NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
NOSIT - utvikling av NVEs operasjonelle snøinformasjonstjeneste
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
+¡\GHPRK<br />
2500<br />
2400<br />
2300<br />
2200<br />
2100<br />
,' 1DYQ +¡\GH 2000<br />
2.382 Sognefjellhytta 1435 1900<br />
2.592 Fokstua 1000 1800<br />
8.5 Brunkollen 370 1700<br />
12.142 Bakko 1020 1600<br />
16.232 Groset 990 1500<br />
19.53 Fjalestad 330 1400<br />
21.6 Hovden 855 1300<br />
26.67 Duge 760 1200<br />
62.21 Reimegrend 595 1100<br />
73.11 Kyrkjestølane 1000 1000<br />
88.21 Grasdalen 935 900<br />
121.2 Maurhaugen 660 800<br />
139.4 Namsvatn 460 700<br />
164.12 Storstilla 565<br />
600<br />
196.6 Tamokdalen 230<br />
500<br />
212.10 Masi 272<br />
400<br />
212.23 Siccaj<strong>av</strong>re 385<br />
300<br />
213.7 Øvre Leirbotn 190<br />
200<br />
234.9 Skippagura 35<br />
100<br />
0<br />
<br />
Figur 1. <strong>NVEs</strong> snøputer vinteren 1998-99 (se Vedlegg A for informasjon om hver enkelt snøpute).<br />
2.3 Snømodell<br />
For å simulere <strong>utvikling</strong>en <strong>av</strong> snøens vannekvivalent på putene er det kalibrert en<br />
enkel modell for hver pute. Modellen er i prinsippet den samme som inngår i HBVmodellens<br />
snørutine (Bergstrøm 1992). Andre modeller er utviklet for simulering <strong>av</strong><br />
snøsmelting (f. eks. Førland m.fl. 1996), men HBV-modellen er den modellen som<br />
brukes mest til simulering <strong>av</strong> <strong>av</strong>løp i Norge og benyttes i <strong>NVEs</strong> operative<br />
flomvarslingstjeneste. Da denne modellen har et meget beskjedent kr<strong>av</strong> til antall<br />
inngangsparametere ble den brukt i dette arbeidet. Snømodellen simulerer<br />
akkumulering <strong>av</strong> snø på grunnlag <strong>av</strong> nedbør- og temperaturmålinger. Smelting <strong>av</strong> snø,<br />
samt gjenfrysing, simuleres på bakgrunn <strong>av</strong> observert lufttemperatur som i en<br />
graddagsmodell. Tidsoppløsningen er døgn.<br />
11