bort eller blitt akkumulert på puta. Dette gjelder
særlig putene i de høyereliggende områdene.
Vurderingen av samsvar mellom snøputene, kontrollmålingene og
snømodellsimuleringene viser relativt god overensstemmelse i
akkumulasjonsperioden. Her modelleres observert akkumulasjon bra. Feil
skilletemperatur for regn/snø gir upresis simulering periodevis.
Nedbørskorreksjonfaktoren variere en god del fra pute til pute og denne kan dermed
være vanskelig å estimere der detaljerte snømålinger eller snøputedata ikke er
tilgjengelig. Vind kan ved enkelte puter se ut til å føre til tilførsel eller avblåsing av
snø og kan dermed gi variasjoner på puta som ikke har med nedbør å gjøre. Smelting
viser seg vanskeligere å simulere. Videre samstemmer observasjoner fra enkelte puter
dårlig med kontrollmålingene i denne perioden. Maksimal smeltefaktor, CXMAX
viste seg å øke med økende høyde over havet, avtagende vegetasjon og til en viss
grad økende breddegrad.
Ved å følge utviklingen på snøputa fra time til time kan man si noe om når og
hvorvidt det foregår akkumulasjon eller smelting av snø i det høydenivået hvor puta
befinner seg. Dette er viktig for flomvarslingstjenesten og kan medvirke til å
identifisere områder der vannføringen vil få et bidrag fra snøsmeltingen. Når det
gjelder sammenligninger med normalverdier, kan snøputene være et betydelig
korrektiv til DNMIs snøakkumulasjonskart i smelteperioden og i år med unormalt
mye smelting i løpet av vintersesongen.
43