NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste

4.Simulering med snømodell
Snømodellen ble først kalibrert for hver snøpute. Parameterverdiene ble vurdert med
tanke på forenklet kalibrering og etablering av parametersett for de synoptiske
meteorologiske stasjonene. Videre ble det for hver pute simulert daglige verdier for
perioden 1982-98. Dette gjorde det mulig å sammenligne snøutviklingen gjennom
vinteren 1998-99 med simulert minimum, maksimum og medianverdier. Resultatene
ble vurdert for forskjellige deler av Norge og sammenlignet med
snøakkumulasjonskartene fra DNMI. Nytteverdien av både snøputedata og
snømodellresultater i den operasjonelle flomvarslingen ble vurdert, og eksempler på
resultater fra modellen anvendt for 90 sanntidsoverførte meteorologiske stasjoner er
vist.
4.1 Kalibrering
Modellene ble kalibrert mot daglige snøputeobservasjoner av snøens vannekvivalent
som tidligere beskrevet.
De mest følsomme parametrene under kalibreringen viste seg å være nedbør- og
snøkorreksjons-faktorene (PK og SK), maksimal graddagsfaktor (CXMAX) og
skilletemperaturene for smelting og akkumulasjon (TS og TX). Minumum
graddagsfaktor (CXMIN), gjenfrysningskonstanten (CFR) og maksimal andel fritt
vann (CV) var mindre følsomme parametre. Det hadde som regel ubetydelige
konsekvenser for kalibrerings-resultatet å endre disse.
I enkelte tilfeller har det vært åpenbare feilregistreringer på snøputene og
kalibreringen er gjort mer som en tilpasning mot verdier fra snøtakseringene enn fra
snøputene (gjelder Bakko, Hovden og Grasdalen). I disse tilfellene har tilpasningen
vært manuell og det er gjort en helhetsvurdering av simuleringer kontra
snøputeobservasjoner og snøtakseringer for å finne det beste parametersettet.
4.2 Parameterutvalg
Et av målene med å kalibrere graddagsmodeller mot snøputedataene, har vært å finne
parametersett i graddagsmodellen som kan være gyldige for større områder. Dette vil
gjøre det mulig å simulere snømengder både i sann tid og som historiske serier for
hele landet ved bruk av nedbør og temperaturobservasjoner.
Utfra simuleringene fra de forskjellige putene er det klart at det har vært mulig å
oppnå omtrent like gode simuleringer med helt ulike parametersett. Dette indikerer at
modellen er overparametrisert. Målet må følgelig være å se hvilke parametre som kan
holdes konstant i rommet og hvilke som må varieres. En foreløpig vurdering av
parametrene i forhold til hvordan de har fungert under simuleringene og hvordan de
bør brukes i videre arbeid er gitt i tabell 2. Alle parameterverdiene er stilt opp i
Vedlegg B.
24