NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tabell 4. Hovedoversikt over ulike forhold ved stasjonen under akkumulasjonen (vinteren).<br />
Snøpute<br />
Bra samsvar<br />
pute-modell<br />
X<br />
Påvirkning<br />
<strong>av</strong> vind<br />
Påvirkning <strong>av</strong> isog/eller<br />
skarelag<br />
Regn feilsimulert<br />
som snø eller motsatt<br />
Sognefjellhytta<br />
Fokstua X X X<br />
Brunkollen<br />
X<br />
Bakko<br />
X<br />
Groset X X<br />
Fjalestad X X<br />
Hovden X X<br />
Duge X X X<br />
Reimegrend<br />
X<br />
Kyrkjestølane X X<br />
Grasdalen X X X<br />
Maurhaugen X X<br />
Namsvatn X X<br />
Storstilla X X X<br />
Tamokdalen<br />
X<br />
Masi X X<br />
Siccaj<strong>av</strong>re<br />
X<br />
Øvre Leirbotn X<br />
Skippagura<br />
X<br />
Andel 11 <strong>av</strong> 18 7 <strong>av</strong> 18 6 <strong>av</strong> 18 10 <strong>av</strong> 19<br />
I områder med vekslende lufttemperatur rundt 0ºC gjennom hele vinteren, er det<br />
dårlig samsvar mellom modellene, puteverdiene og takseringene i vinterperioden. Det<br />
er stadig veksling mellom regn, snø, smelting og gjenfrysing som fører til stadige<br />
endringer i snøpakka. Under slike forhold er det dannet is- og skarelag. Dette laget<br />
har ført til trykk<strong>av</strong>lastning på puta, ved at det ligger som en ”bro” over puta. Dette er<br />
et kjent problem i områder med temperaturendringer rundt 0ºC, og er tidligere<br />
beskrevet <strong>av</strong> bl.a. Furmyr m.fl. (1975), Osterhuber m.fl. (1998), Tollan (1970), Tveit<br />
(1971), Tveit (1975). Under slike forhold registreres ikke riktig vannekvivalent på<br />
snøputene, og det er følgelig vanskelig å simulere det som putene registrer. Det vil<br />
heller ikke være samsvar mellom vannekvivalent målt på puta og målt nær puta. Dette<br />
gjelder spesielt for putene Fjalestad, Hovden og Kyrkjestølane.<br />
Grasdalen er den puta som viser størst <strong>av</strong>vik mellom modell, snømålingene nær puta<br />
og puteverdiene. Verdiene fra manuell taksering tilsvarer her 165, 182, 210, 342 og<br />
542% <strong>av</strong> puteverdiene. Forskjellen mellom snøens vannekvivalent nær puta og<br />
registrerte <strong>av</strong> puta var store allerede ved første undersøkelse. Denne forskjellen øker<br />
utover sesongen. Sannsynligvis skyldes ikke dette bare feilmåling i manuelle<br />
snømålinger. Observasjoner viser at snøpakka var hardpakket, og hadde islag fra<br />
tredje taksering. Snøpakka var også tildels våt ved andre taksering og fram til siste<br />
måledag. Disse endringene i snøpakka har sannsynligvis påvirket puteverdiene ved<br />
35
Change language