Meldinger og varsler fra met.no - NVE

Om ekstremvær og
ekstremnebør på Vestlandet
Fagseminar Loen 2. okt. 2012
Geir Ottar Fagerlid
geirof@met.no, Vervarslinga på Vestlandet

Varsel om ekstreme værforhold
Formål: Sikre liv og verdier
Entydig, enkel og sikker kommunikasjon
Sendes ved:
• Sterk storm - 30 m/s eller mer
• Stormflo, evt. med høye bølger
• Store nedbørmengder
• Snøskredfare i store områder
Meteorologisk institutt met.no

Gangen i ekstremvervarsla
• Fase A: Melding om muleg ekstremvær
Melding om auka overvaking før muleg ekstremver som kan nå
met.no sitt ansvarsområde.
• Fase B: Varsel sendes 0 – 48 timer før
ekstremver ventast å inntreffe
Korttidsvarsel, oppdaterast minst kvar 6. time. Hendinga får
eit navn. Kvitteringsplikt.
• Fase C: Uveret pågår
Varsel blir sendt so ofte sit. tilseier, minst kvar 6. time.
Kvitteringsplikt.
• Fase D: Uveret over Kvitteringsplikt.
Verhendinga får navn etter ei førehandsdefinert liste
Meteorologisk institutt met.no

Ekstremværvarsling i Norge startet etter nyttårsorkanen
1. jan. 1992
Skadeomfang ca. 2 milliarder. Størst skader i Møre og Romsdal og
Nordfjord. Strømforsyning falt ut i store områder.
Middelvind på 46 m/s (orkan>33 m/s) og kast på 62 m/s ble målt
på Svinøy og Skalmen fyr. Sterkeste storm i Norge på 1900-tallet.
Meteorologisk institutt met.no

Start Nyttårsorkanen
Lavtrykk 1000 hPa ved Newfoundland 31.12.91 kl. 00 Utc
Orkan hos oss 30 timer seinare ⇨ kjappe
beslutningar må bli tatt av meteorolog! Dagmar
hadde mange fellestrekk.
Meteorologisk institutt met.no

Vinteren 2004/2005 var preget av hyppige og kraftige stormer. De tre
stormene Gudrun, Hårek og Inga kom i løpet av mindre enn en uke i januar.
”Inga”12. jan. 2005.Kombinasjon av høy vannstand, sterk
storm og høye bølger. Som ved Dagmar!
Varsel sendt minst 2 døgn i forkant
Meteorologisk institutt met.no

Stormen ”Inga” 12. til 13. jan. 2005
Kombinasjon høy vannstand og høye bølger
Bilde fra Bryggen i Bergen (Fra Wikimedia Commons. Opphav: met.no)
Meteorologisk institutt met.no

Ekstremvær julen 2011.
• Cato 25.12: vannstand (bølger)
• Dagmar 25.12: vind-vannstand-bølger
• Nedbør 26.12: nedbør-ras/lokal flom
Meteorologisk institutt met.no

Dagmar sammenlignet med
Nyttårsorkanen
• Lavtrykksbane
• Vindstyrke
Meteorologisk institutt met.no

Lavtrykksbaner: Rød linje Nyttårsorkanen, grønn linje Dagmar. Possisjon/tidspunkt er markert hver
6 time med lufttrykket i lavtrykksenteret. Bakgrunnsanalyse fra Nyttårsorkanen 01.01.1992 kl 00z.
Meteorologisk institutt met.no

Maksimal målt middelvind / og vindkast i m/s under Nyttårsorkanen
og Dagmar for noen flyplasser. (Dagmar til høyre)
• Sandane: 18/51 29/43
• Vigra: 36/55 32/44
• Molde: - /54 30/40
• Ørland: 37/49 29/37
• Værnes: 30/37 29/40
Meteorologisk institutt met.no

De 4 sterkeste stormene på stasjoner med sammenlignbare
observasjoner:
• Dato Vigra: Ørland:
• 1.1.1992 36/55 37/49
• Dagmar 32/44 29/37
• 22.12.1988 29/42 27/35
• 5.12.1979 27/ - 28/31
Meteorologisk institutt met.no

Kraften vinden utøver mot en vertikal flate
er proporsjonal med kvadratet av
vindhastigheita, dvs. v 2 . Fart 30 m/s vs 60
m/s: 30 2 =900, 60 2 =3600, dvs. dobling av
vindfart gjev firedobling av krafta.
Meteorologisk institutt met.no

