RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk

forhåpninger til at strålingsdata skal kunne brukes til vannekvivalentsberegninger. Avviket mellom
snøpute og stråling kan også skyldes trykkavlastninger på snøputen.
NVE tar sikte på å gjøre en grundigere analyse av dataene for å se om de kan brukes til
sanntidskartlegging av SWE i Norge. Det er ikke søkt om tillatelse fra Statens strålevern til bruk av
data til dette formålet.
5.6 Teststasjon 73.11 Kyrkjestølane/ Filefjell
snøforskningsstasjon
Snøstasjonen på Filefjell, Kyrkjestølane, har vært historisk viktig for NVE, med den første norske
snøputen, og et omfattende arbeid gjort under den internasjonale hydrologiske dekaden (1965-1974).
Som følge av at NVE har hatt problemer med flere av snøputene sine, og ønsket et sted å kunne teste
nytt utstyr, ble det i 2009 besluttet å bygge ut stasjonen på Filefjell. Snømaksimum på Filefjell ligger
på gjennomsnittlig 400 mm. Ideelt sett ønsket vi en teststasjon med store snømengder og hyppige
skarelag. På Kyrkjestølane er ikke snøpakken spesielt stor, men beliggenheten på værskillet (vær og
vindutsatt) gjør at det ofte dannes skarelag. Vi håper derfor kunne se snøbroeffekter og hvordan de
ulike instrumente håndterer dette. Et mål for stasjonen er å kunne måle på småskalavariabilitet i
vannekvivalent. Det var også ønskelig å bruke stasjonen til validering av snømodeller. I tillegg ble
stasjonen valgt som forskningsstasjon ettersom den er lett å komme til både fra Førde (som bygger opp
skredkompetansesenter) og Oslo (hvor tyngden av snø- og felthydrologene sitter).
Bilde 38: Kyrkjestølane etter oppgradering august 2010. Med klokken fra venstre: nedbørsmåler, Møen 2525-snøvekt
med NVE2009-snøpute oppå, mast med snødyp og pyranometer, 25m 2 snøpute (den ene delen med plate på), Campbell
Sci gammasensor (utenfor gjerdet), rund snøpute type NVE1997 og Sommer SSG snøvekt.
82