NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
grunn <strong>av</strong> oppfangningssvikt i nedbørsmåleren har ført til <strong>av</strong>vik mellom modellene og<br />
puteverdiene.<br />
Når det feilaktig ikke registreres endring i puteverdiene kaller vi dette metning. En<br />
årsak til metning kan være at det er dannet et is- eller skarelag over puten, slik at<br />
snøfall ikke registreres <strong>av</strong> puten. En annen forklaring kan være at ved snøfall kan det<br />
samtidig foregå vinddrift <strong>av</strong> snø fra puten, slik at snøfall ikke registreres <strong>av</strong> puta.<br />
Metning er kun observert på tre puter (Fokstua, Kyrkjestølane og Grasdalen).<br />
Modellene simulerer ikke slike forhold, og det er derfor her <strong>av</strong>vik mellom simulering<br />
og puteverdiene.<br />
Bruk <strong>av</strong> feil skilletemperatur, TX, har ført til at regn har blitt tolket som snø, eller<br />
motsatt. Når observert temperatur ligger i nærheten <strong>av</strong> TX, kan nedbøren komme<br />
både som regn og snø. Problemer og usikkerheter ved bestemmelse <strong>av</strong> TX er<br />
beskrevet <strong>av</strong> Skaugen (1998). På Fjalestad, Groset, Duge, Hovden og Maurhaugen<br />
førte sannsynligvis feil skilletemperatur ved det første snøfallet til overestimert<br />
akkumulasjon i modellen. Overestimering <strong>av</strong> akkumulasjon i modellene forplantet<br />
seg gjennom hele sesongen på bl.a. Fjalestad og Hovden.<br />
Den målte døgnmiddeltemperaturen beskriver ikke alltid temperaturen ved<br />
nedbørtilfellet. Et eksempel er passering <strong>av</strong> en kaldfront. Varmegrader i begynnelsen<br />
<strong>av</strong> døgnet og kuldegrader i slutten <strong>av</strong> døgnet kan gi en døgnmiddeltemperatur høyere<br />
enn skilletemperaturen. Selv om nedbøren har kommet som snø i slutten <strong>av</strong> døgnet,<br />
vil den bli simulert som regn. På Reimegrend, Storstilla og Masi har ikke modellene<br />
tatt med all snøen i begynnelsen vintersesongen, men har tolket nedbøren som regn.<br />
En annen årsak til at modellen feilestimerer akkumulasjon er feil<br />
døgnmiddeltemperatur. I tilfeller der temperaturmåleren og snøputa ikke ligger på<br />
samme sted, er det benyttet temperaturgradienter (TTGRAD, ved tørt vær og<br />
TVGRAD, ved fuktig vær) som beskriver temperatur<strong>av</strong>vik mellom målestedet for<br />
temperatur og snøputa. Dette temperatur<strong>av</strong>viket vil naturligvis variere en del og gi feil<br />
i beregnet døgnmiddeltemperatur ved snøputa. Spesielt vil disse feilene være store der<br />
høydeforskjellen mellom snøputa og temperatur-målestedet er stor. Ved Grasdalen<br />
viste observasjoner og puta at det ikke var snø 03.11. I dette tilfellet overestimerer<br />
modellen fordi regn er tolket som snø. Det må også tas i betraktning at det er stor<br />
forskjell i høyden på målestedet og DNMIs målestasjon, noe som har ført til at<br />
dataene er vanskelig å korrigere.<br />
5.2 Smelting<br />
Det er generelt godt samsvar mellom puteverdiene og modellene på slutten <strong>av</strong><br />
smeltesesongen ved åtte <strong>av</strong> putene. På stasjoner der resultatene viser mindre samsvar<br />
mellom modellene, manuelle snømålinger og puteverdiene skyldes dette ulike<br />
forhold, slik som ved tetthetsmåling, solinnstråling, rask drenering <strong>av</strong> vann fra puta,<br />
islag på puta og overestimert akkumulasjon fra vinteren. Tabell 5 gir en oversikt over<br />
resultatene og hvilke stasjoner dette gjelder. Snøputa Reimegrend er ikke tatt med i<br />
denne analysen, dette skyldes manglende data fra stasjonen.<br />
37