NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6.Vurdering <strong>av</strong> snøputene under<br />
ulikt klima og plassering<br />
I dette kapittelet vurderes snøputenes evne til å registrere endringer i snøens<br />
vannekvivalent gjennom vinteren og våren i lys <strong>av</strong> ulike lokale forhold. Vi ser både<br />
på forhold på bakken rundt putene (topografi, drenering, vegetasjon, ferdsel og<br />
bygninger) og klima/værforhold.<br />
6.1 Lokale forhold<br />
Det er flere lokale forhold som kan påvirke de innkomne dataene fra snøputene, slik<br />
som lokaltopografien rundt putene, drenering og underlaget ved puta, vegetasjon,<br />
bygninger og ferdsel i området. Dette kan føre til at putene ikke gjengir riktig<br />
vannekvivalent i forhold til området rundt. Plasseringen <strong>av</strong> puta i terrenget er derfor<br />
meget viktig.<br />
6.1.1 Topografi<br />
De fleste putene er plassert i relativt flatt eller litt skrånet terreng. Reimegrend er<br />
plassert på en bakkekant, og er derfor vindutsatt. Vinden vil sannsynligvis føre snøen<br />
bort fra puta til en ansamling nedenfor bakkekanten. Ved Grasdalen er terrenget<br />
ujevnt. Dette preger snøfordelingen i området, ved at snøen vil samle seg i senkninger<br />
i terrenget før resten <strong>av</strong> området blir dekket <strong>av</strong> snø.<br />
6.1.2 Drenering<br />
For å unngå vannansamling rundt puta og at den ikke fryser fast til islag ved bakken i<br />
perioder med vekslende mildvær og frost, er det viktig at det er god drenering rundt<br />
snøputa. Ved de fleste putene er det relativ god drenering og de ligger på et tørt<br />
område, bortsett fra Hovden. Puta lå i et flatt myrområde. Problemer med en slik<br />
plassering oppstår under snøsmelting. Snøsmeltingen kan føre til at myrmagasinet blir<br />
fullt og det blir oversvømmelse <strong>av</strong> puta. I februar og april 1998 førte en<br />
mildværsperiode til snøsmelting som gjorde at puta ble løftet opp og flyttet (Sorteberg<br />
1998). I løpet <strong>av</strong> vinteren 1999 var det flere mildværsperioder. Dette førte til smelting<br />
og frysing i bunnen <strong>av</strong> snøpakka. Vannet fra snøpakka har i dette området ikke hatt<br />
mulighet til å renne bort. På Sognefjellshytta og Fokstua er putene forhøyet i terrenget<br />
og dette gjør at det er god drenering under smelting, men snøen på putene er mer<br />
utsatt for vindeffekter.<br />
6.1.3 Vegetasjon<br />
Ved de fleste putene er det relativt l<strong>av</strong> vegetasjon og rundt enkelte puter er<br />
vegetasjonen preget <strong>av</strong> glissen bjørkeskog og småkratt (Fokstua, Bakko, Namsvatn,<br />
Storstilla, Maurhaugen, Tamokdalen, Fjalestad og Øvre Leirbotn). En slik vegetasjon<br />
40