RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
RAPPOR T Evaluering av NVE sitt snøstasjonsnettverk
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3.2 Snødypsensor<br />
<strong>NVE</strong> monterer nå som standard snødypsensor ved alle snøputer. Ved eldre installasjoner hvor dette<br />
ikke har vært gjort, har slike i hovedsak blitt ettermontert. Pr. 2011 er alle sensorene <strong>av</strong> typen<br />
Campbell SR50 i ulike utg<strong>av</strong>er (SR50, SR50A, SR50At). Følgende vurdering ble gjort i 2006<br />
(Seierstad 2006):<br />
”Snøputen viser vannekvivalenten (SWE) til enhver tid. Generelt sett vil kurven stige utover<br />
vinteren og synke til null relativt raskt når det blir varmegrader i luften. Det vil ikke skje noen<br />
endring i SWE (m) med det samme det blir mildvær. Snøpakken vil holde på vannet relativt lenge –<br />
til hele snøpakken er homogen og fuktig. I denne perioden vil man ikke se noen endring i verdiene<br />
fra snøputen, men snødybden vil likevel synke. For å kunne følge med på omdanningen <strong>av</strong><br />
snøen/<strong>av</strong>smelting/<strong>av</strong>renning, er det god hjelp i å ha en snødybdesensor i tillegg til snøputen. Ved å<br />
følge med på den og lufttemperaturen, kan man registrere tidspunktet for når snødekke er<br />
homogent og forvente smelting og <strong>av</strong>renning i nærmeste fremtid. Dette er viktig informasjon både<br />
for kraftprodusenter og med tanke på flomvarsling.<br />
Bruk <strong>av</strong> snødybdesensor gir god informasjon dersom verdiene på puta varierer mye og er<br />
vanskelige å tolke. Verdiene fra dybdesensoren kan gi indikasjoner på om det er noe galt med<br />
trykksensor etc. eller om variasjonene er reelle.”<br />
<strong>NVE</strong> monterer der det er mulig, snødypsensoren rett over snøputa. Dette gjøres for å få<br />
sammenlignbare snødyp- og vannekvivalentsdata.<br />
Vi har hatt noen problemer med selve sensor-membranet på enkelte <strong>av</strong> snødypsensorene, og dette<br />
må ansees som en svakhet med denne sensormodellen. Leverandrøren selger reparasjonssett til<br />
dette formålet. Selv om selve reparasjonen <strong>av</strong> sensoren er enkel, og i prinsippet kan gjøres i felt,<br />
kan det være arbeidskrevende å demontere sensoren fra masten. Det er antatt å være fuktighet og<br />
ising som er primærårsaken til feilen. Ved montering <strong>av</strong> skjerm rundt sensorhodet håper vi at dette<br />
problemet skal minske og monterer nå dette som standard.<br />
Snødypsensorer basert på ultralyd vil være påvirket <strong>av</strong> lufttemperaturen. <strong>NVE</strong>s første 10<br />
snødypsensorer var uten temperaturkorrigering. Dette gir en usikkerhet på flere titalls centimeter i<br />
de mest ekstreme tilfellene. Fra 2010 har vi derfor gått over til sensorer med innebygget<br />
temperaturkorrigering der vi monterer nye sensorer. Der vi har eldre sensorer, gjøres korrigeringen<br />
direkte i dataloggeren basert på lufttemperatursensoren på stedet, eller korrigeringen gjøres<br />
automatisk i databasen (Hydra-II) når målingene hentes ut. Korrigeringen som gjøres i databasen<br />
kan også utføres på historiske data dersom det finnes lufttemperatur for samme periode. Se også<br />
kapittel 7.1.1 Kontroll <strong>av</strong> parameter 2002: snødjupsensor.<br />
3.3 Lufttemperatursensor<br />
<strong>NVE</strong> monterer lufttemperatursensorer som standard på snøstasjonene for å ha bedre oversikt over<br />
hvorvidt smelting og snølegging kan finne sted. Det brukes PT-100 sensorer (±0.1°C) i<br />
strålingsbeskytter montert så høyt at de står snøfritt gjennom sesongen. Det har ikke vært<br />
problemer med noen <strong>av</strong> sensorene.<br />
61