Nedbør
Sammenhengende
nedbør eller front-
nedbør
Byger eller
konvektiv nedbør
Meteorologisk institutt met.no

Bygenedbør eller konvektiv nedbør
• Kjennetegnes av store lokale forskjeller.
• Tordenvær Voss/Myrkdalen 23.7.2006
Jordras og skader på veger og bygninger
• Siv. ing. Ingvald Midtun målte nedbøren til
88 mm på 90 min. ved Myrkdalsvatnet i
Vinje. (Vossevangen fikk 0,1mm)
• Kun en gang målt mer nedbør (kjendt) i
løpet av 90 min. Da falt det 100 mm i
Folldal den 27. juni 1935
• Intens småskala nedbør kan være
vanskelig å ta for modellene. Dvs. kort
beredskapstid!
Meteorologisk institutt met.no

Meteorologisk institutt met.no

Første ekstremværvarsel nedbør: ”Kristin” 14. sept. 2005
24 timers akkumulert nedbør fra ECMWF-modell,
Område og kvantitet for nedbør meget bra!
Meteorologisk institutt met.no

Meteorologisk institutt met.no

Loke
Meteorologisk institutt met.no

Frontnedbør. Nedbørintensitet under ”Loke” 14.-15. nov.
2005. Vedvarende regn i 12timer med 10 til 15 mm per time
gir ekstremvær.
Beredskapstid vanligvis ca. 24 timer.
Precipitation intensity
each column represents 10 min. intervals
measured on the roof at Geofysical institute, Bergen.
The measured amount is 118,6mm (18-18 utc) on the roof,
at the official rain gauge at the lawn about 40m lower it was 134,8mm.
The precipitation intensity of the warm front is about 6mm/hour (23-04lt),
There is a slight pause a little behind the warm front (04lt),
and then about 10mm/hour in the warm sector (05 - 10 lt).
The cold front passed between 18 and 19 lt.
Meteorologisk institutt met.no

Snøskred:
Vi sender skredvarsel ved kategori 4 og 5; stor og meget stor
snøskredfare.
Ekstremvarsel ved meget stor snøskredfare i et større område
Snøskred i Odda søndag
morgen 17. jan. 1993
Fra ”Kvit terror”
Jan Gravdal og
Kai-Inge Melkeraaen
Tendens: større sannsynlighet
for skred; jord- og snøskred
Foto Kai-Inge Melkeraaen
Meteorologisk institutt met.no

Situasjoner med stor sannsynlighet for
naturlig utløste snøskred
• Stort snøfall. Deretter en lang vindfull periode
⇒ ujevn snøfordeling. Skavler. Flakskred.
Lenge kaldt (slik som sist førjulsvinter):
⇒ danning av glidesjikt (rim eller begerkrystaller)
⇒ elver og bekkefar islagte
• Et påfølgende snøfall på minst 25 cm i løpet
av ett døgn vil gi sannsynlighet for skred
• Blir det mer enn 50 cm i løpet av ett døgn, vil
det gi svært ustabile forhold og meget stor
sannsynlighet for skred
• Væromslag med regn høyt til fjells
Meteorologisk institutt met.no

OBS-varsel!
• Legges ut på yr.no
• Oppdateres hver 12. time
• Varsel om
-Snøskredfare
-Skogbrannfare
-Høy vannstand
-Ising på skip
-Vanskelige kjøreforhold
-Flom (fra NVE) Ny!
OBS! Varsel om store
nedbørmengder er
innbakt i selve
varselteksten,
Sendes som OBS-varsel,
Meteorologisk institutt met.no

Meteorologisk institutt met.no

Det brukast eit 21x21 gitter rundt kvart punkt.
-70-persentilen for området gjev grunnlag for
symbolberekninga.
-90-persentilen gjev maks-verdien for nedbørsøyla i
meteogrammet.
-50-persentilen gjev min-verdien for nedbørsøyla i
meteogrammet.
-I tillegg reduserast maksøylene til maks 10,3mm/t og
forskjellen mellom min og maks søylene kan ikkje
overstige 7,3mm/t.
Meteorologisk institutt met.no

Estimert havstigning for Norskekkysten
fram mot år 2100. ref. klimaavd.met.no
Meteorologisk institutt met.no

Ring meteorologen for meir info
Meteorologen i Bergen,
Meteorologisk institutt, Vervarslinga på
Vestlandet
tlf. 55236600
Takk for oppmerksomheita!
Meteorologisk institutt met.no