NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

Tabell 5. Hovedoversikt over ulike forhold ved stasjonen under smeltingen.
Snøpute
Bra samsvar
pute-modell
Solinnstråling -
snøen smelter
raskere enn
modellert
Islag på puta
Modellen
overestimerer
smelting i
forhold til puta
Sognefjellhytta X
Fokstua
X
Brunkollen
X
Bakko X X
Groset
X
Fjalestad
X
Hovden X X
Duge
X
Kyrkjestølane
X
Grasdalen X X
Maurhaugen X
Namsvatn
X
Storstilla
X
Tamokdalen
X
Masi
X
Siccajavre
X
Øvre Leirbotn
X
Skippagura
X
Andel 8 av 18 7 av 18 2 av 18 3 av 18
For det meste viser takseringene høyere verdier enn putedataene. Sannsynligvis
skyldes dette en raskere drenering av vann fra puta enn i snøpakka der tetthetsprøven
er tatt. Likeledes kjenner en til at det under smeltingen foregår store endringer i
snødekket, og at dette er et komplekst system (Bengtsson 1982, Killingtveit og
Sælthun 1995). Det har også vært problemer med å få opp de nedre deler av sjiktet
med sørpe, noe som kan være årsaken til avvik mellom takseringen og puteverdiene i
denne perioden.
Resultater fra syv puter viser at snøen smelter raskere enn hva modellen viser. En
viktig årsak til dette antas å være solinnstråling. Innstrålingen er ikke direkte i
modellen, og dette kan være en viktig årsak til de store forskjellene. Kombinasjonen
av høy innstråling og gammel snø, som i stor grad vil absorbere innstrålingen, vil gi
høyere smelting enn det graddagsmodellen simulerer. Dette er fordi
graddagsmodellen bare simulerer snøsmelting som funksjon av lufttemperatur (f.eks.
Bengtsson 1976). Sannsynligvis gjelder dette særlig putene som ligger høyt over
havnivå eller nord i landet som Bakko, Groset, Kyrkjestølane, Masi, Siccajavre, Øvre
Leirbotn og Skippagurra. Her er det relativt sein snøsmelting og følgelig sterk
innstråling ved klare dager.
38